Om Jungfrauenadler-våpenet ovenfor (først brukt i det holstenske av slektene de Plone og Luscus [Schele]): se NB 7. – Mere generelt om nærværende nettside: Her kommer først og fremst Vibeke Kruse-oversikter, dernest genealogiene «Schele i Hannover», «- i Lüneburg», «- i Kiel» og, etterhvert, diverse genealogier «Schele» i middelalderen – i MINDEN, PADERBORN, OSNABRÜCK (på 11-1400-tallet); i LÜNEBURG og HANNOVER (i senmiddelalderen) – osv. – fx. i POMMERN, men da svært så sent i senmiddelalderen (<<eller mere presist: i såkalt «Tidlig moderne tid»: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Renessanse_og_reformasjon_i_Europa>>), og delvis basert på en artikkel av Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr»: se NB 5! Og VIKTIG: DA DENNE NETTSIDE/DETTE VEDLEGG ER UNDER ARBEID – eller snarere: i en tidlig fase av sin utvikling, kan det inntil videre, men også senere, være nyttig å lese – som en INNLEDNING til nærværende nettside – FORORD i det andre vedlegget kalt «Maktens Genealogi» samt hele spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» – KLIKK HÉR:⤵️
Se videre den tidlig avdøde GYLDENLØVES biografi hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve; se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag! Følgende portrett av Christian Gyldenløve (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_Gyldenløve,_greve_af_Samsøe.jpg#mw-jump-to-license) er «efter Hyacinthe Rigaud [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hyacinthe_Rigaud]. Fra Danmarks Adels Aarbog»):
VEDLEGG I av 22/4-18 (og senere): Lenke til «HiddenGenealogyRevealed/Skjult genealogi avdekket»: genealogiene Burenius/Darre/Hausmann/Krag/Moltke/Pape/Spend etc., 1. del (Scheel-relatert genealogi) – KLIKK HÉR:⤵️
https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/.
VEDLEGG II av 25/4-18 (og senere): Lenke til «SkjultGenealogiAvdekket/avdekkes»: VIBEKE KRUSE-genealogi (forberedende) og artikkelen «Christian Kruse» – og genealogiene Aubert/Butenschön/Lasson/Rosenkrantz/Scheel etc., 2. del – KLIKK HER: ⤵️ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
I dette andre vedlegget finnes altså artikkelen «Christian Kruse» med en lang og innholdsrik litteraturliste, altså etter FORORD og INNLEDNING, men før den første av de egentlige genealogiene, «Aubert». Noe nytt som er kommet til f.o.m. dette 3. vedlegget er forøvrig, at diverse NB’er 1, 2, 3 osv., som finnes rundt omkring qua siterte eller gjengitte tekster mellom plusstegn, ikke er merkert som de vanlige NB’er (•••#NB 1), men slik: °°°#NB 1 (2, 3 osv.) – og dette for å minske risikoen for leseren til å bli forvirret og glemme, at de siterte NB’er er nettopp dét. Altså: siterte NB’er markert med dette sammensatte tegn °°°# foran seg, «tilhører» egentlig det «overordnede» NB markert på vanlig måte: •••#NB 1, 2, 3 osv.! (Håper dessuten snart å kunne fjerne denne parentes, men først igår, den 7. des. 2021, oppdaget jeg, at illustrasjonene ikke er blitt midtstillet på pc’n. Som vanlig har jeg foretrukket å skrive på min iPhone, og dér har jeg forstørret illustrasjonene til uvedkommende skrift forsvant fra illustrasjonenes kanter. Da trodde jeg at alt så greit ut, også på pc, inntil jeg altså så, at uvedkommende skrift – på «uryddig vis» – stadig finnes på sidene av illustrasjonene på pc-versjonen! Har nå gjort avtale med en dataekspert, som vil vise meg hvordan jeg skal midtstille alle illustrasjoner. Men det kan stadig ta tid før vi får møtt hverandre i disse koronatider. Men håper alt vil være presentabelt – på riktig måte snart.)
DEL I • VIBEKE KRUSE:
•••#NB 1: Som nevnt i spissartikkelen «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» under NB 18B, videreføres dette NB hér. For å få med de nødvendige lenker derfra, gjengis på dette sted den del av dette NB, som finnes i forkant av de tre kongeportretter – av Ch. II, Fr. I og Ch. III – dér (og – som vanlig – er det lett reviderte sitat satt mellom to plusstegn istedenfor anførselstegn; dessuten er det nyttig å være oppmerksom på, at når jeg tidligere har markert ekstra lange parenteser slik: «(<<…>>)», vil på nærværende nettside også visse setninger innenfor KLAMMER av og til bli brukt på denne måten, altså slik: «[<<…>>]», og igjen gjøres dette for at leseren derved, forhåpentligvis, vil ha lettere for å kunne skjelne hvor ekstra lange og/eller kompliserte sitater/gjengivelser begynner og slutter): +Se https://www.alt-bramstedt.de/die-besitzer-des-bramstedter-gutes-schlosses! Og i lys av den gule, grønne og blå stamtavle i WOLFGANG PRANGES avklarende, ja, banebrytende artikkel – se: https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt – kan så denne høyst interessante artikkel av Klaus BIEL leses: https://www.alt-bramstedt.de/klaus-biel-paechter-der-glashuette-auf-flur-ohle-huetten-ksp-kaltenkirchen-an-schmalfelder-au! Herfra siteres (fete typer ved A.S.): «1543, 20.02. 3) beurkundet König Christian III. von Dänemark in Rendsburg, daß vor ihm Jürgen I. Voigt, des verstorbenen Dirick zu Bramstedt Sohn, mit seinem Beistand, den Brüdern Goske und Peter von Alefeldte und dem Bürgermeister der Stadt Flensburg Frantz Holste [<<~1531 Marina Paysen, hvis søster NN Paysen ~ Georg Beyer {1524-88}, hertugelig råd: se NB 5 her ovenfor samt {denne sannsynligvis korrekte nettside} https://www.geni.com/people/Georg-Beyer/6000000003771077838, hvis ektefeller dog IKKE overensstemmer med dem, som oppføres under III.8.c. {eller snarere: under «f.» markert med et spørsmålstegn} hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/richertzsf.pdf!!>>] als seinen verwandten [!!] Freunden in Gegenwart des Caspar Fuchs (seinem Stiefvater) bekannt hat, alles väterliche und mütterliche Erbe, das ihm in den beiden von seinem Vater und seiner Stiefmutter (Elisabeth *Koep) [<<datter av Johann d. Ä. KOEP {KOPES} {+ Hamburg 1560], kjøpmann i Hamburg, Ältermann, 1527 Jurat an St. Petri, 1533-42 Flandernfahrer, 1556 Leichnamsgeschworener, og Geske {Ramen?} og altså en søster av Anna KRUSES ektemann Johann der Jüngere Koep {+ Hbg. før 1565}, «…nahm über Lübeck (dort vertreten durch seinen ‘Gesellen’ Garlev Langenbeck) am Ostseehandel teil»: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Brandt:1954!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ahasver_von_Brandt. Brandt:1954 {som ikke nevnes i Wik.artikkelen} = «Waren und Geldhandel um 1560, aus dem Geschäftsbuch des Lübecker Maklers Steffen Molhusen» {se https://vlga.de/file/zvlga_34_1954.pdf}, i: Zeitschrift des Vereins für Lübeckische Geschichte, XXXIV {1954}, s. 45-57. {Se kort omtale av artikkelen her under «Notizen» – https://www.jstor.org/stable/20727904?seq=1 – og bemerk, at samme år, i 1954, utkom i Hamburg H. Kellenbenz’ banebrytende avhandling «Unternehmerkräfte im Hamburger Portugal- und Spanienhandel 1590-1625»}>>] gemachten Abteilungen ausgesagt war, von Caspar Fuchs und dessen Frau, einst Dirichs von Bramstedt Witwe, erhalten zu haben und auf weitere Ansprüche zu verzichten. (ABRECHNUNG am 24.Geburtstag = Erlangung Volljährigkeit *1519)
Zeugen: Gossigk und Peter von Ahlefeldt [<<brødre av Povl v. Ahlefeldt til Oregaard: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31765&tree=2‼️>>], Frantz Holstein [<<se https://familienshistorier.files.wordpress.com/2016/01/Joachim-Holste-1540-1571.pdf samt GETHERS tavle VI på s. 314 {Frantz HOLSTES mor, Tale Wulff, var en søster av mag. Conrad Wulff, rådmann i Kiel 1538-53, borgermester 1554-60, hvis hustru Tale Hargens: se genealogi «Schele i Kiel» samt https://www.adelby.com/html/nfbaump13758.htm og – særlig – det andre vedleggets FORORD, NB E7} og https://www.myheritage.no/names/frantz_marquardssen%20holst‼️>>]. Ankündigung des königlichen Siegels und der Pitschier der Zeugen.» (<<Se også STAMMFOLGE «von der Wettering» [og jfr. genealogi «Løwencron (Piper)», fx. III.1.d. Brigitte Jebsen ~ 1636 i Sønderborg med Johann Steuermann, rådsherre i Sønderborg, amtsforvalter!]: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf!>>) Det hører vel også med her, at Poul Enemark i sin anmeldelse av Knud GETHERS rikt illustrerte og godt kildebelagte «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Et bidrag til Sønderjyllands personalhistorie.» 1-2 (1986-87) (se https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37494/39621), i de tre siste avsnittene drøfter nettopp Markvard Holste og Taleke Wulffs familie, men på en måte, som fører til den konklusjon, at kvaliteten på Gethers forskning er høy – samt at heller ikke Enemark setter spørsmålstegn ved, at Frantz Holste var gift med Marine PAYENS!! Skjønt: problemet Georg BEYER (1524-88), hertugelig råd og gift med Marines søster NN PAYENS, gjenstår som uavklart. Se dog http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F464&tree=00! Om her kan foreligge en forveksling med Georg Beyer d. y.? Eller kanskje heller: at aktuelle alternative genealogi er feil? Jeg, for min del, klarer ikke å avgjøre eller løse dette problemet. Men kan allikevel ikke slippe unna genealogi «BEYER»: For nettopp hér finnes egentlig også innlemmet genealogi «SYLMS (SILLEM, SELMER)» – med overgang til genealogi «VIBEKE KRUSE» – og genealogi «BEYER/FAUST» – med overgang til genealogi «SCHEEL(E)»!! Se nemlig http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F446&tree=00! Og se http://www.valentiner.com/familygroup.php?familyID=F441&tree=00! Se dessuten http://genwiki.genealogy.net/Sillem!!+ Med utgangspunkt i dette viktige parti av NB 18B (se gjerne dette i sin helhet!), kan det etableres – eller bedre: foreligger det allerede – forbindelse til ikke bare genealogiene «Schele i Hamburg» og «Løwencron (Piper)», men også til genealogiene «Schele i Kiel», «Schele til Herrenhausen» og «Vibeke Kruse»!!
•••#NB 2: Følgende opplysninger og lenker er hentet fra spissartikkelen «Var fru Brüggemann…» osv., det 5. NB like ovenfor portrettet av Christian Beyer (lett revidert og her satt mellom er par plusstegn istedenfor anførselstegn): +…som sagt: gullsmeden Otto Langemach (se https://www.geni.com/people/Otto-Langemach/6000000005930372886) var en bror av Johann Langemach, som i 1623 ble gift med Anna Wessling! Og for igjen å ta opp tråden Wessling/Thomingius: Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis under TILLEGG 3: Utenriksminister Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 7. og 8. NB, da nemlig Kunigunde THOMINGIUS’ søster, Magdalena Thomingius (Thoming) (1572 Leipzig-) (se http://www.genealogicum.de/familygroup.php?familyID=F5833&tree=Genealogicum), ble gift i 1590 med Paul Franckenstein (+ 26. mars 1593 Leipzig), rådsherre i Leipzig, sønn av dr. jur. Paul FRANCKENSTEIN (1530 Pegau-7. jan. 1587 Leipzig) (se https://gedbas.genealogy.net/person/show/1268498224), borgermester i Leipzig, og (~ 1561) Anna Pistoris født Distelmeyer (ca. 1529 Leipzig – jan. 1595, begr. 21. jan.) og mor til Anna Franckenstein (<<~ 1° i 1586 med dr. jur. Christoph Reiche og ~ 2° i 1594 med Andreas Goldbech: se spissartikkelen under NB 5 TILLEGG!>>) og til brødrene Paul III og Christian Franckenstein (o. 1593-1637, en angivelse, som ikke kan være helt riktig, da han døde den 13. januar 1633!), jurist og adv. i Leipzig, som sistnevnte ble gift 1. gang med Christina Volckmar (1602-33 Leipzig) (<<datter av Nicolaus III VOLCKMAR [1573-1602], vinhandler og fra 1597 borger [og eiendomsbesitter] i Leipzig, og [~ 1594] «Jungfrau» Marie Rot(h)haupt [1570-1602 Leipzig]: se her nedenfor under NB 2A [!!] og se under «V Gregor Volckmar d. Ä.» ~ Catharina Kueffner og dette ektepars sønn Nicolaus III VOLCKMAR [og datter Marg. Volckmar ~ Caspar Werner] hér: https://www.zeitlebenszeiten.de/html/volckmar.html!>>) Denne Christina Frankenstein født VOLCKMAR (<<svigermor: Magdalena Thomingius, hvis søster Kunigunde [Cunigunda] Thoming[ius] ~ prof. i Leipzig og kurfyrstelig sachsisk råd B. C. Wessling [+ 1606 i Leipzig] [se https://www.geni.com/people/Balthasar-Caspar-Wessling/6000000078452375236
!]>>), var en søster av Catharina Volckmar, som ble gift 2. gang i 1625 med Joachim v. Anckelmann, hvis mor, Catrine Moller, var en datter av Johann MOLLER og 1. hustru Anne Oldehorst: se https://www.genealogieonline.nl/de/west-europese-adel/I197951.php; se også https://www.geni.com/people/Franz-Oldehorst/6000000022855135534! Og den eldste sønnen, Christian Friedrich Franckenstein (1621 Leipzig-79 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Franckenstein), historiker, ble gift 1. gang i 1650 i Halle med Magdalena Grosse (1619 Leipzig-59 sst.), datter av Gottfried GROSSE (1591 Leipzig-1637) (<<se biografi over Magdalene GROSSES bror, bokhandler Johann Grosse, hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz24036.html>>) og Margaretha Mayer (1597 Leipzig-1661 sst.), datter av Friedrich MAYER (1570 Leipzig-1637 sst.), borgermester i Leipzig, og Magdalena, en datter av kurfyrst Augusts livlege Simon Simonius (o. 1522 Lucca-1602): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Simonius. Og denne Margaretha MAYERS bror, Jacob Mayer (1610 Leipzig-83 sst.), ble i 1634 gift med Catharina Elisabeth Griebe (1616 Leipzig-84 sst.), en datter av Jacob GRIEBE d. J. (og 2. hustru Elisabeth Holzmüller), som var en sønn av Jacob GRIEBE (1541 Leipzig-1601 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Griebe), 1591 «Baumeister» i Leipzig, 1598 borgermester, og (~ 1568) Katharina Cracow (o. 1552/59-Freiberg 1599), en datter av Georg CRACOW (1525 Stettin-75 Leipzig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Cracow), jurist og statsmann, og (~ 1549) 1. hustru Sara Bugenhagen (1525 Wittenberg-), datter av reformatoren Johannes BUGENHAGEN (1485 Wollin-1558 Wittenberg): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Bugenhagen! Portrett (olje på tre [Öl auf Holz]) av Johannes Bugenhagen ved Lucas Cranach d. Ä. 1537, Lutherhaus Wittenberg (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Lucas_Cranach_(I)_-_Johannes_Bugenhagen.jpg#mw-jump-to-license):
2. gang ble statsmannen Georg CRACOW gift i 1566 med Christine Funke, datter av myntmester FUNKE i Schneeberg og Kunigunde Renbald og altså en søster av Barbara Funcke, som ble gift med den kurfyrstelige «Rentkammermeister» Hans Harrer (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer; se også https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Harrer,_Hans; og se endelig her nedenfor under NB 2D! Forøvrig finnes det to tyske leksikonartikler – biografier – om Harrer og Thomingius her nedenfor under NB 10 i forbindelse med korrigerende bemerkning til den dér gjengitte genealogiske oversikt «Rosenberg» I: så se dér – også om slektene Strassburger og Mieg!>>); og av Maria Funcke, som ble gift med den i spissartikkelen omtalte Leipzig-borgermester Jacob Hoppe gen. Thomingius, hvis datter Kunigunde (Cunigunda) Thoming ble gift med prof. Wessling (Weßling), hvis datterdatter (se https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581) ble gift med Hans v. Fölckersahm, hvis datter ble gift med vollmester i København Joachim Scheel: se https://www.geni.com/people/Margaretha-Catharina-von-Fölckersahm/6000000001504816859!! Denne THOMINGIUS/FRANCKENSTEIN/VOLCKMAR-genealogi kan også sees i «Maktens Genealogi», nærmere bestemt i det andre vedleggets FORORD, hvor den også fortsettes: så se videre dér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!+ (Fortsettes; – og her kommer også en genealogisk oversikt «Leipzig»!) Christina Franckenstein og Catharina Anckelmann hadde også søsteren Sabina Volckmar (1598-1634), som ble gift i 1615 med Polycarpus Leyser (1586-1633) (mor: Elisabeth Cranach!) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Polykarp_Leyser_II.), hvis portrett ved ukjent (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Datei:Polycarp_Leyser_II.JPG) er gjengitt hér:
Polykarp LEYSER II (1586-1633) og Sabine Volckmar (1598-1634) hadde bl.a. en sønn, Friedrich Wilhelm Leyser (1622 Leipzig-1691 Magdeburg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Leyser_(Prediger)), «Oberdomprediger» i Magdeburg, som var gift med Christina Margarethe Malsius (1631-81), datter av kansleren Simon MALSIUS (1623 von Malschen) i Magdeburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Simon_Malsius!!) (~ 1° Anna Koppen, som døde 17. mai 1625 i Oldenburg, en rådsherredatter av Torgau) og 2. hustru (~ 1626 i Torgau) Anna Maria Stisser (1605–1668), datter av den magdeburgiske kansler Kilian Stisser (1562–1620) og mor til Sabine Elisabeth Leyser, som ble gift med Caspar Theophil Bierling, lege i Magdeburg, hvis sønn, Friedrich Wilhelm Bierling (1676 Magdeburg-1728 Rinteln) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Bierling), teolog og kritisk historiker, ble gift i 1702 med Anne Christine Sophie Eggerding, hvis datter Wilhelmine Charlotte Marie Bierling ble gift i 1726 med den i 1743 avdøde overinspektør på Breitenburg Johann Ludwig Wibel: se REIMERS/WIBEL/MOLTKE/SCHEEL-genealogi her nedenfor under NB 7!! Se også om Sabine VOLCKMARS sønn i Danmark – Michael Leyser (Lyser) – i DBL hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Michael_Lyser; se også om Michael LYSER og denne provinsialmedicus for Møn, Lolland og Falsters familieforhold i «Maktens Genealogi», nærmere bestemt i dette andre vedleggs FORORD, under det samme portrett av faren, Polykarp II Leyser, som nettopp her er gjengitt; og se dessuten https://books.google.no/books?id=5z8bAAAAYAAJ&lpg=PA86&ots=AZIT33LFmY&dq=polycarpus%20Leyser%20(1586-&hl=no&pg=PA86#v=onepage&q=polycarpus%20Leyser%20(1586-&f=true).
Og se enda mere om disse ekteskap i litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 9. NB!! Se videre: «DAT SLECHTBOK», s. 6f hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf!! Se også https://www.academia.edu/28122122/Joachim_Moller_gründet_ein_Geschlecht_Erinnerungsräume_im_Hamburg_des_16_Jahrhunderts_in_Hengerer_Mark_Hg_Macht_und_Memoria_Begräbniskultur_europäischer_Oberschichten_in_der_Frühen_Neuzeit_Köln_Weimar_Wien_2005; se dessuten: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09ausz.pdf! Altså: Johann Moller (vom Hirsch) (1529-90) (se https://www.geni.com/people/Johann-Moller-vom-Hirsch/6000000035804271115) var en sønn av Joachim MOLLER (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Moller_der_Ältere!) og Anna Nigel og med sin 1. hustru Anna Oldehorst ble han svigerfar til Caspar I Anckelmann (1548-1615), rådsherre i Hamburg, som hadde vært gift – fra 1580 – med Alheit v. Bergen, som døde allerede i 1581, og som ble gift en 3. gang i Hamburg i 1598 med Margaretha Esich (<<1578 Hbg.-1620: skjønt hun døde visst i 1640 [?] iflg. kortbiografisk opptegnelse over «Oberalte» # 79 hér: https://historisches-hamburg.de/hamhis/data/img/Texte%20der%20Schueler/2012_13/Oberalte/Oberalte%20Gesamt.docx>>). Denne Marg. ESICH var en datter av Eberhard ESICH (ca. 1550-1616 Hbg.), rådmann i Hamburg, og hustru født Delmenhorst; men etter sitt første, barnløse ekteskap, ble altså Caspar I ANCKELMANN gift i 1582 med Catrine Moller, hvis sønn, Joachim von Anckelmann (1582 Hamburg-1641 Leipzig) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anckelmann_(Familie)), kjøpmann og rådsherre i Leipzig, ble gift 1. gang i 1613 i Leipzig med Catharina Lebzelter (1594 Leipzig-1624 sst.) og 2. gang i 1625 i Leipzig med Catharina Volckmar (1596 Leipzig-1642 sst.), enke etter (~ 1613) Wolfgang Lebzelter (1592-1622), en sønn av Wolfgang I LEBZELTER (omkring 1565-1622), 1600 rådsherre (senator) i Leipzig samt «Bauherr (Aedilis)» sst., en stilling, som raget opp straks etter borgermesterstillingen, og hustru (~ 1587 [i Nürnberg?]) Catharina Röhle, hvis mor het Felicitas König. Denne yngre Wolfgang Lebzelter (født i 1592) var således en bror av den Catharina Lebzelter, som Catharina Volckmars ektemann, Joachim v. Anckelmann, hadde blitt enkemann etter! Catharina Volckmar ble bl.a. mor til Sabina Elisabeth Anckelmann (1633 Leipzig-), som ble gift med den sachsiske statsmannen August Carpzov (1612 Colditz-83 Coburg), kansler etc.: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_Carpzov! Og kanskje enda mere interessant: Joachim von ANCKELMANNS helsøster, Catrina Anckelmann, ble gift i 1610 med Hermann Wetken (+ 1629), domherre i Hamburg!! Men nå er det i SLECHTBOK ved Michael Kohlhaas en merkelig eller ihvertfall upresis henvisning ved dette ekteskap: «(möglw. Sohn von Johann Wetken, s. u. E. Teil 2b, S. 9)», for Teil 2b finnes på s. 12! Og dessuten – hvilket er det viktige – er det neppe her snakk om «muligvis» en sønn av Johann Wetken: ifølge Buek, som nemlig helt uproblematisk (tydeligvis!) og utvetydig oppfører domherren Hermann Wetken i sin bok om borgermestere på s. 70 som den første, vel eldste sønnen til senator Johann WETKEN (+ 11. okt. 1616) (se https://books.google.no/books?id=DBlAAQAAIAAJ&lpg=PA51&ots=AbgaodEBvN&dq=joachim%20vom%20kampe%20b%C3%BCrgermeister&hl=no&pg=PA70#v=onepage&q&f=true), om hvem forøvrig Buek skriver på s. 70 (fete typer ved A.S.): «Der Bürgermeister war dreimal verheiratet, 1) mit Margaretha, Tochter des Domherrn Kilian Fuchs [<<hvis bror Casper Fuchs til Bramstedt, domprost i Hamburg 1540-60: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Caspar_Fuchs samt spissartikkelen, det 18. NB hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/; og •••#VIKTIG: I sin eksellente artikkel «Entstehung und innerer Aufbau des Gutes Bramstedt» {se atter https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt} i Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Band 81 {1966}, s. 121-175, viser Wolfgang Prange (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Prange; se også denne korte artikkel i dansk Wikipedia: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Prange>>) til to viktige kilder av 1564 og 1566 i note 84 på s. 144 {fete typer ved A.S.}: «Caspars Bruder Kilian Fuchs wird 1564 und 1566 als Hamburger Domherr genannt (LAS, Urk. 3, Nr 209, 223)»!!>>], 2) mit Maria, Tochter des Bürgermeisters Joachim vom Kampe [ikke «von Kampen»!], 3) mit Elisabeth, Tochter des Senators Diedrich von Eitzen. — Seine Kinder waren: [s 70f:] 1) Hermann, der Domherr wurde und Catharina, Tochter des Senators Caspar Anckelmann heirathete. Von seinen Söhnen wurde Johann Caspar Licentiat, von den Töchtern heirathete Elisabeth den Bürgermeister Schlebusch [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Schlebusch], Margaretha den Oberalten Otto Sillem [se https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10018718?page=124].» Altså sies det klinkende klart: «Seine Kinder waren:» osv.!
Her må det ikke forveksles med en senere Catharina Anckelmann, som også ble gift med en Hermann Wetken: se denne nettside ved HACKMANN: https://www.geni.com/people/Caspar-Anckelmann/6000000028585319092! Her hevder Elimar Heinrich Fritz Hackmann, at Catharina Anckelmann (1595 Hbg.-1629 sst.) ble gift med Hermann Wetken (+ 1712!), hvilket ikke er en trykkfeil, da Hackmann presiserer, at han «stiftete die Wetkensche Armenschule», og dette bekreftes av Johannes Gesschen: «Johann Winkler und die Hamburgische Kirche in seiner Zeit (1684–1705) …» av 1861, at «Hermann Wetken vermachte 1703 [!], 3. mai in seinem Testament … zu einer Armenschule»: se https://books.google.no/books?id=8805AAAAcAAJ&lpg=PA253&ots=T31Y6dUsC5&dq=hermann%20wetken%20(%2B%201712)%2C%20stiftete%20die%20wetkensche%20armenschule&hl=no&pg=PA253#v=onepage&q=hermann%20wetken%20(+%201712),%20stiftete%20die%20wetkensche%20armenschule&f=true! Men i tillegg anfører Hackmann denne i 1712 avdøde Hermann Wetken i sin nettside av – «Last Updated» – 22. august 2020 (nettsiden er besøkt den 5. des. 2021) (se https://www.geni.com/people/Hermann-Wetken/6000000035865035291), som en sønn av «Jurat» Wilhad WETKEN og Margarethe Schulte. Nå har jeg allerede over lang tid, ja, gang på gang blitt lettere irritert og oppgitt, for å si det mildt, over HACKMANNS GENi-sider, for vel er de ofte interessante og korrekte, men nesten bestandig: når jeg – på grunnlag av den genealogiske innsikt jeg etterhvert har fått – har forventet, at en Schele skulle dukke opp, har han eller hun allikevel ikke gjort dét, nei, det har virket som om denne slekt Schele – stort sett – ikke har eksistert for Hackmann, hvorfor han dessverre også unngår all INTERESSANT – fx. VIBEKE KRUSE-genealogi, for å si det sånn! På den annen side bør nok ikke jeg trekke en forhastet slutning hva gjelder Elimar Heinrich Fritz Hackmanns intensjoner! På grunnlag av s. 70 i Bueks bok om de borgermestere i Hamburg, kunne det riktignok ha vært fristende å hevde, at i hvert fall er det bare villedende tøv å trekke frem denne ikke bare anakronistiske, men også fullstendig malplasserte fattighus-velgjører Hermann Wetken (~ 1° Anna Diercksen [Sillem skriver: Dierquens]) som Catharina Anckelmanns ektemann. Hvilket også følger av denne W. Sillems grunnleggende WETKEN-artikkel, som er i full overenstemmelse med BUEKS notater: se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Wetken!! Men nå er det i det siste avsnittet på s. 15 at Buek skriver uttrykkelig om den i 1712 avdøde Hermann Wetken (nemlig under omtalen av borgermester «5. J o h a n n W e t k e n, M.» på s. 14f; fete typer ved A.S.): «Der Bürgermeister hatte zwei Brüder: Hermann, der 1535 Oberalter wurde und 1546 starb und Wilhad. Dieser verheirathete sich mit Elsabe Gödersen und hatte sechs Kinder, von denen J o h a n n 1547 Ratsherr wurde und 1559 am 16. November starb. Sein Bruder Wilhad, Jurat an Nicolai, heirathete [1583!] Margaretha, Tochter von Erasmus Schulte. Sein Sohn Hermann heirathete zuerst Anna Diercksen [!] und dann Catharina Anckelmann [!!] und starb 1712, nachdem er 1703 durch ein Vermächtniß von Bco&[se det korrekte tegn i utsnittet her nedenfor straks!]20,000, die, bey den Hütten [og som forklart på annet sted, oversetter jeg Bueks NYANSERTE bruk av tødler på samme, dessverre kunnskapsløse måte, fx. over u alltid ü, aldri û etc., da jeg mangler flere av disse spesialtegn, som Buek så ofte benytter seg av; og heller ikke kjenner jeg til den nøyaktige betydning av alle disse tegnene] belegene Wetkensche Armenschule gestiftet hatte, welche 1723 errichtet wurde.» Osv.! Men her gjengis også hele s. 15 først, ikke minst for å kunne få med denne viktige historiske hendelse: «Er und Senator Otto Bremer empfingen Bugenhagen, als dieser am 9. Oktober 1528 in Hamburg eintraf und als der katolisch gesinnte Bürgermeister von Holten resignirte, folgte ihm der eifrig lutherisch denkende Wetken, der sich die Verhandlungen mit den Geistlichen sehr angelegen seyn ließ. Um so betrübender war es, daß der wackere Bürgermeister schon im Jahre 1533 verstandesschwach wurde und sich von den Geschäften zurückziehen mußte. Er starb 1538 am 26. Februar.» Se om den første Johann WETKEN (+ 1538) her, som qua borgermester i Hamburg sa JA til reformasjonen: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Wetken!
Det er altså min genealogiske helt Buek selv som er kilden til den opplysning hos Hackmann, som jeg her innledningsvis kalte villedende!! Jeg må innrømme, at man kan bli forvirret – både av Hackmanns óg av Bueks to sett av opplysninger om Catharina Anckelmann ~ Hermann Wetken! Men av kronologiske grunner synes det åpenbart å måtte dreie seg om to forskjellige Catharina’er; og dén Catharina eller Catherina – eller snarere: CATRINA – Anckelmann, som hér er av interesse, datteren til Casper I ANCKELMANN og (~ 1582!) Catrine Moller (vom Hirsch), hun ble gift i 1610 med Hermann Wetken (+ 1629), domherre i Hamburg!! Og derfor må jeg ALLIKEVEL FASTHOLDE MIN MENING OM, AT HACKMANN KOMMER MED GROVT VILLEDENDE OPPLYSNINGER, OG DETTE SÅ SENT SOM DEN 22. AUGUST 2020, for den i 1712 avdøde Hermann Wetken er naturligvis IKKE identisk med dén Hermann Wetken, som var gift med Catherina (Catrina!) Anckelmann (1595 Hbg.-1629 sst.)! Se https://www.geni.com/people/Catherina-Wetken/6000000035865442870 ( denne nettside ved Hackmann av 10. april 2018 er besøkt den 5. des. 2021); han kobler – hvilket – kronologisk betraktet – er innlysende! – feil CATHERINA (CATRINA ETC.) til fattigskole-velgjøreren, da HENNES – den «eldre», i 1595 fødte Catrina Anckelmanns – EKTEMANN var dén Hermann Wetken, som døde i 1629 som domherre i Hamburg (se atter SLECHTBOK, øverst på s. 7, hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf), en sønn av Johann WETKEN (ikke Wilhad!) – og antagelig dennes 1. hustru Margaretha Fuchs!! (<<I SLECHTBOK finnes det altså ikke et snev av den feiltolkning av forholdene, som først oppstår ved HACKMANNS utlegning. Men Michael Kohlhhaas’ tilføyelse om den «muligvise» [jfr. https://www.dwds.de/wb/möglicherweise] nærmere bestemmelse av denne Hermann Wetkens far, finner jeg ubegripelig og/eller UNØDVENDIG i lys av Bueks genealogiske utredning. Det skulle ikke være påkrevet å så noen som helst slags tvil her, ihvertfall ikke uten å forklare hvorfor. Det éneste problematiske i denne sammenheng er vel snarere å avgjøre hvem som var domherren Hermann WETKENS mor!>>) Altså finner jeg ingen grunn til å betvile Bueks bestemte oppfatning av, at domherren Hermann Wetken var en sønn av den tre ganger gifte Johann WETKEN (+ 1616). Og dennes sønn, Johann Wetken (domherrens bror), ble født ca. 1584, for på s. 70 skriver Buek (fete typer stadig ved A.S.): «2) J o h a n n wurde 1624 Bürgercapitain, 1626 an das Niedergericht gewählt, 1627 Kämmereibürger, 1628 Oberalter, 1641 Senator und starb 1643, 59 Jahr alt. Er war verheirathet 1) mit Sophia, Tochter von Jürgen von Pein [og søster av Anna v. Pein, som ble gift i 1611 med Wolder Schele!], 2) mit Gertrud, Tochter des Oberalten Vincent von Spreckelsen [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vincent_von_Spreckelsen], Wittwe von Diederich von Holten, 3) mit Catharina, Tochter des Senators Reinhold Walrave.» Catharina WALRAVES søster, Marg. Walrawe (+ 1636), ble i 1616 gift med Nicolaus von der Fechte (1582-1650) (mor: Anna v. Wowern!), som ble gift 2. gang i 1640 med Elisabeth Wetken, enke etter Barthold Beckmann! Og søstrene WALRAVES mor var Cecilia Grote, datter av borgermester (1580) Paul GROTE (1527-84) og kanskje 1. hustru Cec. Huge, datter av Evert HUGE og Gesche v. Spreckelsen, men mere sannsynlig 2. hustru (~ 1562), Anna v. Vogeden, enke etter Hans Hanses! Borgermester GROTE var en sønn av Paul Grote (den eldre), som også var borgermester i Hamburg, og Gertrud v. der Hude. Og Cec. HUGES søster, Marg. Huge, var gift med Hinrich Tamm (1518-81) (~ 2° Anna Schele!), hvis datter, Susanna Tamm (o. 1562-90), ble gift i 1585 med Paul Grote (1563-90), sønn av den senere borgermester Paul GROTE og 2. hustru Anna v. Vogeden!! – Og Johann WETKEN hadde, ifølge Buek, 7 barn, som alle ble gift, og barnet oppført som nr. 6, datteren «Elisabeth heirathete Joachim Beckmann», er visst av det 3. ekteskapet med Elis. v. Eitzen: se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Wetken/6000000018202854039! (<<Merk at denne og tilknyttede nettsider ikke viser noen av de mange barna til Johann WETKEN! [Og borgermester Johann WETKENS 3. hustru Elisabeth v. Eitzen hevdes å være en datter av Dirich v. EITZEN, borgermester, og ikke Gertrud Hackmann – men Magdalena v. Schoenfeld: kommer tilbake til dette!] Merk også, at Elis. Beckmann født WETKENS sønn, Johann Beckmann, ble gift med Anna Elisabeth Schele [1650-] [se https://www.geni.com/people/Anna-Elisabeth-Schele/6000000148095095833], datter av Martin SCHELE [mor: Anna v. Peine!] og Caecilia Sillem, datter av Johann SILLEM [mor: Ursula Moller {vom Stern und Adlersklau}] [se https://www.geni.com/people/Johann-Sillem/6000000088760165414] og Cecilis Schrötteringk [1584-1654] [mor: Anna Marg. Cec. Hartiges]. Og Johann SILLEMS far, Jacob Sillem [se https://www.geni.com/people/Jacob-Sillem/6000000088762519023], amtmann i Ritzebüttel, senator, var ikke bare gift med Ursula Moller, men også med Margaretha Rentzel [!] og Anna Rheder: se NB 4!>>) Se C.F. Scheels to SCHELE I HAMBURG-oversikter hér (den avdluttende, andre oversikten vises 2 ganger, her øverst en versjon med mine mange håndskrevne tilføyelser):
Se oversikten her ovenfor nesten nederst i venstre hjørne: Benedict d. J. KOEP og (~ 1654) Catharina Burdorphs datter Catharina Koep («Jgf. Catharina Koops») (1660-89) ~ 1678 Jürgen von Lengerke (1649-92), 1691 «Bancobürger» i Hamburg (~ 2° i 1690 med Elisabeth Lammermann [+ 1723], datter av borgermester LAMMERMANN og Anna Bochstede samt ~ 2° i 1694 med Peter Westermann), hvis 1) sønn Peter v. Lengerke (1678-1729) ~ 1° i 1703 med Jgf. (Jungfrau) Maria Elis. Fürsen (+ 1704), datter av mag. Caspar Theodor FÜRSEN (1646 Bremen-84 Hbg.), predikant ved St. Petri i Hamburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 8. og 11. NB (!!); ~ 2° med Jgf. Elis. Catharina v. Holten, datter av Theodor v. HOLTEN og mor til Anna Margarethe v. Lengerke (1718-) ~ 1737 Michael Wilkens. Og hvis 2) datter Elsabe v. Lengerke (1683-1753) ~ 1700 Johann Behrmann (1674-1744), «Oberalter» og kjøpmann, «Leichnamsgeschworener» ved St. Katharinen i Hamburg: se «STAMMMFOLGE LENGERKE» i Hamburg under VI.1. på s. 7 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf!
Men tilbake til den 3 ganger gifte borgermester Johann WETKEN: hans to sønner, Hermann og Johann, oppført som nr. 1 og 2, er det vanskelig å vite om de var av det 2. eller 1. ekteskap? Om man følger Kohlhaas’ gjengivelse av Mollers «Slechtbok»!! For dette hadde jo passet godt, at ihvertfall domherren Hermann Wetken var av det 1. ekteskapet, nemlig som en dattersønn av domherren i Hamburg Kilian FUCHS! Og ser man etter i Mollers egen slektsbok, så blir det tydelig at Kohlhhaas uten et ord – han, som kommer med en stor mengde tilleggsopplysninger til Mollers tekst! – har utelatt Mollers egne ord om at begge sønner, BÅDE HERMANN OG JOHANN, VAR AV DET FØRSTE EKTESKAPET MED MARG. FUCHS: se originalen på s. 52 lagt ut på nettet ved Düsseldorf Universitet hér: https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/2573697!!
_-_Johannes_Bugenhagen.jpg#mw-jump-to-license){kind=link}
•••#NB 2A: Mere om borgermester Hermann WETKEN (1522-95) under NB 3; – men hér først mere om de ANCKELMANNS – og slektene v. Fullen og v. Münchhausen! Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Statz_Friedrich_von_Fullen! I Gebhard von Lenthe og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» (1976), s. 162, sies Sophie Margarethe v. Münchhausen (+ 1647), arvedatter til Renzelfelde, datter av Statius v. MÜNCHHAUSEN og Agnesa v. Ripperda (<<hvis FAR, Hermann v. RIPPERDA, var brødrene v. SCHELES svoger; og hvis SØSTER, Judith v. Ripperda, ble gift i 1692 med Fr. v. Bar, arveherre til Schlangenburg, en sønn av Derk v. BAR og Elisabeth v. RIPPERDA, hvis søstre ~ brødrene v. SCHELE!!
Se ref. 2 hentet fra den tyske Wikipedia-artikkelen «Schele» [hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele], som nemig = lenke til FAHNES SCHELE-tavler {stadig brukbare – bortsett fra én trykkfeil: kommer tilbake til denne}: «A. Fahne: Geschichte der Westphälischen Geschlechter, Stammtafel Schele, S. 348f [2]»!!>>) å ha blitt gift i Bückeburg den 20. oktober 1635 med Friedrich v. Fulde (!) (Dratheim 1592-Eystrup 1664), (kurs. skr. og fete typer ved A.S.:) «Erbsasse zu Eystrup, Hzl. braunschw.-lüneb.Schatzrat, Drost zu Steyerberg, Pfandinh. z. Wölpe u. Steyerberg (seine I. Ehe: Drakenburg 1. 6. 1619 Anna v. R e d e n, * Hameln 12. 12. 1580, + … 18. 6. 1626 i. Kindbett, T.d. Ernst v. R. auf Hameln [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_von_Reden!!], Hzgl. braunschw.lüneb. Statthalter i. Celle, u.d. Armgard v. Rottorf)»!! (Han hadde 1. gang blitt gift i 1555 med Agnes von der Malsburg; og i 1566 giftet han seg med Armgard v. Rottorf.) Følgende portrett av Ernst v. REDEN er malt av Ludger tom Ring d.J.(se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ludger_tom_Ring_the_Younger); se også https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Ernst_von_Reden.jpg#mw-jump-to-license:
(<<Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ripperda_(Adelsgeschlecht)! Se dessuten [kommer]!>>) Og ekteparet Fr. v. FULLEN (v. FULDE) og Sophie Margarethe v. MÜNCHHAUSENS sønn, Stats Friedrich v. Fullen, ble gift den 20. juni 1660 med Anna Catharina von Anckelmann (1631-82) (se https://www.geni.com/people/Anna-von-Fullen/6000000035865812821), som eide godset Markkleeberg (<<og hvis mor var Catharina Volckmar, datter av Nicolaus VOLCKMAR og Marie Rot[h]haupt: se NB 2 innledningsvis!>>), og som hadde vært gift 1. gang med Johann Jacob Metzner (28. juli 1600 Leipzig-), allerede 2 ganger enkemann – nemlig etter (~ 1° 1636) Florentine Eulenau, datter av borgermester i Leipzig Christian EULENAU, og etter (~ 2° 1640) Blandine Cramer von Clausbruch, datter av den kjente storkjøpmann Heinrich von CLAUSBRUCH genannt CRAMER (Cramer v. Clausbruch) (1515-1599) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Cramer_von_Clausbruch), og senere også selv borgermester i Leipzig: se s. 102 (= nettside 34 av 47) og s. 103 hér: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/A-II-20060111.pdf! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Liste_der_Bürgermeister_der_Stadt_Leipzig! S. 102 (fete typer ved A.S.): «Metzner wurde an 28. Juli 1600 in Leipzig als Sohn des Heinrich Metzner, Bürgermeister in Naumburg und dessen Frau Elisabeth, Tochter des dortigen Bürgermeister Thomas Hofmann, geboren. Sein Vatersvater Andreas Metzner war dänischer Münzmeister in Kopenhagen, seine Vatersmutter, dessen Ehefrau Anna, war die Tochter des Lüneburger Handelsmanns Heinrich Crüger (Krüger). Seine Großeltern mütterlicherseits waren der erwähnte Bürgermeister Thomas Hoffmann und dessen Ehefrau Christina, Tochter des Merseburgischen Rats Jacob Töpffer. Metzner studierte seit 1618 in Jena, seit 1620 in Leipzig der Rechte. 1621 besuchte er den Bruder seines Vaters Leonhard Metzner (+ 1630), der deutscher Kanzleidirektor in Kopenhagen war.» Se http://runeberg.org/dbl/11/0265.html! Se dessuten litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgaard:2005, særlig det 4. NB!! Og se genealogi «Irgens», selve stamtavlen under: «Elisabeth Cathrine Winecke (15. nov. 1684-1735 [iflg. Sommer og Bobé død 1770!]) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), 1712 til sin død amtmann over Vordingborg amt (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], en datter av Claus LAURIDSEN LIIME og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian Müller (1638-1720) (~1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Dalgård:2005, hvor MÜLLERS studier på Breitenburg sammen med Ch. RANTZAU omtales, og hvor lenke til art. om MÜLLER finnes, og hvor også myntmesteren på mynten i Haderslev 1590-93, Andreas Metzner, omtales. Denne myntmester var far til Ch. IV’styske kansler i Glückstadt (Dalgårds bok av 2005 heter jo «Kanslere og Kancellier især ‘tyske’ i Danmark og Holsten hen imod Enevælden»!), dr. Leonhard METZNER von SALHAUSEN (1571-1629, evt. 1630 [evt. begravet i 1630]), som allerede qua sekretær i kanselliet (fra 1602) ble gift i 1603 med Lisbeth Hess, (+ senest 1630), en datter av storkjøpmann og borgermester i Kbh. Marcus HESS: se mere om dennes familieforhold ovenfor (i det 1. vedlegget) i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Jessen:1857-59 (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/)!(Fortsettes!) Her kan også bemerkes, at ca. 6 år før Johann Jacob Metzner (se lenken ovenfor til «borgermestere i Leipzig»!) var Sigismund Finckelthaus borgermester i Leipzig (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Sigismund_Finckelthaus), en halvbror av Laurentius Finckelthaus i Lübeck (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Laurentius_Finckelthaus), hvis «Nachfolger als erster Syndikus in Lübeck wurde Martinus Nordanus», og som temmelig sikkert er identisk med dr. Lorenz Diederich Finckelthaus, «Prosyndicus» i Lübeck , som ble svigerfar til dr. Johann Schönbach (1572 Lübeck-1635), senior ved domkapitlet i Slesvig, nemlig ved sin datter, Regina Finckelthaus(en) (født i Lepzig; + 1652), som atter ble mor til bl.a. Magdalena Schönbach (1612 Slesvig-30/3 1679 København), som ble gift med Theodor Lente til Sarlhausen: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Theodor_Lente!! Se også Georg Reimer: «Aus der älteren Geschichte des Gutes Sarlhusen», s. 91-102 – og særlig «Sarlhusen wird Lehnsgut (1651)» på s. 99 (= 113 av 128) hér: http://www.heimatverband-steinburg.de/fileadmin/bilder/Arbeit/Steinburger_Jahrbuch/Archiv/Heimatverband_Steinburg_-_Steinburger_Jahrbuch_1959.pdf! Men se først og fremst – om både Sarlhausen (og Meezen i Steinburg – heller ikke langt unna Bramstedt!) og SCHÖNBACH/LENTE-genealogi etc.! – i det andre vedleggets FORORD, hele det viktige NB B3 hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!!
•••#NB 2B: Men nå var ovennevnte – i NB 2A – Friedrich v. FULLEN (Drantum 1592-Eystrup 25. okt. 1663) (<<~ 1° Anna v. Rheden [+ 1626]; ~ 2° Margaretha Sophia v. Münchhausen [+ 1647]>>) en sønn av Friedrich v. Fullen sen. (før 1580-) og Agnes v. Langen (+ 1587): se atter http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/A-II-20060111.pdf, men denne gang på s. 107, note 629! Og Agnes v. LANGEN var en datter av Assche v. Langen (1507-[79?]) (og [~ 1539] Anna v. Korff-Schmising [Smisingh] [1525-]), hvis søster, Adelheid (Alheidis) v. Langen (1504-55), ble gift med Johann v. Münchhausen (+ 1553), en sønn av Liborius (Börries) v. MÜNCHHAUSEN (+ 1516; begr. i Kloster Oberkirchen), «1467 die Gf. v. Schaumburg belehnen Borries, Johanns Sohn, mit den Grundhof zu Hülsede u. einem Hof zu Ostendorf (StArch.Bückeburg, Dep.3 GR 88 Nr 3)», herre til Apelern (<<~ 1° Anna v. Stedern, datter av Ludolf v. STEDERN og NN v. Tossem [hvis mor var en v. Ahlden: se https://www.geni.com/people/Anna-von-Tossem/6000000010309179662!]: se https://worldconnect.rootsweb.com/trees/174370/I15126/-/ahnentafel; se dessuten i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DanmarksAdelsAarbog:1950 [DAA «HÖCKEN», det 11. og 13 NB hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!!>>) og 2. hustru NN Vogt, datter av rådsherren i Minden (!) «Ludolf» VOGT og enke etter Johannes Garssen, borger i Minden – ifølge Gebhard von Lenthe og Hans Mahrenholtz: «Stammtafeln der Familie von Münchhausen», Teil II, Textband av 1976, s. 41 og s. 42 note 1, som samtidig, antar jeg, er den benyttede kilde til flere nettsider (Graf v. Poliers og andres; – fete typer ved A.S.): «In der 21 Convolute umfassenden hdschriftl. [håndskriftlige/-skrevne] Sammlung von J. H. Jung (Landesbibl. Hannover Mscr. XXIII, 1161) befindet sich eine, in der 2. Hälfte d. 16. Jhdts. vom Domherren u. Genealogen Asche v. Heimburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heimburg_(Adelsgeschlecht)] verfaßte Stammtafel, welche die Nachkommenschaft d. Börries v. Münchhausen (= 71), + 1516, aus seinen beiden Ehen, darstellt. Zu der zweiten Eheschließung des Börries hat Heimburg eine Anmerkung in lateinischer Sprache hinzugefügt, die in deutscher Übersetzung folgendermaßen lautet: Liborius v. Münchhausen, der in hohem Alter seine (erste) Ehefrau Anna v. Stedern verloren hatte, wollte keine junge Frau u. auch keine aus seinem Stande wieder heiraten, wohl aber eine Frau, die ihn in seinem Alter betreuen sollte. Daher heiratete er die Witwe des Mindener Bürgers Johannes Garssen, eine Tochter d. Mindener Ratsherrn Ludolf Vogt, die bereits bejahrt war u. für unfruchtbar gehalten wurde. Diese gebar ihm jedoch noch einen Sohn u. eine Tochter, nämlich Johann, der d. Schwester d. Johann v. Langen heiratete u. Ilse, die Johann Post bekam.» (Fortsettes!!) Nå kan det jo tenkes, at her foreligger en forveksling – fra den latinske til den tyske tekst – av RUDOLF med LUDOLF!? I denne forbindelse kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Aust:1930, det 1. NB, som her gjengis i sin helhet mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Ovennevnte Benedictus Schelen må utvilsom være Benedict Schele (+ i Hamburg før 1577), som siden 1556 var i besittelse av «ein Haus am Hopfen Markt bei der Holsbrücke [se https://inklupedia.de/wiki/Holzbrücke_(Hamburg)], das seine Ehefrau ihm zubrachte». Og han var før 1556 blitt gift med Margaretha Statius (+ Hbg. mellom 1583 og 89), «Miterbin ihrer kinderlosen Schwester Anna … die ein Erbe in der Wallstraße hinterließ.» Og søsteren Anna Statius var gift med Barthold Bull (<<jfr. Preuschhof:1998/2016, hvor omtale finnes av en viss Rudolf Bull[e] [ca. 1543-etter 1610], som ble gift i 1576 med Margrethe Cothmann, datter av Johann [Hans] COTHMANN fra Lemgo, stifter av den mindenske gren av slekten Cothmann i ekteskap med Catrina v. Bücken, og som selv var rådsherre i nettopp Minden, sønn av Franz BULL[E] og [~ ca. 1540 i Herford!] Anna Vagedes [Vaged], datter av Rudolf Vogt, borgermester i Minden, og 1. hustru Ilse Bredemeyer: ane # 107 i følgende artikkel: https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/txt/beitrwff-16251.pdf!>>); og begge disse søstre STATIUS’ foreldre var Hinrich STATIUS (STATIES) (+ i Hbg. før 1556), kjøpmann i Hbg., «1537Jurat an St. Nikolai», 1541 Englandfarer, og Gesche von dem Brocke (Broke). Som også hadde en sønn, Benedict Schele d.y., samt flere døtre: Margaretha Schele (~ Warner Meier); Engelborg Schele (~ Herman van Bergen); Anna Schele (~ Jasper [Caspar] Brascken [hvis hustru evt. var en datter av Benedict Schele d.y.!]; og Elisabeth Schele (~ Nicolaus [Claus] Stemshorn, rådsherre i Hamburg). Bendict SCHELES datter, Ursula Schele, ble gift med Dirich Kruse: se den genealogiske oversikt «Vibeke Kruse og Schele i Hamburg»; se også nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865, det 8. NB!+ DESSVERRE er «westfaelische-geschichte»-lenken blitt fullstendig ubrukelig! Jeg dro idag (den 17. des. 2021) til biblioteket for å se om problemet var tilknyttet også den nye pc dér, og dessverre var dette tilfelle. Det eneste som nå lar seg «lese» av aktuelle nettside, er:
(Fortsettes!) Men nevnte Johann Garssen var ikke bare «borger» i Minden; han var – eller ble – borgermester i Minden! Og som det fremgår av denne «Findbuch» fra Lemgos byarkiv (se https://www.stadtarchiv-lemgo.de/fileadmin/image/Findbuecher/01/01.02.10_Prozess.pdf) på s. 9, prosess A 81: «01.02.10A – A 6296 1588 / Pr A 81 / Chr. von Assbeck nom. sr. Frau Anna Borries, Wwe. d. verstorb. Rud. Garssen (Minden) contra verstorb. Bgm. [!] Johann Garssens Sohn Ernst Garssen s. Vormünder (Minden)»! Og særdeles interessant er videre denne anmerkning i «Stammtafeln der Familie von Münchhausen» i tilknytning til Johann v. MÜNCHHAUSENS helsøster Ilse v. Münchhausen, som ble gift med Statius v. Post (+ 26. juni 1549 og begr. i Obernkirchen), herre til Oldendorf, Rinteln, Lügde og Holtensen (~ 1° NN v. Friesenhausen, datter av Tönnies v. FRIESENHAUSEN og Elisabeth v. Kerssenbrock; ~ 3° Katharina v. Bar, datter av Herbert v. BAR til Ahrenshorst og Mette v. Grapendorf>>) avslutningsvis: «Ilse v. M. stammte aus der II. Ehe ihres Vaters mit der Wwe von Garssen, geb. Vogt aus Minden. Da kein Wp. [våpen] Vogt bekannt war, hat man ein Wp. mit 2 Federn [!!] angebracht u. den Namen Wige. Diese Familie hat es nicht gegeben; vgl. dazu Asche v. Heimburgs Überlieferung bei (71) über die 2. Ehe des Vaters Börries.» Så skulle min mistanke om, at NN Vogt ikke var en datter av rådsherren Ludolf Vogt – men av (den evt. senere) borgermester Rudolf Vogt, ikke være berettiget, så må det uansett eller ihvertfall ha dreiet seg om medlemmer av den samme familie, hvilket fremgår av dette epitafium, nemlig «Epitaph des Bürgermeisters Rudolph Vogt» (+ 1565): se https://www.inschriften.net/minden/inschrift/nr/di046-0089.html?tx_hisodat_sources%5Baction%5D=show&tx_hisodat_sources%5Bcontroller%5D=Sources&cHash=ad525723a22415b97cfadb2feacce75a! Også her følger anmerkninger av interesse: «3. Wappen Vogt (zwei voneinander abgewendete Straußenfedern [!!]).» Og «4. Wappen Bredemeier (neun Rosen 3:3:3).» Se følgende lenke, som heldigvis stadig er intakt/effektiv (<<og den gjengitte hovedtekst før de etterfølgende NB’er, er altså hentet fra litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» og, som vanlig, hér satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn>>): +••• Preuschhof, Eckhard: «Ahnen von Eckhard Preuschhof» (Homberg/Efze 1998; Neuauflage 2016). Til min glede oppdaget jeg dette rikholdige, genealogiske arbeid den 13. mars 2021, og det ville ha spart meg for mye leting i diverse bøker: om jeg hadde blitt kjent med dette arbeidet før): se http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf! Her er oppdaterte HEDEMANN-aner (se # 909!); og her er presiseringer av opplysninger, og også for meg helt nye opplysninger (forbindelsen til Cothmann!), om den genealogi, som er behandlet i artikkelen «Hans Mortensen Wesling» her straks etter nærværende litteraturliste under det 6. NB tilknyttet denne artikkel (altså: i det 2. vedlegget!): – Hermann Borries (+ 1592) ble i 1568 gift med Ilse Sobbe, datter av Anna Kohlwose gen. «die alte Sobbesche» (ca. 1540-13. des. 1608), datter av Georg KOHLWOSE (ca. 1510-61) og (~ ca. 1540) Anna Freybekers (ca. 1520-ca. 1540 Minden): se ane # 7183. Og Ilse SOBBES søster, Margarethe (Anna) Sobbe (ca. 1556-), 1622 enke (# 1795), ble i ekteskap med Henrich Schilling (ca. 1555-1619) mor til Anna Maria Schilling (ca. 1585-1637), som ble gift med Rudolf Schlick (1577 Minden-1634 sst.), kjøpmann i Minden, hvis sønn, Johannes Schlick (1619 Minden-91), notar i Minden, ble gift 3 ganger – og for å begynne med det siste ekteskapet: 3. gang i 1673 med Anna Margareta Hertzog (Hertog) (ca. 1635-), enke etter Johann Hötcher; og 1. gang ca. 1640 i Tøndern (uten barn) med Lucia de Bähr (de Behr) (1617 Töndern-43) (<<se https://www.geni.com/people/Lucia-de-Bähr/6000000001504406004; se også s. 36 her: http://selmer-norway.no/slektshistorie/admiral_richelieus_anetavle_01.pdf>>), hvis søster Loretta de Bähr ble gift med borgermester i Tönder Peter Preuß, hvis halvsøster Dorotheen Preuß (1621 Tönder-57) ble gift 1. gang med Georg Eckleff (ca. 1603-48), amtskornskriver i Slesvig og Gottorp, og 2. gang med borgermester i Tönder Hinrich v. Hatten (ca. 1620 Rendsburg-79) (mor: Marg. Wasmer: se her ovenfor under Pape:1971, det 4. NB!): se forøvrig – i forbindelse med ECKLEFF – nærværende litteraturliste (altså: i det 2. vedlegg) under Still:1962, det 3. og 4. NB!! (<<Dessuten ble ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann v. Langenberg, hvis datterdatter Christina Margrethe Clausen [1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn] ble gift med Hans Niielsen Bachmann til Sønderskov [1674-1745], som siden ble gift med NN – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se nærværende litteraturliste under Decken:1865, det 11. NB!! Se også spissartikkelens NB 11B hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!>>) Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (<<mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]>>), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden) og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)!! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859! Og Johann COTHMANNS svigersønn, Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796), var en sønn av Franz BULL(E) (ca. 1500-før 96), 1534 borger i Stadthagen, 1539/45, levde senere i Minden, og (~ ca. 1540 i Herford) Anna Vagedes (Vaged) (ca. 1520-) (# 3593)!! (<<Montro Tønsberg-slekten Bull nedstammer fra Franz Bull og Anna Vagedes? Se http://www.bull.priv.no/mediafirewall.php?mid=M16&ged=bull&cb=3c94bba1; se også – mere oversiktlig – hér [etter «Trønderslekta Bull»]: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bull. Jfr. i denne sammenheng også omtale av grev Johann VII av Oldenburgs kansler, senere fyrstebiskoppelig mindensk kansler, dr. Heinrich Bulle [~ Beate Reineking!] her i FORORD [til det annet vedlegg!] samt i nærværende litteraturliste under Scheele:1975, det 7. NB!>>)+
•••#NB 2C: Liborius (Börries) v. MÜNCHHAUSENS to barn av 1. ekteskap med Anna v. Stedern var A) Ludolf v. Münchhausen (før 1490-1549), herre til Apelern og Rodenberg, som ble gift med Mette v. Rottorf (+ 1567, begr. i Hildesheim), datter av Johann v. ROTTORF til Hülsede og Catharina v. Freytag! Deres sønn, Börries v. Münchhausen (1515-Lauenau 1583), ble gift med Hedwig (Heilwig) Büschen (v. dem Bussche), datter av Nikolaus v. dem BUSSCHE (ca. 1510-59 Oldendorf) (mor: Heilwig v. Quernheim!) og Anna Mette v. Holle (ca. 1513-76), en søster av den kjente oberst Georg (Jürgen) v. Holle til Himmelreich (ca. 1514-76): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Holle_(Landsknechtsführer); se også DBL om ham: https://biografiskleksikon.lex.dk/Jürgen_von_Holle!! Og B) Catharina v. Münchhausen (+ før 1517), som ble gift med Gerd v. Wettberg (<<~ 2° ca. 1516 Geseke [eller Anna] v. Post, datter av «Stat» v. POST og Catharina v. Bar [!] og ~ 1° Jobst v. Zerssen: se NB 2D!>>). Sønnen Anton v. Wettberg ble gift før 1522 med Catharina v. Münchhausen (+ «bald nach 1525»), datter av Dietrich v. MÜNCHHAUSEN (# 94) (<<~ 1° ca. 1489 med Ilsabe v. Schele av Schelenburg [ca. 1460-ca. 85], datter av Johann v. SCHELE til Schelenburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele] og Nesa v. Oer; ~ 2° ca. 1485 med Anna v. dem Werder [+ før 1490]>>) og 3. hustru (~ ca. 1490) Anna (ifølge våpen: v. Ditfurth).
•••#NB 2D: Den under NB 2C nevnte Jobst v. Zerssen var 3 ganger gift. Otto v. Zerssen skriver i sin studie «Die Familie von Zerssen • Adel und Patriziat in Schaumburg» (Verlag C. Bösendahl Rinteln 1968), i: Schaumburger Studien, Heft 8, på s. 71: «Jobst war offenbar dreimal verheiratet. / Nur Jobst kommt eigentlich für eine Ehe Zerssen-Ruschepol in Frage, die nach einem Bock v. Northolszschen Epitaph um diese Zeit bestanden haben muß. Nach diesen Epitaph (Oldendorf bei Hemmendorf, Kreis Elze) war der Ehemann dieser Verbindung Sohn einer v. Rauschenplat. Aus dieser Ehe hätte er eine Tochter gehabt (R 18) [<<Anna? ~ Jobst Bock v. Northolz {+ 1535}, 1513 og 1518 panteherre til Aerzen>>]. / Dann war Jobst mit einer v. Reden verheiratet, … / Und endlich war Jobst mit Anna Post, Tochter eines Statius P. und Witwe eines Gerd v. Wettberg verheiratet. Die Eheschließung der Anna mit Wettberg war vermutlich 1517 gewesen, Wettberg aber bereits 1520 tot. Aus dieser Ehe Wettberg hatte Anna offenbar nur die Tochter Lucke, die 1551 mit Bernhard Voigt v. Elspe verheiratet war»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Vogt_von_Elspe! «Seit etwa 1540 war ein Wohnsitz der Vögte von Elspe der Hof Borghausen, aufgewertet zum Rittergut Borghausen im Gebiet von Helden. Diese Linie starb 1721 mit Konrad Wilhelm Vogt von Elspe zu Westhemmerde und Borghausen aus. Beim Aussterben der Linie der Herren von Plettenberg zu Bamenohl („Unteres Haus“), kam dieses Haus an die Vögte von Elspe. Laut Testament des Herman von Plettenberg zu Bamenohl von 1580, wird sein Schwager Bernhard Vogt von Elspe (der Jüngere) zu Borghausen als Erbe eingesetzt.[2] » Se altså under «Stamm Schwarzenberg» og så under «Linie Plettenberg-Bamenohl (erloschen)» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Plettenberg_(Adelsgeschlecht)!! Da Hermann von Plettenberg til Bamenohl ikke hadde barn med sin hustru (~ 25. sept. 1564) Clara Vogt v. Elspe zu Borghausen, testamenterte han Bamenohl («Unterer Haus») i 1580 til svogeren Bernhard (Johann Bernhard Christoph) der Jüngere (!) Vogt v. Elspe zu Borghausen (1508-23. aug. 1579) (se https://www.geni.com/people/Johann-Bernhard-Christoph-Vogt-von-Elspe/6000000030720893965!), som var gift med LUCRETIA v. Wettberg av huset Bornholte ; hán er altså identisk med nettopp Bernhard Vogt v. Elspe ~ 1551 LUCKE (= Lucretia!) v. Wettberg! Se mere om slektene v. Schele og Vogt v. Elspe under Bruch, Rudolf v.: «Die Rittersitze des Fürstentums Osnabrück • Mit 435 Abbildungen» (Verlag von Ferdinand Schöningh in Osnabrück 1930), altså i det andre vedlegget i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Bruch:1930, det 1. NB, hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/!! I sitt 2. ekteskap med en v. Reden fikk Jobst I. v. ZERSSEN sønnen Levin I. v. Zerssen, 1529/41, arveherre til Eisbergen og Oldendorf, «wo er einen Burghof besaß». Han ble i 1535 gift med Anna v. Werpup, datter av Simon WERPUP og Ermingard Büschen og på slutten av sitt liv, eller som Otto v. Zerssen skriver på s. 74 (fete typer ved A.S.): «Am Ende ihres Lebens ist Anna noch Hofmeisterin am gräflich lippischen Hof in Detmold geworden. Damit steht in Verbindung, daß in der dortigen reformierten Stadtkirche, die unmittelbar neben dem Schloß gelegen ist, ein Epitaph für Anna und ihre Angehörigen errichtet wurde.» Hun ble mor til 4 sønner, hvorav den yngste, Levin II. v. Zerssen (1541-1600), var gift 2. ganger: 1. gang «(Ehestiftung Hannover, 10. September 1578)» med Margarethe v. Holle, datter av Tönnies v. HOLLE og dennes 1. hustru Anna v. der Schulenburg og brordatter av den første lutherske abbed av St. Michaelis i Lüneburg, Herbort v. Holle (1532-1555), «ihr rechter Vetter dessen Nachfolger, der gelehrte Eberhard v. Holle, später Bischof von Lübeck (1561) und von Verden (1564)»: se om begge to hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Holle!! Og 2. gang ble han gift i 1587 med Anna v. der Hege, datter av den allerede avdøde Bernd v. d. HEGE til Velmede og Mette v. Münchhausen. S. 80 (fete typer ved A.S.): «Sie und ihre Schwester, eine Frau v. Oeynhausen, waren die Letzten der Familie.» Anna v. der HEGE ble gift 2. gang med biskoppelig-osnabrückisk kammerjunker Heine v. Goertzke. Og Mette v. MÜNCHHAUSEN (født ca. 1540/42) ble gift ca. 1560 med Bernd v. d. Heege, som navnet skrives av v. Lenthe/Mahrenholtz, som på s. 112 i deres Münchhausen-genealogi også opplyser: «Er hatte bis 1575 Schloß Hastenbeck [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Hastenbeck] in Pfand für 14000 Thlr von Hzg Erich zu Braunschweig-Lüneburg [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Erich_II._(Braunschweig-Calenberg-Göttingen)], dann ging es an Gertrud v. Münchhausen (= 283), Henning v. Reden Wwe, über (v. O e y n h a u s e n, Gesch. III S. 386/387).» Og Mette v. MÜNCHHAUSENS foreldre var Ludolf v. Münchhausen (ca. 1508-51 Hildesheim), herre til Rinteln, drost til Coldingen, og (~ 1537) Dorothea v. Reden, hvis søster Lucia v. Reden (ca. 1525-Steyerberg 21. nov. 1583) ~ i 1539 med (s. 92:) «1539 Landsknechtshptm. i. Diensten Hzg. Heinrichs d.Jgr. zu Braunschweig-Lüneburg» Hilmar v. Münchhausen (1512-Steyerberg 19. april 1573): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hilmar_von_Münchhausen! Henning Dehn-Nielsen: «Danmarks konger og regenter» (1996!), s. 241: «I oktober 1557 indledte Frederik [II] et besøg hos sin søster Anna og svogeren, kurfyrst August af Sachsen [<<se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Augustus,_Elector_of_Saxony; – følgende portrett av kurfyrsten er malt {olje på lerret} i 1586 – ca. 19 år etter omtalte besøk {se også Cranach-portrettene i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor det forøvrig opplyses innledningsvis under kapittelet «Bedeutung/Politik, Wirtschaft, Landwirtschaft, Finanzen» om den i NB 2 omtalte kammermester Hans Harrer, at «August war einer der wenigen europäischen Fürsten, denen es im 16. Jahrhundert gelang, einen umfangreichen Staatsschatz anzusparen. Dies verdankte er den Anstrengungen seines Kammermeisters Hans Harrer, auch wenn dieser sich im Pfefferhandel massiv zum Nachteil der kurfürstlichen Schatulle verspekulierte und daraufhin Suizid beging»: https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_(Sachsen)} – av Cyriacus Roder {Reder, Röder} {ca. 1560 Leipzig-98 Dresden}: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Cyriacus_Reder_-_Prince_Elector_August_of_Saxony_(1586)_-_Google_Art_Project-2.jpg#mw-jump-to-license>>],
hvor han tilbragte vinteren og traf en kreds af unge, tyske landsknægteførere, hvis store glæde ved krigslivet påvirkede ham meget. Til disse dristige, unge mænd hørte grev Günther von Schwarzburg (1529-83) [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Günther_XLI._(Schwarzburg-Arnstadt)], borggreverne, brødrene Friederich (død 1564) og Christoffer von Dohna (ca. 1540-84) [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dohna_(Adelsgeschlecht); se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Dohna_(ätt)!>>], og unge tyske adelsmænd som Jürgen von Holle (ca. 1514-76) og Hilmar von Münnichhausen (data ukendte) [sic!!], der imponerede ham ved at fortælle vidt og bredt om deres bedrifter og derfor kunne komme på tale, når Danmark i tilfælde af krig og mod god betaling fik brug for nye skarer af lejetropper. Mættet med indtryk og fuld af ideer vendte Frederik i april i 1558 hjem til Danmark…» – Nå skriver jo Dehn-Nielsen så ufattelig mange bøker, at han kanskje ikke får tid til å lese så mye bakgrunnsstoff som han burde; men den ovennevnte manglende innsikt i Hilmar v. Münchhausens meritter sier jo også sitt om den – stort sett – manglende omtale av disse «krigsoberster» i den danske historiske litteratur i det hele tatt, og i de fleste oppslagsverkene, bortsett ifra dette hederlige unntaket (skjønt det finnes vel flere unntak, men dog: unntak): Poul Colding: «Studier i Danmarks politiske Historie i Slutningen af Christian III.s og Begyndelsen af Frederik II.s Tid.» (København 1939). Se mere om denne manglende interesse for de tyske krigsoberster eller soldatførere, skjønt disse ofte sto i dansk tjeneste, i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under nettopp Colding:1939! Kun skal hér siteres – eller gjengis – straks: +•••S. 183: «Vi kommer nu til spørgsmålet om antagelsen af øverster, høvedsmænd og ritmestre, der i langt højere grad end indkaldelsen af fremmede tropper, der lå befolkningen til byrde, var kongens rent personlige anliggende; som før omtalt lønnedes de ofte af kongens eget kammer. Bestallingerne udformedes i Tyske kancelli, hvorfra de jævnlig sendtes til Henrik Rantzau på Segeberg eller Caspar Fuchs på Bramstedt, der så expederede dem videre og som før nævnt også mange gange foretog udbetalingerne. …»+ – Her kan dog tilføyes fra s. 60 (fete typer ved A.S.): «Endelig skal det nævnes, at Frederik [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_II_av_Danmark_og_Norge] på sin rejse skal være blevet bekendt med brødrene von Dohna, af hvilke borggrev Frederik von Dohna blev kongens erklærede yndling. Han trådte i dansk tjeneste 1559 og afløste senest i slutningen af 1560 Jens Trudsen Ulfstand [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Truidsen_Ulfstand] som hofmarskalk.» Hertil er knyttet en note 1): «TKIA, K.M. Bestallte rethe [?] m. v. 1555–73. Bestalling f. Fr. v. Dohna af 13/11•1559. I et brev til greverne af Gurka af 23/12•1560 nævnes han som hofmarskalk (Ausk. Reg.) I DRH. III. b. 108 siges det, at Frederik har truffet brødrene Friedrich og Christopher v. Dohna på sin rejse. Jeg har ikke fundet noget udtrykkeligt derom. Derimod er det sikkert, at en tredie broder Acharius [<<skal være: Achatius {Achaz, Achilles}: se https://www.geni.com/people/Burggraf-und-Graf-Achatius-Achaz-I-zu-Dohna-Carwinden-Lauck-zu-Dohna-Schlobitten/6000000001606733137>>] v. Dohna en kortere tid var i Frederik II.s tjeneste (1560-61). Se den anførte bestallingsregistrant p. 148 og 159. Sidstnævnte sted siges det udtrykkeligt, at han var hofmarskalkens broder.» Hvorfor det kan utledes allerede av slik eldre litteratur, at brødrene Friedrich og Christopher von Dohna var yngre helbrødre av «Acharius» (altså Achatius) borggreve v. Dohna (17. mars [mai?] 1533-1601), sønn av Peter borggreve av DOHNA (~ 1° Catharina [vel: Anna] v. Eulenburg: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eulenburg_(Adelsgeschlecht)) og 2. hustru (~ o. 1532) Catharina v. Zehmen (+ 1558), datter av vojvoden i Marienburg Achatius von ZEHMEN og Helena «v. Pomarsch» (<<skal være: https://www.geni.com/people/Helene-Tolck-von-Merklichenrade/6000000004525799014!>>): se https://www.adelsvapen.com/genealogi/Dohna_nr_65!! Men som det fremgår av den nye GENi-nettsiden (og tilknyttede sider), het ikke Peter v. DOHNAS 1. hustru «Catharina», men Anna Freiin v. Eulenburg (før 1495-før 1531), og hun var en datter av Wendt V Freiherr v. EULENBURG (ca. 1452-20. juli 1488) og Anna v. Königseck (ca. 1455-ca. 1514) og hun var også gift med Philipp v. Greyslingen og Dietrich Graf v. Schlieben (ca. 1486-ca. 1535), «Obermarschall von Preußen», stamfar for den preussiske gren av slekten: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlieben_(Adelsgeschlecht)! – Den eldste av de tre nevnte brødre, Achatius v. DOHNA (1533-1601), hadde i ekteskap med Barbara v. Wernsdorf (1547 Hohenstein-1607 Slobity, Polen) bl.a. en sønn Christoph(er) II Burggraf zu Dohna-Carwinden (1583-1636) (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_von_Dohna!), som ble gift i 1620 med Ursula Gräfin zu Solms-Braunfels (1594 Schloß Braunfels, Giessen, Hessen-1657 Turnhout, Antwerpen), hvis familie er omtalt mere grundig her nedenfor snart (under kobberstikket av slottet Braunfels), en datter av Johann Albrecht Graf von SOLMS in BRAUNFELS etc. (og Agnes Gräfin v. Sayn-Wittgenstein!), hvis søster Juliana Gräfin zu Solms-Braunfels ble gift i 1598 med Ludwig II d.J Graf zu Sayn-Wittgenstein, hvis sønnedatter Augusta grevinne av Sayn-Wittgenstein (mor: Anna Augusta Gräfin v. Waldeck) ble gift med Anton greve av Aldenburg: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Anton_Aldenburg_-_greve,_1633-1680!! Han var en sønn av grev Anton Günther av Oldenburg og Delmenhorst (1583-1667) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12390&tree=2) (~ 1635 med Katharina av Slesvig-Holstein-Sønderborg [1616-96]) og frøken Elizabeth Andrea Ungnad grevinne av Weissenwolff, som ble gift ca. 1647 med hoffmester Johann v. Marenholz, en lüneburgsk adelsmann! Og han ble gift 2. gang på Fr.borg i 1680 med Charlotte Amelie Trémoïlle prinsesse av Tarent (1652 Thouars-1732 Utrecht) (mor: prinsesse Emilie av Hessen-Kassel), som etter sin manns død ble mor til Anton Aldenburg (1681-1738) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Anton_Aldenburg_-_greve,_1681-1738), greve av Altenburg, som i 1705 ble gift med Anna grevinne v. Inn- und Kniephausen (1699 Nienoord-1718), skilt i 1711, samme år som Anton ble gift 2. gang med Vilhelmine Marie grevinne av Hessen-Homburg (1678-1770) (se https://www.geni.com/people/Wilhelmina-Marie-von-Hessen-Homborg/6000000001504232996), datter av landgreve Friedrich II av HESSEN-HOMBURG (1633-1708) (<<~ 1° i 1661 med Margaretha grevinne Brahe [+ 1669]; ~ 3° i 1692 med Sophie Sibylle grevinne av Leiningen>>) og 2. hustru Louise Eilsabeth Ketteler av Kurland: se https://www.geni.com/people/Luise-Elisabeth-Ketteler-von-Kurland-Landgravine-of-Hesse-Homburg/4335941829960051115! Og i sitt 1. ekteskap med Augusta grevinne av SAYN-WITTGENSTEIN ble Anton greve av ALDENBURG far til bl.a. A) Louise Charlotte komtesse v. Aldenburg (1664-1732), som ble gift 1. gang i 1684 med Christopher Bielke (1654-1704), brigadér, sønn av riksadmiral Henrik BIELKE til Østraat osv. (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Henrik_Bjelke) og Edel Ulfeldt (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2611&tree=2); og 2. gang i 1722 med Gerhard II riksgreve von Dernath til Hasselburg, Ovelgönne og Kniephagen (1668-1740) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32372&tree=2), enkemann etter Christine Dorothea Hieronymidatter Rantzau (se https://finnholbek.dk/descendtext.php?personID=I89406&tree=2&generations=!!) (fortsettes)! Og til B) Antoinette Augusta komtesse v. Aldenburg (1660 Amsterdam-1701 sst.), som i 1677 ble gift med Ulrik Frederik Gyldenløve til grevskapet Laurvig: se https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve!! (Fortsettes!!) Dessuten ble ovennevnte eldstebror Achatius v. DOHNAS sønn, Christoph Burg und Herr zu Dohna zu Carwinden und Deutschendorf, i sitt ekteskap av 1620 med Ursula grevinne til Solms-Braunfels far til bl.a. Christoph Delphicus borggreve óg greve til Dohna (1652 svensk adelsnaturalisasjon i grevestand) til Carwinden etc. (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Delphicus_zu_Dohna), som i 1658 ble gift med Anna grevinne Oxenstierna af Korsholm och Wasa (1620-90), datter av Gabriel Bengtsson greve OXENSTIERNA (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Bengtsson_Oxenstierna) (hvis følgende portrett er en gravering av Jeremias Falck fra 1650: se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Gabriel_Bengtsson_Oxenstierna_SP081.jpg),
svensk riksråd, riksskattemester og riksadmiral, og Anna Banér og mor til Friedrich Christoph borggreve og greve til Dohna-Carwinden etc. (1664-1727 Wismar), som i sitt 1. ekteskap med Loise Antoinette borg- og grevinne til Dohna av Schlobitten og Coppet (1660-1716) ble farfar til Eleonore Louise Sophie grevinne Dohna-Carwinden (Stockholm 1726-97) (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/D-smaa/Dohna.htm), som i 1749 ble gift med Wilhelm Otto greve Douglas (1721-76) (se tabell 4 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19), svensk kammerherre og hoffmarskalk, hvis sønnesønns sønn, den i tabell 7 oppførte Carl Israel Vilhelm greve Douglas (1824-87) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Israel_Wilhelm_Douglas), ble gift i Karlsruhe i Baden i 1848 med Louisa Catharina v. Langenstein und Gondelsheim (1726-1900), datter av Ludwig I storhertug av BADEN (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_I._(Baden)) og dennes morganatiske hustru Catharina Carolina grevinne v. Langenstein und Gondelsheim født Werner! Og deres sønn: se tabell 8, Ludvig Vilhelm August greve Douglas (1849-1916) (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Douglas), utenriksminister, landshøvdibg og riksmarskalk, ble gift i 1876 med Anna Louise Dorothea grevinne Ehrensvärd (1855 Stockholm-1930 Linköping), datter av utenriksminister, greve Albert Carl August Lars greve EHRENSVÄRD (se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Ehrensvärd_den_äldre; se også portrett av ham – og plassering i en frimurerisk sammenheng – under spissartikkelens INNLEDNING, den 4. bemerkning hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) og Ingeborg Hedvig Vogt, hvis to halvsøstre VOGT ble gift med kommandant Scheel på Oscarsborg: se genealogiene «Vogt» og «Scheel (Scheele)»! – Og videre Colding:1939, s. 145f: «I senere afsnit vil vi belyse grev Günther v. Schwarzburgs, Jürgen v. Holles og Hilmar v. Münchhausens deltagelse i militær- og udenrigspolitikken. Vi vil der ved forskellige lejligheder møde dem som kongens politiske fortrolige; men kun for hofmarskalken Friederich v. Dohnas vedkommende kan det være tale om en mere vedholdende, daglig påvirkning; vi kan derfor kun beklage, at vi ikke kender hans politiske fysiognomi, hvis han da har haft noget. Blot er kongens store [s. 146:] hengivenhed for ham en given ting; den fik sit mest storslåede udtryk, da kongen 1560 skænkede ham Gisselfeld.» Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Gisselfeld! I hvilken artikkel denne gave slett ikke nevnes, selv ikke i eierrekken: «(1545-1575) Peder Oxe»! (<<Ei heller i artikkelen om Peder OXE! Eller hér: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gisselfeld!! Hvor man dog nevner, at Gisselfeld i 1559 ble inndratt under Kronen, men uten å bruke denne gyldne anledning til å komme inn på gaven til Dohna! I Neue Folge [se mere presis litteraturhenvisning – med lenke! – i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse»] Tafel 122 «Die BURGGRAFEN und — seit 1648 — GRAFEN zu DOHNA zu Lauck und Reichertswalde in Preußen» hevdes Friedrich v. Dohna [Mohrungen 17. jan. 1536-druknet ved Malmö 14. juni 1564, begr. i Lund], dansk general, å ha vært skrevet «1562 [!] zu GISSELFELD». Og sst. kalles broren «Christoph dän General Re[i]chsrat u Statthalter v Nyborg…», begr. «1584» i Odense! Så jeg antar, at kongens yndling Friedrich v. DOHNA burde ha vært anført som eier av Gisselfeld fra den dag i 1560 da kong Frederik II skjenket ham Peder Oxes konfiskerte gods Gisselfeld og – mest sannsynlig – til sin dødsdag den 15. juni i 1564! Dette bekreftes da også av ingen andre, enn Troels Troels-Lund (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Troels_Troels-Lund#) i dennes biografi «Peder Oxe • Et historisk Billed» av 1906, s. 121f: «Kort efter, i Juni [1564], døde en af Deltagerne i Toget, som han [kong Fr. II] maaske satte højest, Friedrich von Dohna. Han var taget over til Frederik II paa Københavns Slot og [s. 122:] havde bevæget denne til at lade ham drage i Spidsen ind i Sverige. Hans Ryttere laa i Lund og var ligesaa uvillige som de andre til at udrette noget, førend de fik Penge. Men Friedrich von Dohna havde faaet Kongen til at udstede en Befaling (11. Juni) til Lunds Borgere om straks at betale Rytterne, saa skulde Kongen bagefter godtgøre dem det udlagte. Glad var han derpaa gaaet i Baad for at naa over igen. Men udfor Malmø kuldsejlede Fartøjet og Friedrich von Dohna druknede. Et daarligt Varsel. [Fete typer ved A.S.:] Niels Kaas [se http://runeberg.org/dbl/9/0067.html; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Kaas] maatte et Par Dage efter til Gisselfeld og forsegle det herreløse Gods.» – Jfr. også http://genealogy.euweb.cz/dohna/dohna6.html#AS; og se NB 10B, hvor omtale av flere av slekten, bl.a. Christoph von DOHNA [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Dohna_(1583–1637)], om hvem det i Wik.-artikkelen opplyses [fete typer ved A.S.]: «Auf Empfehlung Christians I. von Anhalt avancierte Christoph von Dohna 1615 zum Rat des Kurfürsten Friedrich V. von der Pfalz, des späteren „Winterkönigs“. Unter dessen Ägide erreichte Dohna 1620 den Höhepunkt seiner Karriere, die Ernennung zum Oberstkämmerer, und heiratete als solcher am 23. März 1620 Gräfin Ursula zu Solms-Braunfels (1594–1657)»!!>>) Slottet Braunfels (kobberstikk av Matthäus Merian [1693-1650]: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Braunfels_De_Merian_Hassiae.jpg#mw-jump-to-license):
Denne Ursula grevinne zu SOLMS-BRAUNFELS var, som nevnt, en datter av grev Johann Albrecht von Solms-Braunfels (også Johann Albert I. von Solms-Braunfels) (* 5. März 1563 auf Schloss Braunfels; † 14. Mai 1623 in Den Haag) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Albrecht_von_Solms-Braunfels!), som var (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) «kurpfälzischer Großhofmeister und enger Berater des Kurfürsten Friedrich V. von der Pfalz und Geheimer Rat in Diensten des böhmischen Königs», og altså var Ursula en søster av grevinne Amalie zu Solms-Braunfels (1602–1675), som ble gift den 4. april 1625 med Friedrich Heinrich von Oranien, stattholder i Holland, Seeland. Hun var (fete typer og kursivert skrift stadig ved A.S.) «die Schwiegermutter des Kurfürsten Friedrich Wilhelm von Brandenburg und die Großmutter der Könige Wilhelm III. von England und Friedrich I. von Preußen»!! – S. 439f (fete typer stadig ved A.S.): «Blandt dem, som man fra dansk side kunde tænke sig medoptaget i en forståelse med Lothringen, finder vi stadig Peder Oxe. Kort efter Paul v. Saras [<<«Paul von Sara / Obrister Zeugmeister»: se s. 228 i følgende interessante fortegnelse: https://books.google.no/books?id=SP6R6o_ZBRMC&lpg=PA726&ots=VjtN6JLaWo&dq=paul%20von%20sara&hl=no&pg=PA726#v=onepage&q=paul%20von%20sara&f=true>>] afrejse skrev grev Günther til ham, at han — ikke uden store anstrengelser — havde formået kongen til — forudsat, at sammenkomsten med hertuginden blev til virkelighed — at tillade, at han fulgte med til mødet; dog kunde det kun ske på den betingelse, at Peder Oxe opholdt sig tre—fire mil bag mødestedet, indtil kongen havde givet sit samtykke til, at greven og andre betydende mænd mæglede i hans sag; fra kongen vilde Peder Oxe få et frit og sikkert lejde. / Peder Oxe har næppe været oplagt til at gå ind på disse ret ydmygende vilkår. Hans raseri over kongens bortgivelse af Gisselfeld synes ikke at have sat sig i begyndelsen af 1652. I april meddelte en vis Johan Mangelmann Frederik II, at hans tidligere tjener Jørgen v. Strassburg [pseudonym for Georg Kugelbach fra Straßburg!] havde fortalt ham, at Peder Oxe havde søgt at få ham i sin tjeneste og indviet ham i sine planer. Han havde tilbudt ham og andre tapre folk 10.000 kr., hvis de [s. 440:] vilde dræbe kongen og ham, der brugte hans godser dvs. Fr. v. Dohna. Samme Jørgen havde følt sig dypt krænket over, at man havde villet bruge ham ‘in solchen bosen morderischen stücken’, og han havde måttet gyse ved de djævelkunster, der blev drevet af Peder Oxes folk; der var nogle, der var usårlige og også kunde gøre sig usynlige. Han havde derfor ikke vidst bedre end at henvende sig til Mangelmann, hvem han også havde betroet, at bispen af Würsburgs [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Melchior_Zobel_von_Giebelstadt] morder Kretzer [<<eller Christoph Kretzen, som var gift med Katherine Biber, en naturlig datter av Conrad v. Bibra {1490-1544}, hertug av Franken, fyrstebiskop av Würzburg 1540-44: se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_von_Bibra; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bibra_(Adelsgeschlecht); se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Grumbach!>>] — under navneskjulet Schwarz-Hans (jfr. ovfr. s. 428) — holdt til hos Peder Oxe. Mangelmann havde derefter følt sig moralsk forpligtet til at meddele bispen af Würsburg, hvor hans forgængers morder opholdt sig, og fint at antyde, at der vel fandtes midler til at fange ham. Jørgen havde da med nogle ryttere sneget sig ind på Schaumburg slot [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Schaumburg] og grebet Kretzer på sengen, mens Peder Oxe og hans andre kreaturer desværre ikke var hjemme. Et par dager senere havde Kretzer set sit snit til at begå selvmord af frygt for tortur.» Osv.! Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Oxe_-_rigshofmester! Her kommer det intet frem om at borggreven ble skjenket Gisselfeld av kongen. Men følgende passasje gir opplysninger av interesse for nærværende nettside(r) (fete typer ved A.S.): «I juli 1553 deltog han i København i forhandlingerne med Hansestæderne for sept. samme år at blive sendt til Tyskland som leder af en dansk forhandlingsdelegation der skulle sikre både fred og kurfyrsteværdighed til hertug August af Sachsen, Christian 3.s svigersøn, efter kurfyrst Moritz’ død i slaget ved Sievershausen 9.7.1553. I slutningen af dec. lykkedes det delegationen at formidle en fredsaftale mellem August og den politiske desperado markgreve Albrecht Alcibiades, hvorimod det holdt hårdere at sikre August den ubestridte kurfyrsteværdighed. Først den 24.2.1554 kunne Naumburgtraktaten underskrives, i hvilken Augusts fætter Johann Friedrich af Ernestinerlinjen mod en større godtgørelse gav endeligt afkald på kurfyrsteværdigheden. Med disse resultater må den danske sendelse betragtes som en succes, og kurfyrsteparret i Dresden glemte da heller aldrig Peder Oxes indsats, men det må fastholdes at æren for de opnåede resultater antagelig i høj grad må tilskrives delegationens tyske hovedkraft, den lüneburgske kansler Balthasar Klammer, en dreven diplomat og jurist der som betroet råd skulle yde det danske kongehus en række tjenester i årene 1538-63.» (Jensen, Frede P.: Peder Oxe – rigshofmester i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 12. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Oxe_-_rigshofmester.) Se DB om B. Klammer hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz61195.html! Se DB om Johann Furster hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz39292.html! Se DB om Joachim Moller hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz39292.html! Se Dat Slechtbok s. 4 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Bemerk også på s. 4 at Joachim MOLLERS bror, Johann Moller (1529-90), i sitt 1. ekteskap med Anne Oldehorst ble far til Cathrine Moller, som i 1582 ble gift med Caspar I Anckelmann, hvis sønn, Joachim Anckelmann, ble gift 1. gang i 1613 med Catharina Lebzelter og 2. gang i 1625 med Catharina Volckmar: se her ovenfor under NB 2!! Og se litteraturlisten til (presisering kommer)!! Se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Carlowitz_(Adelsgeschlecht)! Artikkelen innledes slik: «Carlowitz ist der Name eines alten sächsischen Adelsgeschlechts. [Heretter fete typer ved A.S.:] Die Herren von Carlowitz waren ursprünglich Vasallen der Burggrafen von Dohna und gehören zum meißnischen Uradel.» Se videre den tyske Wikipedia-artikkel om den kursachsiske «Rentkammermeister» Hans Harrer (o. 1530-død i slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord): https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Harrer! Her opplyses det, at han var «Großkaufmann und Industrieller. Er war Grundherr von Wahnsdorf und Erbauer des Bennoschlösschens.» Og (fete typer stadig ved A.S.): «Im Jahre 1571 pachtete er das Rittergut Hermsdorf von Christoph von Carlowitz.» Rentemester HARRER var gift med Barbara Funcke, hvis søster Marie Funcke i ekteskap med Jacob Hoppe genantt Thomingius, borgermester i Leipzig, ble mor til Cunigunda Thoming, som ble gift med professor og kursachsisk råd i Leipzig Balthasar Caspar Wessling: se NB 2! – Christoph v. CARLOWITZ’ brorsønn, Georg v. Carlowitz (omkr. 1471-1550) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_von_Carlowitz), var gift med Anna Pflugk (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pflugk), en datter av Cäsar PFLUGK (1458-1524 Pegau) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cäsar_Pflugk), som i sitt 1. ekteskap med Magdalena v. Carlowitz (!) ble far til den siste katolske biskop av Naumburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Julius_von_Pflug); og som i sitt 2. ekteskap med Agnes v. Bünau ble svigerfar til nettopp Georg v. Carlowitz! – Portrett av bispen av Naumburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Datei:Julius-Pflug-Portrait.jpg):
Slekten PFLUGKS våpen (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Pflugk-Wappen_Hdb.png#mw-jump-to-license):
Om de to følgende oversikter «Reimers» må det straks korrigeres m.h.t. A8, at denne oversikt ble laget da jeg stadig trodde feilaktig, at Balthasar Casper WESSLINGS hustru het Kunigunde «v. Erffa»; – det skal altså være Kunigunde eller Cunigunda Thoming, borgermesterdatteren av Leipzig, som var gift med kurfyrstelig råd og professor i Leipzig, dr. jur. B. C. Wessling (Weßling) (+ 1606 i Leipzig), hvis datterdatter Catharina Langemach (1624 Kiel-) ble gift med Hans Folckersahm (1600 Kiel-1660), hvis datter Margarethe Cat(ha)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683 Kbh.) ble gift i 1663/4 med Joachim Scheel (1632 i eller nær Schwabstedt-85 Kbh.), prins Christians urtegårdsmann, 1667-75 gartner på Koldinghus slott, etterfulgte så i 1681 Thomes Rafn som inspektør (vollmester) ved Kbh.s voller og Citadellet Frederikshavn! På samme oversikt finnes også en bror av ovennevnte Cäsar Pflugk (1455-1524) (<<som altså var en sønn av Nickel PFLUGK til Knauthain [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nickel_Pflugk_(Knauthain)] og Elisabeth [Ilse] v. Schleinitz [ca. 1430 Leipzig-etter 84] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schleinitz_(Adelsgeschlecht)]>>), nemlig Andreas Pflug(k) zu Knautheim (+ 1542), som ble gift før 1510 med Elisabeth v. Minkwitz (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Minckwitz_(Adelsgeschlecht)) (mor: Anna v. Bünau: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bünau), hvis datter Catharina Pflug (ca. 1535-15. okt. 1580) ble gift med Christoph v. Trotha (ca. 1522-94) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Trotha_(Adelsgeschlecht)) til Krosigk 1543, Dachritz og Merkewitz 1562, erkebiskoppelig magdeburgsk (!) landråd, hvis datter Brigitte v. Trotha (ca. 1560-etter 12. okt. 1636) ble gift 1. gang med Otto v. Hahn til Hinrichshagen (1563-96), hvis datter Katharine Hahn (<<se konsis artikkel av G. C. F. Lisch hér [og takk til «web.archive.org»!]: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html>>) ble gift 1. gang – antagelig morganatisk – med hertug Ulrich (Ulrik) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) – og for hvis sønnesønn, overjegermester Vincentz Joachim v. Hahn (1632-80) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Vincents_Hahn), urtegårdsmann Joachim SCHEELS bror Hans Scheel (Scheelle) var jegermester på Fyn!! Interessant er det også, at ovennevnte Elisabeth v. MINCKWITZ (~ Andreas Pflugk) var en søster av Caspar I v. Minckwitz (ca. 1489-ca. 1540 Frohburg, Leipzig) (se https://www.geni.com/people/Caspar-I-von-Minckwitz-auf-Drehna-Frohburg-Benndorf-Ober-Unt-Nitzschke-Sachsendorf/6000000027628076864!), som i ekteskap med Anna v. Mergenthal gen. Behm (ca. 1485 Frohburg-) bl.a. ble far til den 3 ganger gifte, kursachsiske kansler Erasmus v. Minckwitz (1509-63): se https://www.geni.com/people/Erasmus-von-Minckwitz-Dr-iur-utr-Univ-Padua/6000000026975689835! Og Anna v. MERGENTHAL gen. BEHMS farbror Johannes var kurfyrstelig sachsisk landrentemester 1469-79 og ble, etter pilegrimsfart til Jerusalem, adlet: se https://www.geni.com/people/Johannes-Hans-von-Mergenthal-genannt-Behm-1-Landrentmeister-Sachsens/6000000032652060908!! Når jeg nå endelig får på plass noen nye VIBEKE KRUSE-oversikter i løpet av vinteren, skal det vel også la seg gjøre å få disse REIMERS-oversiktene presentert i sine korrigerte versjoner. Men inntil videre kan det på oversikten «Reimers» A8 føyes til i tomrommet nederst, hvor det finnes en liten rød stjerne som henvisning til stjernen ved prinsesse Magdalena Sibylle (Sibylla) av Sachsens navn (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Magdalena_Sibylla_von_Sachsen#) nede i det høyre hjørnet (hvis portrett: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Magdalena_Sibylle_von_Sachsen.jpg#mw-jump-to-license):
PRINSESSENS kammerpike, Marie (Maria) Jørgensen (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), ble den 24. okt. 1642 gift i slottskirken i Nykøbing Falster med Joachim (Iochim) Ernst Baltzarn (1618 Sønderborg-79 Nakkebølle) (gravskriften han fikk laget til foreldrene lyder bl.a.: «Ihr hinterlassener Sohn … Iochim Ernst Baltzarn, Arrendator der Insul Torsing. Hat … dieses setzen lassen Anno 1653»: se nedenfor snart), slottsskriver (kgl. amtsskriver) på Kronborg 1. mai 1641-1. mai 1645, ridefogd på Tåsinge, hvor han sammen med Hans Scheel (på Valdemars Slot) medsignerte et brev til kongen i en erklæring av 12. okt. 1657 med lakksegl (Scheels viser ørn- og liljevåpenet) som støttet adelsmannen Jens Hvass’ (Huaß’) redelige måte å duellere på, skjønt den andre duellanten Bernt Gamelin døde: se s. 28f hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909970.pdf og se genealogi «Løwencron (Piper)»!! Og denne J. E. BALZERN var en sønn av Ernst Baltsar (Ernestus Baltzarn) (28. mai 1578 Søndeborg-17. des. 1643), fyrstelig byfogd i Sønderborg, og Eva Weltzi(e)n (født på det adelige gods Sammit 29.sept. 1580; + 8. april 1645) (<<ikke * 29. «2.» [februar] og ikke + «18.» april, slik genealogen Wolf Lüdeke v. Weltzien (se https://adelsquellen.de/adelsforschung1/meck02.htm) hevder: se nemlig gravskrift ved sønnen anno 1653 på s. 2110/66 hér: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Sjyll_2057-2126.pdf! Se forøvrig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Weltzien_(Adelsgeschlecht)>>). Og han ble altså 1670 forpakter av TÅSINGE – og Majbølgård (<<se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/majboelgaard; og se Rosenkrantz (utdypende artikkel) – eller bedre: se genealogi «Rosenkrantz»!>>), og 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE i Mette Rosenkrantz’ eiertid – som enke etter Niels Krabbe (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20062&tree=2), skjønt dette vanskelig kan leses ut av Danske Herregaarde (se https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/nakkeboelle) – bortsett ifra i den avgjørende fortegnelsen «Ejerrække»! – Og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617-91) ble gift 1. gang i 1634 med Christian prins av Danmark (1603 Kbh. slott-47 Gorbitz nær Dresden) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark), hvis urtegårdsmann var Joachim Scheel, vel FØR denne kom til Kolding som gartner på Koldinghus slott 1667-75, og altså før han atter vendte tilbake til Kbh. og ble vollmester dér; og 2. gang i 1652 med enkemannen Friedrich Wilhelm II hertug av Sachsen-Altenburg kalt Posthumus (1603 Weimar-69 Altenburg), om hvem dette står skrevet i den tyske Wikipedia-artikkel om ham (fete typer ved A.S.): «In erster Ehe heiratete Friedrich Wilhelm II. am 18. September 1638 in Altenburg Sophie Elisabeth von Brandenburg (1616–1650), Tochter des Administrators von Magdeburg [!], Christian Wilhelm von Brandenburg. Die Ehe blieb kinderlos.»: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_II._(Sachsen-Altenburg)!
_-_Google_Art_Project-2.jpg#mw-jump-to-license){kind=link}
•••#NB 3: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken! Som det sies her innledningsvis: «Hermann Wetken (* 1522 in Hamburg; † 13. Oktober 1595 ebenda) war ein Hamburger Bürgermeister.» Denne Hermann WETKEN, som ble rådmann i Hamburg i 1544 og borgermester sst. i 1564, ble i ekteskap med Gesche Nigeln (+ 1587) far til 1) borgermester Johan(n) Wetken (+ 11. oktober 1616 på hjemvei fra «Gesandtschaft nach Holland»), som altså ble gift 1. gang med Margrete Fuchs; og til 2) Jochim Wetken, som ble gift med Margrete v. Stiten, datter av Fran(t)z v. STITEN (født i Wismar i Mecklenburg-Vorpommern; + 1590 i Bergedorf) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Franz_von_Stiten), 1536 student i Rostock (!), 1564 rådmann i Lübeck (!) og 1584 amtmann til Bergedorf, og 1. hustru Dorothea Lunte (Lund), arvedatter av den av Jürgen Wullenweber i amtet som borgermester tilsatte Gottschalck Lunte». (<<Dorothea LUNTE var av en slekt som er blitt behandlet av DAA i 1902 med et par rettelser av 1906 og 1915 [se http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Lund_Rettelser.htm], som burde ha vært flere, fx. at Dorothea Luntes ektemann på s. 304 kalles «Amtmand i Bergedorf Frands von Stilen»! Men særlig interessant – nemlig i lys av spissartikkelens 5. NB: Marina Paysen ~ 1531 med Franz Holste! – er opplysningen om, at hennes farmor var Cathrine Hansdatter [Hanses] PAYSEN [se Knud GETHERS «Middelalder-familier», tavle I på s. 52; eller se III.7.d. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/richertzsf.pdf {og se også sst. III.8 Boy Paysen, hvis sønnesønnedatter c. Marina Payens, som ble gift med Franz Holste, var en søster av d. Paul Paysen, som ble gift med den i 1604 avdøde Anna v. Tzeven, og av e. Catharina Paysen, som ble gift med den kongelige amtsskriver i Tøndern Jacob van der Wettringe: se innledningsvis under I. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wetteringsf.pdf}]!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lambert_Becker; se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_von_Elpen! Og m.h.t. Anna v. Tzeven [se https://www.adelby.com/html/p007805.htm#P7805], datter av Jürgen v. TZEVEN, kjøpmann i Hamburg, og Ilsabe [von] Mehren: se Gether:1986/87, s. 291 og 293 – samt s. 416 [fete typer ved A.S.]: «(A. 138) GEORG (JÜRGEN) PAYSEN, Søn af Paul Paysen (A. 75) (+ 1587), og Anna von Tzeven, datter av Jürgen von Tzeven av den hamborgske borgermesterfamilie von Tzeven, og Ilsabe von Mehren. Var antagelig født i Flensborg, men boede tilsynelatende det meste af sit liv sammen med sin yngre broder, Frantz i Bredsted sogn, nord for Husum, hvor deres store jordbesiddelser i generationer var gået i arv fra fader til søn, og hvoraf i det mindste nogle, havde tilhørt deres tip-tipoldefader, Paye Jeppson (A. 4), der ca. 1438 var købmand og rådmand i Flensborg. / I Bobé’s ‘Slægten Ahlefeldts Historie’, III, Bilag V. side 20 f., nævnes de to brødre og deres fader i ‘Landregistret over Ridderskabet i Slesvig-Holsten 1564’, og Jürgen og Frantz Paysen er nævnt på side 23, i navnelisten over ‘Ridderskabet, forfattet i Anledning af Hertug Philipp af Gottorps Hylding i 1588’ [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Philipp_(Schleswig-Holstein-Gottorf)]; faderen, Paul Paysen, var da død den 20. april året før. … / Jürgen Paysen må være død før 1602 (15-7-1599?), eftersom hans hustru, Anna N. N., jfr. efterfølgende dokument (Fig.), imellem den 6. og 13. januar d.å., solgte sine to gårde i Lygtenholm (Læk sogn), for 1200 daler, til kongelig statholder og amtmand i Haderslev, Gerhard Rantzau [se https://www.geni.com/people/Gert-Rantzau-af-Breitenburg/6000000002815256387], der i flere år havde haft dem i pant for 800 daler, som hendes svigermoder, hendes mand og svoger (Frands Paysen) havde lånt og ikke tilbagebetalt.»>>) Philipp hadde etterfulgt sin eldste bror, hertug Friedrich II av Schleswig-Holstein-Gottorp (1568-87) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_II._(Schleswig-Holstein-Gottorf)#), hvis våpen ble flott inntegnet i «Matrikelbuch der Universität Heidelberg, 1582» (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:CoAFriedrichIISHGottorp.jpg#):
Her følger et portrett av den også tidlig avdøde hertug Philip(p) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Datei:Hertug_Philip_af_Slesvig-Holsten-Gottorp.jpg):
Franz v. STITEN ble så gift 2. gang med Margarethe, en datter av borgermester Ambrosius Meyer. Den 1. hustru bragte ham de lybske godsene Trenthorst og Wulmenau med inn i ekteskapet. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübsche_Güter! (Fortsettes.) Den tidlig, i 1590 avdøde hertug Philipp, ble så etterfulgt av sin bror Johann Adolf (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Adolf_(Schleswig-Holstein-Gottorf); og fra denne Wikipedia-artikkel siteres følgende viktige passasje [nettsiden besøkt den 9. des. 2021; fete typer ved A.S.]): «Für seine Versorgung erhandelte Caspar Hoyer, der Ratgeber seines Vaters, für den damals Elfjährigen gleich zwei Bischofspfründe. Nach dem Tode seiner beiden älteren Brüder Friedrich II. (1568–1587) und Philipp (1570–1590) wurde Johann Adolf mit 15 Jahren Herzog von Schleswig-Holstein-Gottorf. Später gab er beide Bistümer an seinen jüngsten Bruder Johann Friedrich ab. Unterstützt von einheimischen und hessischen Räten gelang Johann Adolf eine Neuorganisation des gottorfischen Staates. Gemeinsam mit dem dänischen König Christian IV., dessen Schwester Augusta er heiratete, drängte er den Einfluss der Stände in den Herzogtümern Schleswig und Holstein durch die Einführung der Primogenitur zurück.» Her følger et portrett av den nye hertug Johann Adolf (1575 Gottorp slott-1616 Schleswig) (tydeligvis malt senere, enn da han bare 15 år gammel ble hertug). Han «war der erste evangelische Fürstbischof von Lübeck (1586–1607) und der zweite evangelische Erwählte Erzbischof des Erzbistums Bremen (1585–1596), sowie Herzog von Schleswig-Holstein-Gottorf (1590–1616)» (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Johann_Adolf_von_Holstein_Gottorp.jpg#mw-jump-to-license):
•••#NB 4: Se http://genwiki.genealogy.net/Sillem! Se dessuten denne stamtavle el. -rekke: https://archive.org/details/Patriciaat2-1911/page/n551/mode/1up! (Fortsettes.) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Helwig_Sillem; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Sillem; og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hieronymus_Sillem_(Kaufmann)! (Fortsettes.)
…#NB 5: Som nevnt innledningsvis kommer nærværende nettside «VIBEKE KRUSE/HANNOVER/MINDEN» først og fremst til å romme Vibeke Kruse-oversikter, dernest genealogi «Schele i Hannover», «- i Lüneburg», «- i Kiel» og etterhvert diverse genealogier «Schele» i middelalderen – i MINDEN, PADERBORN, OSNABRÜCK osv. – fx. i POMMERN, nemlig delvis basert på en artikkel av Lars A. Severin: «Zu den Familien Scheele, Gottberg, Zuhm und Behr • Ein pommerscher genealogischer Adelskurs unter schwedischem ‘Vorzeichen’», i: Pommerscher Greif e. V., Band 12: Jg. 53-55 (2006-2009), Sedina-Archiv, nærmere bestemt: Årgang 2007, hefte 1, side 28-43 (heretter kalt Severin:2007): se https://www.pommerscher-greif.de/sedina_inhalte/articles/sedina_inhalte_band_012.html)! Denne artikkelen hadde jeg sett frem til å lese, men ble noe skuffet (i begynnelsen av des. 2021), da den egentlig bare tok for seg etterslekten i et mindre utvalg til A) Johann Scheele (1526 Tribsees-Wiek 15. juli 1600), «bedeutender protestantischer Geistlicher, ordiniert und tituliert zuerst als Rektor in Tribsees, Krs. Stralsund, ab den 01.10.1559 Pastor in Gustow auf Rügen, dann Pastor und Präpositus in Wiek auf Rügen, um 1540 Propst (Präpositus?) von Jasmund und Wittow auf Rügen, Ältester der Geistlichkeit des Fürstentums Rügen» (her en note 2: «Heyden, Hellmuth: Die evangelischen Geistlichen des ehemaligen Regierungsbezirk Stralsund, Greifswald 1956, S. 138-139»), og 2. hustru Margarethe v. Zuhm (før 1530-senest 1626), datter av Erich v. ZUHM (før 1500-etter 20. jan. 1572) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zuhm_(Adelsgeschlecht)), herre til Pozeritz på Rügen, 1561 belent med Gudderitz, grunnlegger av huset Üselitz (~ 2° Katharina v. Jasmund), og 1. hustru Catharina v. Segebaden av huset Koosdorf (ca. 1500-) (altså IKKE Elisabeth v. Behr: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I617922&tree=1!), datter av Albrecht (Waldemar) v. SEGEBADEN og Catharina (Taleke) v. Kaak av huset Silenz og mor til NN v. Zuhm ~ Heinrich v. Rhaden (neppe av den bremiske, opprinnelig edelherrelige slekt v. RAHDEN [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rahden_(Adelsgeschlecht)], men vel av denne slekt: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rhade_(Adelsgeschlecht)!) og Pribbert v. Zuhm (ca. 1550-før slutten av 1616), som i ekteskap med Elisabeth Maria v. Normann av huset Tribbitz (+ 1630) (mor: Margarethe v. Schwerin!) ble far til 1) Ernst v. Zuhm (Üselitz 2. juni 1582-), herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, kongelig DANSK oberstløytnant, major i hollandsk tjeneste, så keiserlig oberst, som ble gift den 20. mai 1624 med Catharina v. Camminga, og til 2) Erich v. Zuhm (1593-19. aug. 1644), svensk rittmester, herre til Üselitz, Grabow og Poseritz, som HAN ble gift den 17. feb. 1624 med Margarethe/ Elisabeth v. Behr (+ etter 1647), enke etter Andreas v. Kahlden (+ før 1623), herre til Seelvitz og Rentz på Rügen, keiserlig oberst til hest, og datter av Claus v. BEHR og Margaretha v. Lepel (se NB 6!) og mor til bl.a. Ernst Christoph v. Zuhm, den siste herre til Üselitz, junker i Croyschen Regiment, og til Anna Maria v. Zuhm, som ble gift med Arnold (Arndt) v. Bohlen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bohlen_(Adelsgeschlecht)), 1616 «Hofgerichtsverwalter/-präsident» i Wolgast! Og til B) prestens søster Anna Scheele (ca. 1535-etter 1562), som ble gift med Peter Gottberg (1515-Gollnow, Krs. Naugard 1595) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht)), men uten å forklare noe særlig om hvorfor han ikke anerkjenner noen av de tidligere stamtavlers angivelser av Anna og Johanns herkomst. Kun går han med på, at søskenparet også hadde en bror, den kjente svenske riksadmiral Joachim Scheele (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Scheel): S. 29, 1. spalte: «Bekannt [!] sind nachstehende drei Geschwister Johann (1.1), Joachim (1.2) und Anna (1.3) SCHEELE. Über die Elterngeneration und auch die weitere Aszendenz gibt es mindestens drei unterschiedliche Darstellungen, jedoch keine wirkliche Gewissheit. Es kann zum jetzigen Zeitpunkt kein Beitrag [!] zur kontroversen Diskussion über das Herkommen geleistet werden, wohl aber zur Deszendenz.» Og det mest interessante er vel det som kommer frem om disse to slektenes genealogi, v. Zuhms og v. Gottbergs! Om slekten v. Zuhm bemerkes på s. 35: «Zur nachstehenden Ausbreitung hat Gerhard Koggemann, der seine Forschungen aus gesundheitlichen Gründen nicht fortsetzen konnte, einen wesentlichen Beitrag geleistet.» – Våpen Gottberg (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Gottberg-Wappen_Hdb.png#mw-jump-to-license):
Admiral Joachim SCHEEL(E)S våpen (også gjengitt under spissartikkelens NB 20A): se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Scheele-Wappen.png#mw-jump-to-license, Zeichnung neu erstellt von LeoDavid, bearbeitet und koloriert von DORADO:
Men denne genealogi innebærer, at mest sannsynlig var den geistlige Johann SCHEELE (Tribsess 1526-Wiek 15. juli 1600) gift med Margarethe v. Zuhm (før 1539-senest 1626) (mor: Catharina v. Segebaden), en HELSØSTER av Anna v. Zuhm, datter av Erich v. Zuhm til Üselitz (!) og gift med Staffen v. Ahnen (ca. 1530-ca. 1614), hvis sønn, Preben v. Ahnen (Rügen 1606-1675) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Preben_von_Ahnen; se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36044&tree=2!), ble gift med Else Knudsdatter Urne, datter av Knud Axelsen URNE til Årsmarke (1564-1622) og Margrethe Eilersdatter Grubbe (1568-1654) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12674&tree=2!!) og altså en søster av bl.a. Sivert Knudsen Urne til Raarup (1603 Halsted kloster-61 Vindekilde), som 1. gang ble gift med Helvig Hansdatter Lindenov til Juulskov (+ 1646), datter av riksråd Hans JOHANSEN «DEN RIGE» LINDENOV (+ 1642) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I326&tree=2) og Lisbeth Sophie v. Rantzau, datter av Breide RANTZAU og Sophie Eriksdatter Rosenkrantz: se genealogi «Rosenkrantz»; og 2. gang med Cathrine Caisdatter Sehested (Sested!) fra Petersdorf (+ 1670) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I33458&tree=2), som var en venninne av dronningen!! Og Marg. Eiler(t)sdatter GRUBBES halvsøster, Else Eilersdatter Grubbe (+ 1628), ble i 1605 gift ned Joachim v. Bülow av Wedendorf (ca. 1578 Ingelstad [Engelsted] i Skåne-1644), hvis sønn, Christian v. Bülow til Engelstad og Smistrup (1607-43) (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F705&tree=2), ble gift i København i 1633 med Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664), datter av ADMIRAL Jacob Lavesen BECK (<<av RENTEMESTERFAMILIE: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Beck/Beck.htm; se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I238&tree=2!>>) og Helle Jørgensdatter Marsvin, og hvis sønn, Jacob v. Bülow (1636-86), ble gift med Anna Catharina Trane (+ 1712) (<<ikke med «Cathrine Thrane», som Finn Holbek utrettelig påstår, ja denne DAA-plaprer legger også til enda en feilopplysning fra DAA: nemlig at «Cathrine Thrane» ble gift 2. gang med Giord Andersen, som forøvrig – og ikke overraskende – Holbek nøyer seg med å kalle «commerceråd»: se [nettsiden denne gang besøkt den 10. des. 2021]: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81676&tree=2>>), hvis søster – nemlig! – Elisabeth Trane (<<den senere svigermor til overpresident i København, daværende [da de giftet seg i 1727] oberstløytnant Friderich Otto v. Rappe [1679-1758] og til offiser [i Christiania i 1704 da de giftet seg], endelig overgeneraldirektør for fortifikasjonene og kommandant på Kastellet, gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheel>>), ble gift i 1678 med Giord Andersen (1651-1720), skogeier, skipsreder og GENERALTOLLFORVALTER: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane!! Og her er tiden inne til å stille det spørsmål: om Lars Severin har rett?? For hans artikkel fra 2007 er stadig ikke blitt korrigert, slett ikke: jevnfør den tyske Wikipedia-artikkel om slekten von Zuhm, som vel i hovedsak er skrevet av nettopp Lars A. Severin (jfr. historikken hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Zuhm_(Adelsgeschlecht))! Hadde noen vært kjent med den av Severin påstått manglende dokumentasjon, ville det nok ikke ha gått lang tid før hun eller han hadde kommet på banen og revidert den aktuelle Wikipedia-artikkel på aktuelle sted! Og dermed åpner det seg nå opp for en svært interessant mulighet i denne forbindelse: at det for Heinrich Scheel, faren til de tre brødre Scheel omtalt av Olesen, og den geistlige Johann Scheel i Wiek, far til fru Gottberg og til den svenske riksadmiral Joachim Scheel(e), egentlig KAN FORELIGGE ÉN OG SAMME OPPHAVSMESSIG UAVKLARTE SLEKTSKRETS, som jeg selv har søkt å forstå i så mange år, og som forhåpentligvis langt på vei ville kunne bli klargjort ved en nærmere identifikasjon av bl.a. den offiser Heinrich Scheel (+ 1634), oberst i tredveårskrigen på østerriksk side, som ble gift med Magdalene Reimers! Og det samme m.h.t. de nedennevnte v. Gristows samt en viss Hans Scheel fra Kiel!! Om det ikke STADIG egentlig dreier seg om medlemmer av den samme familien?! (Fortsettes!) På s. 28 i Lars A. Severins artikkel finnes en skisse Marc P. Severin har gjort av «Wappen v. Scheele-Güstelitz» av en hind, et hindehode med hals kun – og uten horn (som er kommet til i det senere svenske familievåpen til de v. Schèele, men som naturligvis denne hornløse hind-figur må ha ligget til grunn for); og Lars Severin skriver (fete typer ved A.S.): «Schild: in blau der weiße nach rechts gewandte Kopf einer Hindin [kuhind] samt Hals / Helm: mit blau-silbernen Decken nach rechts gewandter Kopf einer Hindin samt Hals. Innerhalb der Familie Scheele/v. Scheele wurden zahlreiche Wappen geführt, die auch erheblich voneinander abwichen. Der Hirschkopf ist dabei ein wiederkehrendes Element. Joachim v. Scheele (1.1.6) glich nach seiner Nobilitierung sein Wappen den Güstelitzer Vettern an. Skizze: Marc P. Severin, Dez. 2006». Her skulle det også være et passende sted å nevne, at min farbror, ekspedisjonssjef Arne Scheel (d.y.) (1914-86) (se under art. om faren hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel), var gift med en ætling av Preben v. Ahnen (mor: Anna v. Zuhm!), da nemlig hans hustru, Eva Fuhr (1916-2012) (se https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I153212&tree=IEA) (at «Erik Berntsens slektssider» bare nevner min fars første ektefelle Eva Thorn, forhindrer naturligvis ikke, at far giftet seg en annen gang med min – og min yngre bror Vilhelms – mor, Marit Olsen], nedstammet fra Anne von Ahnen til Fosnes og dennes ektemann, major Johan Richard v. Buchwald (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16029&tree=2!), hvis mor – som Finn Holbek ikke kjenner til, evt. ikke nevner – var Cathrine v. Rantzau (ca. 1594 Knoop-ca. 1670 Holstebro kjøbstad), datter av Povl RANTZAU til Knoop og Catharine v. Ahlefeldt), og hvis datter, nemlig, Margrethe Sophie v. Buchwald, ble gift med Hans Nilssøn Wogn: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I71983&tree=2; men se mere interessante opplysninger hér: https://www.geni.com/people/Johan-Richard-von-Buchwald/6000000002512340818!! (<<Dennes bror Wolf von Buchwald [se https://www.geni.com/people/Wolf-von-Buchwald-til-Tvis-og-Gudumlund-Fleskum-Herred/6000000015605626165] var bl.a. gift med Christiana Gyldensparre: se her nedenfor under NB 10, hvor MOTZFELDT-genealogi behandles i sin sammenheng med slektene v. Heimbach og v. Rockling – muligens også Spend!!>>) Se også https://www.slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=702630! Datteren Maren Hansdatter Wogn (se «Andebu» bygdebok s. 316) ble nemlig gift med «Mathias Pettersen Sand i Laurvigen grevskab» = Mattias Petterssøn Berg (Sand) (1716-46), skipper, sønn av Petter Mattiassøn Berg (1691-1716) (se «Sandeherred» s. 465) og Ingeborg Bentsdatter Lindberg og far til Ingeborg Sofia Berg (~ 1° i 1744 med Kristoffer Ingebretssøn Stangeby på Nordre Stavnum), som ble gift 2. gang i 1752 med Mattias Anderssøn Lasken (fra Lasken i Sem) på Sundby (1723-88), hvis sønn, Mathias Mathiassøn Berg (1753-1830), som i 1783 kjøpte Tufte og Gile, lensmann i Stokke hovedsogn og på Nøtterø 1778-89 (etterfulgte Johannes Wulf), ble gift i Stavern i 1784 med Maria Hammelow (1761-90), datter av murmester Jørgen HAMMELOW og Anne Jørgensdatter og mor til Jørgen Hammelow Berg (1788-1843), skipper, som eide Gile (1811-) (se http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/gile.html) og Tufte (1830-) (se http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/tufte.html), som i ekteskap (~ 1828 i Stokke) med Maria Sørensdatter Raastad (1784 Tønsberg-) (mor: Anne Hansdatter fra Grimstad) ble far til Jørgen Hammelow Berg d.y. (1833-83), som var enearving til Tufte og Gile, og som i 1857 i Tønsberg ble gift med Anne Marg. Hansen (1833-), datter av kjøpmann Hans HANSEN og hustru Karoline Matilde (født?) Hansen og mor til Marie Berg, som ble gift med Hans Urdahl Fuhr (14. april 1854 Lyster-), skipsreder, hvis sønn, Olaf Berg Fuhr (12. nov. 1888 Kra.-1963), høyesterettsadv., i ekteskap med Elna Ellefsen (1890-1945), datter av Hans Edvard ELLEFSEN (1856 Stokke-1918 Kra.) (se interessant biografisk skisse hér: https://www.geni.com/people/Hans-Edvard-Ellefsen/6000000084051106278), «bestyrer av en hvalfangststasjon på Island» (<<som min tante Eva fortalte meg på telefonen noen år før hun døde etter å ha vært enke i flere år; og dette var stort sett det éneste hun visste om sin slekt, da hun liten interesse hadde for slektsforskning, om enn hun her ga meg et godt spor å forfølge videre>>), og Ida Thomine Schultz (1863-1948) (se https://www.geni.com/people/Ida-Thomine-Schultz/6000000084052882931), ble far til Eva Ida Marie Fuhr ~ 1944 Arne Scheel jr.! (<<Ida Thomine SCHULTZ var en halvsøster av Thomas Norberg-Schul[t]z [se https://www.geni.com/people/Thomas-Norberg-Schulz/6000000016188413537], som ble gift med Gustava Kielland Bachke, hvis mor var Barbara Annette Karen Anker: se https://www.geni.com/people/Barbara-Annette-Karen-Bachke/6000000007966810538; se dessuten litteraturlisten til genealogi «Aubert» under Hem:2012, hvor BACHKE-genealogi finnes samt denne lenke til stamtavle: https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bergmester_Anton_Sophus_Bachkes_slekt, hvor nettopp nevnte Gustava står oppført under «V. Etterslekten, i alt 15 barn:» V.9 Gustava Kielland Bachke [Ytterøy 1874-Oslo 1957] ~ Thomas Norberg Schulz, hvis sønnesønnedatter er oprasangerinnen Elizabeth Norberg-Schulz: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Elizabeth_Norberg-Schulz!>>) – Men for å forlate denne digresjon i forhold til selve spørsmålet om slekten Scheel(e), kanskje FLERE slekter Scheel(e)s opprinnelse: Se det andre vedlegget «Maktens Genealogi» under Decken:1865, det 5. NB! Og følgende lett reviderte sitater derfra, er hér satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +Ovennevnte (i NB 4 – altså under Decken:1865!) Elisabeth v. Gristow er altså omtalt i det første vedlegget «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Krag» under Hvass:1864, hvor jeg dog p.g.a. visse redigeringsvanskeligheter (som i desember 2021 har ordnet seg!) viser til dette (nærværende) sted for en nærmere behandling av de v. Gristows og en viss Hans Schele. Derfor først noen gjentagelser av hovedtrekkene i aktuelle v. GRISTOW-genealogi: Slekten v. GRISTOW var en sidegren av Det rügiske fyrstehus (se «des rügischen Fürstenhauses») og nedstammet fra fyrsten Barnuta. Og Gabriel v. Gristow fremstår som den sannsynlige svigerfar til Johann v. Scheele (se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scheele/6000000034390679014) i og med dette, at den yngste av de to sønnene ble gitt navnet GABRIEL: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I600882&tree=1! – Hertug ULRICH (ULRIK) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_av_Danmark_(1578–1624)) var altså gift til venstre hånd med Katharina v. Hahn (se den første nettsides innledning samt artikkelen «Katharina Hahn, Gemahlin des Herzogs Ulrich, Prinzen von Dänemark, Administrators des Bisthums Schwerin» av G. C. F. Lisch av 1858 her: https://web.archive.org/web/20110719043439/http://portal.hsb.hs-wismar.de/pub/lbmv/mjb/jb023/355137828.html)! Hun var en datter av Otto v. HAHN og (~ 1588) Brigitte v. Trotha og altså en søster av Christoph v. Hahn til Hinrichshagen (før 1596-1635), som i 1630 ble gift med Catharina v. Blücher (1608-etter 38), hvis søster, Ilsabe v. Blücher, ble gift 1620/25 med Jost v. Maltzahn; og disse søstre v. BLÜCHER var døtre av Vincenz v. BLÜCHER (+ 1616) (en sønn av Ulrich v. BLÜCHER og Ilsabe v. Wussow) og Hipolyde v. Behr (1585–1629), datter av Hans d.Ä. von BEHR (1529 Hugelsdorff-98 sst) (se https://www.geni.com/people/Hans-von-Behr/6000000112661133097!!) (<<~ 1. gang i 1556 i Benthen med Adelheid v. Weltzien av huset Weisin [1531-57 Hugelsdorff]; ~2. gang i 1559 med Hippolyda v. Blankenburg [før 1534-62], hvis datter, Ursula v. Behr [19. okt. 1560 Hugelsdorf-etter 97], ble gift før 1584 med Gabriel v. GRISTOW av huset Schlichtmühlen [ca. 1548-etter 1607], hvis sannsynlige datter, Elisabeth v. Gristow, ble gift med Johann v. Scheele [+etter 1620], med hvem hun ble mor til brødrene Hans Christopher og GABRIEL v. Scheele>>) og 3. hustru (~ 1563) Anna v. Levetzoe (Levetzow) (1546-1637), datter av Joachim v. LEVETZOW fra Lunow og 2. hustru (~ 1543) Adelheid v. Smecker – og altså en søster av Hans v. Levetzow (1544-1632), som ble gift ca. 1582 med Anna v. Winterfeld (1553-1632)+ osv.! +Her ovefor i NB 4 (atter: under Decken:1865!) nevnes Bernhard Christoph v. Scheel(e) til Zülow, og det kunne formodes, at de v. Scheele på Zülow tilhørte den pommerske slekt v. Scheele, som endte opp i Sverige, og som førte hodet av en hind i sitt våpen. Men noe våpen tilhørende disse v. Scheele fra Zülow har jeg aldri sett eller hørt tale om; og Elisabeth v. GRISTOWS ektemann, Johann v. SCHEELE [+ etter 1620], føres – såvidt meg bekjent – alltid opp som av ukjent herkomst. Men jeg antar han tilhørte den samme familie som sine navnebrødre på Zülow. Og i hvert fall m.h.t. Johann v. SCHEELE og hans to sønner: Montro de ikke var fra Pommern, men fra Kiel – og førte biskop Johannes Schele av Lübeck og friherrene v. Schele fra Osnabrücks korsvåpen med turnérkrage!? På denne tiden ble navneformen SCHEELE gjerne brukt, ikke bare Schele; og det finnes aktuelle kandidater av navnet Hans Schele blandt etterkommerne til borgermester (etter 1450) Hans/Johan(nes) Schele i Kiel og dennes sønn, rådmann i Kiel Hans Schele d.y. (mor: Gheze Cordes, som først hadde vært gift med rådmann Detlef Junghe, og som var en søster av Cord Cordes, arkidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes), som høyst sannsynlig var gift med Anna Visch (og ved dette ekteskap en svoger av Joachim Wittorp!), og videre nevnt i 1572 som Katharina v. SCHARENBERGS 2. ektemann, og hun var en kusine av Bernhard Scharenberg (1559-1645 Reval), som var gift med Elisabeth (Else) v. Dücker, hvis grandonkel Johann DÜCKERS datter, Anna Dücker , var gift med Robert (Robrecht) v. Rosen til Sonorm, hvis mor, Marg. Stael v. Holstein, arving til Sonorm og Mecks, i sitt ekteskap (~ 1548) med atter en Johann Dücker (+ 1569 i Reval), til Martz og Arknal (~ 1° Lena Hastfer, hvis datter, Dorothea Dücker, ble gift med Melchior I v. Fölkersam til Kalkuhnen [sønn av Johann I v. FÖLKERSAM og NN Blome!!], hvis sønn var Melchior II v. Fölkersam, som ble gift med Justina v. Wackerbarth og Sophia v. Bonow)!! (Scharenberg – denne slekt [= Schorlemer]: se https://personen.digitale-samlingen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!) (Fortsettes!) Ovennevnte Hans Christoph(er) v. Scheele ble gift etter 1638 med Catharina v. Rieben (ca. 1614-etter 79) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rieben_(Adelsgeschlecht)) (<<~ 1. gang med Siegfried v. Dechow [før 1603-e. 37] [se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I609593&tree=1!!], hvis datter Anna Sophia v. Dechow [+ 1682 på Glambek] ~ 1652 Ulrich Hans v. Blücher [1624-90], hvis sønn Siegfried Ulrich v. Blücher i ekteskap med Ida Margrethe v. Winterfeldt [1665-] ble far til 3 sønner, bl.a. Ulrich Hans v. Blücher til Rosenow [1691 eller 92-1758], og Christian Friedrich v. Blücher [1696-1761], som ble gift i 1731 på Toitenwinkel med Dorothea Marie von Zülow [1702-Rostock 1769], datter av regimentskvartermester Berthold Hans von ZÜLOW og Dorothea Marie v. Both og mor til fyrst Gebhard Lebrecht Blücher v. Wahlstatt: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gebhard_Leberecht_von_Blücher!!>>). Dessuten ble Ulrich Hans v. BLÜCHER (~ 2° 1732/33 med Marie Müller!) i 1. ekteskap med Mathilde Stier (+ 1719) farfar til hoffsjef Frederik v. Blücher, fra hvem hele det nåværende oldenborgske kongehus nedstammer! Se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» under Rode:1909!! – Og enten, vil jeg anta, hadde de to brødre v. SCHEELE i hvert fall en bror til, som hadde barn, eller så har én av dem selv hatt en sønn…For fra hvem stammer dén Bernhard Christoph v. Scheel til Zülow, som i 1746 ble gift med Charlotta Amalia v. Bülow, hvis mormor var Eva Dorothea von Scheel Gabrielsdatter? (!) Se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81712&tree=2. Og det aller mest bemerkelsesverdige i denne sammenheng er, at Charlotta Amalia v. BÜLOWS farfar, Christian v. Bülow, var en bror av Jacob v. Bülow til Aker, som ble gift med Catharina Samuelsdatter Trane, hvis søsterdatter, Benedicte Dorothea Giords (Gjordsdatter), ble gift i 1704 med offiseren Hans Heinrich v. Scheel! (<<Fortsettes under NB 6 [til Decken:1865] – om bl.a. ovennevnte Katharina Scharenberg , som 1. gang var gift med Hinrich Hulsberg [+1567] og 2. gang med Hans Schele, 1572 [se s. 249 her: https://personen.digitale-sammlungen.de//baltlex/Blatt_bsb00000600,00264.html!], og om visse medlemmer av den hamburgske slekt v. Spreckelsen! Katharina SCHARENBERG [Scharenberg genannt SCHORLEMER] var en datter av Johann Scharenberg til Karky [se https://www.geni.com/people/Johann-von-Scharenberg-a-Karky/6000000019334340116] [mor: Gerdrut Rode, datter av Godehard RODE til Koiküll: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Koikla]! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schorlemer_(Adelsgeschlecht); og se endelig https://de.m.wikipedia.org/wiki/Spreckelsen_(Familie).>>)+ Og går man så tilbake til ovennevnte Preben v. AHNEN (mor: Anna v. ZUHM!) og dennes 2. hustru Else URNE (mor: Margrethe Eilersdatter GRUBBE til Alslev!), hvis datter Anna v. Ahnen ble gift med Johann Richard v. Buchwald på Fuske, nabogård til Fossnes, hvortil de v. Buchwalds flyttet i 1676 (se «Andebu» bygdebok s. 314), så hadde Else Knudsdatter Urne (ca. 1595-1650 Fossnes, Arendal) vært gift 1. gang med Christian v. Hadeln (1587-1628 Sem gård, Tønsberg), ob.ltn., hvis sønn, oberstløytnant Knud (Kanut) v. Hadeln (1625 Fiskum, Øvre Eiker-77 Alfstad), lensmann i Akershus (se https://www.geni.com/people/Oberst-Knud-von-Hadeln/3939952), var gift med Anne Zeitlose «v. Schencken» (1630-96), datter av Reinhart Schenck zu Schweinsberg og Anne Dorothea v. Büsch! Og Preben v. AHNEN ble etter Else URNES død i 1650 gift 2. gang med Karen Iversdstter VIND av Klarupgård (mor: Helvig Skinkel: se genealogi «Krag»!), hvis sønn, Iver v. Ahnen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Iver_von_Ahnen), ble gift 3 ganger: 1. gang ca. 1686 med Maria (Marie) Lillienskiold (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lillienskiold#Slektstre_med_de_mest_kjente_i_Norge), enke etter (~ 1673) Bendix v. Hatten (+ 24. mars 1685), en sønn av kansler Hinrich v. HATTEN (se https://www.geni.com/people/Landskansler-Heinrich-von-Hatten/6000000010840040021) (og Margrethe Wasmer), hvis eldste helsøster Margaretha v. Hatten (1616 Rendsburg-1656 Schleswig) ~ 1635 i Itzehoe med Johann Adolph Kielmann v. Kielmannseck (Itzehoe 1612-Kbh. 1676 i fengsel), gottorpsk hoffråd 1617 etc. (se s. 5f under III.10.a. og h. hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/wasmer_sf.pdf!!); 2. gang i 1705 med Ovidia Christine Gabel (se https://www.geni.com/people/Ovidia-von-Gabel/6000000025471465323); og 3. gang i 1719 med Margrethe Marie Wibe, datter av visestatholder Johan WIBE (se https://nbl.snl.no/Johan_Vibe) og Margrethe Marie Garmann! Se LANGEMACH/WIBE/REIMERS-genealogi etc. i spissartikkelens NB 5 noe ovenfor portrettet av Christian Beyer hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!!
•••#NB 6: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lepel_(Adelsgeschlecht)! I serien i Personalhistorisk Tidsskrift «Fremmede Adelsslægter i Danmark» XVI «Von LEPEL. I. LINJEN GRAMBOW» (mere presis henvisning kommer) finnes en grov feil om at overrentemester, geheimeråd Christian Sigfred v. Plessens (<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Siegfried_von_Plessen; se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12778&tree=2>>) hustru, Sophie Agnes v. Lepel, skulle være født «o. 1650» som datter av Claus Frederik (skal vel bare være Claes) v. LEPEL (1601-74 [ikke 18. jan. 1705 {sic!} i Eutin]), (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «1673 fyrstelig meklenburgsk hoffmester, 1680 [sic] biskoppelig eutinsk hofmarskall», og dennes 1. hustru (sic!) Ilse v. Moltke, skjønt det hverken var 1. eller 2. hustru (Leveke v. Plessen), men 3. hustru! Dorothea (skal være: Ilsabe Dorothee) v. Woperschnow (før 1638-77 Grambow), som var fru Plessens mor! Ifølge Wolf Lüdeke v. Weltzien: «Familien aus Mecklenburg und Vorpommern», bind 4 (1995), tavle på s. 124, var Ilsabe Dorothee v. Wopersnow Claus v. Lepels 2. (!? – se NB 7) hustru og en datter av Ulrich v. WOPERSNOW og Emerentia Dorothee v. Moltke (1635-56), en datter av Christoph v. MOLTKE (<<mor: Emerentia v. Linstow-Lüthendorf: se NB 7, hvor genealogi LEPEL/LINSTOW/BAROLD vil bli nærmere gjennomgått! Men hér kan jo straks nevnes, at Sophie Agnese v. LEPEL også ble mor til Carl Adolph v. Plessen [1678-1758], som kom til å stå i forhold til kong Ch. V’s datter Sofia (Sophie) Hedwig (Hedevig) prinsesse av Danmark og Norge [1677-1735]: se https://www.geni.com/people/Carl-Adolph-von-Plessen/6000000006098271894!>>) og Margarete v. Walsleben, datter av Otto v. WALSLEBEN og Margarethe v. Linstow-Linstow! Og Claus v. LEPEL (Grambow 1692-74 Santow), til Grambow, i hofftjeneste i Schwerin (!), 1649 hertugelig mecklenburgsk amtshøvedsmann til Santow/Grevesmühlen, var en sønn av Adam LEPEL (1559-1649), «erwirbt 1590 bis 1610 Grambow bei Schwerin und wird damit Lehnsmann in Mecklenburg», og Ilsabe v. Pressentin, en datter av Hartwig v. PRESSENTIN (mor: Else v. Lohe-Scharfsdorf!) og Elisabeth v. Moltke, datter av Baltzer v. MOLTKE til Toitenwinkel og Catarine Gans v. Putlitz! Og denne Adam v. LEPEL var en sønn av Claes Lepel (før 1526-før 1580) til Netzelkow, Sekeritz, Lütow, Rubkow og Bugow og (~ 1550) Sophie v. Hahn: «Mit dieser Heirat in eine der bedeutendsten Familien Mecklenburgs bereitet er den Weg nach Mecklenburg für seine Söhne.» Hun var en datter av Vicke (Claus) v. HAHN til Demerow og Anna v. Behr-Nustrow Joachimstochter! Og hun var også mor til Marie v. Behr ~ Klaus v. Horn, herre til Wahlendow; til Gerd v. Behr (1588-1637), herre til Bandelin og Schlagtow, pommersk landråd, som ble gift med Hedwig v. Behr av huset Semlow (mor: Hedwig v. Ribbeck); og til ovennevnte (i NB 5) Margarethe/Elisabeth v. BEHR, som ble gift 1. gang med Andreas v. Kahlden og 2. gang den 17. feb. 1624 med Erich v. Zuhm (1593-19. aug. 1644), hvis sønnedatter Diliane Elisabeth v. Kahlden (+ etter 1657) ble gift med Henning v. Platen (+ før 1657); og hvis datter, Anna v. Kahlden (+ 1673), ble gift 1. gang med Lucas Hagemeister (+ juni 1626) og 2. gang i 1628 med Peter v. Braun, panteherre til Lüttkevitz på Rügen, «Altermann des Gewandhauses in Stralsund»: se tabellene 16 og 29 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Braun_nr_2347! (Men tabell 16 er delvis gal og dessuten mangelfull: se nedenfor snart.) Se også spissartikkelen (hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) under NB 20A (innledningsvis) og JEVNFØR den dér omtalte genealogi: Elisabet Hieronymidatter SPRENGSMANN ~ Brand Klinckow (1599-1658) (se tabell 26 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström), rådsförvandt i Stralsund 1638 og gift 2. gang med Ilsabe Henriksdotter Hagemeister (+ 1669), datter av borgermester i Stralsund 1612 Henrik HAGEMEISTER (+ 1616) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Hagemeister) til Damitz, Krönewitz, Gr. u. Kl. Parow, Maktensdorf og Brandshagen (~ 1° Maria Bavermann) og 2. hustru (~ 1589) Catharina Schwarte (Schwarz, Swarte) (mor: Gesa Smiterlow): se tabell 2 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hagemeister_(Adelsgeschlecht)! Her innledes aktuelle stamtavle under «Stammfolge» med disse stamforeldre (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Joachim von Hagemeister (* 1655 in Stralsund; † 1714 auf Wolmarshof Livland), Gründer der baltischen Linie. Er war vermählt 1692 mit Anna Catharina Wesseling († um 1720), Tochter des Schwed. Capitäns und Kriegscommissars Friedrich Wesseling (Wesselingk) a. Wolmarshof»!! Og se den SVENSKE stamtavlens tabell 5 for hvordan en datter av dette ektepar fikk etterkommere i denne adlede slekt etter (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «Joakim Hagemeister, adlad von Hagemeister (se Tab. 4) till Nömküll, Oiso i Estland, f. 1655 i Stralsund, kom efter studier och resor ’som sekreterare till grefve Benkt Oxenstierna, hvilken skickade honom till Riga 1686, der han blef assessor i Öfverkonsistorium; assessor i Dorp[a]ts Hofrätt [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Dorpats_hovrätt] 1692; adlad s. å. den 18 November; † 1714 6/4 på Wolmarshof. Gift 1692 med Katarina von Wesselingk; dotter af kaptenen von Wesselingk till Wolmarshof» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kõo)!! (<<Se dessuten https://en.m.wikipedia.org/wiki/Siege_of_Dorpat_(1656); se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sverdbroderordenen; se dessuten https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Svenska_Livland; og se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Svenska_Estland; se også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Svenska_Pommern; og se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Bremen_(historisk_provins); og se endelig https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Baltikum; se gjerne også https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Hertigdömet_Kurland.>>) Men nå var altså ovennevnte Christian Siegfried v. PLESSENS 1. hustru Sophie Agnese v. Lepel en sønnedatter av Adam v. LEPEL og (~ 1596) Ilsabe v. Pressentin (mor: Elisabeth von Moltke), hvis bror, Johann Reimar v. Pressentin (+ 1631), i ekteskap med Anna v. Thun (1579-) ble far til Claus v. Pressentin, hvis hustru, Eva Barbara v. Oldenburg (1623-75) (se https://www.geni.com/people/Eva-Barbara-von-Oldenburg/6000000020012581218), var en søster av Sophia Hedwig v. Oldenburg (1628-71) (mor: Dorothea v. Schwerin av Grellenberg), som i ekteskap med Gabriel v. Scheele (se NB 5!!) ble mor til Eva Dorothea v. Scheele, som ble gift med Caspar Friedrich v. Holstein (se https://www.geni.com/people/Caspar-Friedrich-von-Holstein/6000000017411510593), hvis datter Sophie Hedevig v. Holstein av huset Klinken-Möllenhagen (1685-1727) ble gift med Friedrich Barnewitz v. Bülow til Rudbjerggaard og Fritzholm: se https://da.wikidark.org/wiki/Rudbjerggaard! (<<Se videre her nedenfor under NB 11, hvor et lengre parti fra nærværende NB 6 (genealogi HAGEMEISTER/v. BRAUN) er gjengitt om igjen [også på grunn av lenkene, som kanskje kommer enda mere til sin rette dér!] – i forbindelse med Christian Gyldenløve i Flandern og i Norge!! Men bemerk allerede straks: at den svenske stamtavle «von BRAUN», tabell 16, er delvis gal og forøvrig mangelfull: som grundigere gjennomgått her nedenfor under NB 11!!>>) Og her kan tilføyes, at ovennevnte Adam v. LEPEL og Ilsabe v. PRESSENTIN hadde en sønn Hartwig v. Lepel til Grambow ~ 1628 Armgard Lucretia v. Halberstadt, hvis sønn Claes Friedrich v. Lepel ble gift 2. gang i Parin i 1682 med Leveke v. Plessen (mor: Dorothea v. Buchwald av Muggenfelde), hvis datter, Christine Dorothea v. Lepel (senere gift med Hans Christoph v. Bibow: se https://www.geni.com/people/Christine-Dorothea-von-Lepel/6000000026498033824) ble gift til venstre hånd i 1710 med den i samme år fra sin 1. hustru Sophia Hedewig av Nassau-Dietz (<<søster av Johann Wilhelm Friso titulærfyrste av Oranien [1687-1711]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Wilhelm_Friso_(Nassau-Dietz)>>) skilte Carl Leopold hertug av Mecklenburg-Schwerin (1678-1747) i et nytt, omtrent like kortvarig ekteskap (skilsmisse i 1711), før denne hurtigskilte hertug i 1716 ble gift 3. gang med Tsarevna Catherina Ivanovna av Russland (+ 1733): se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Karl_Leopold,_Duke_of_Mecklenburg-Schwerin! Her følger et portrett ved ukjent av den tre ganger gifte hertug (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Karl_Leopold_von_Mecklenburg-Schwerin.jpg#mw-jump-to-license):
(Fortsettes.)
•••#NB 7: Ovennevnte Claes v. LEPEL (1601-74) (~ 1596 Ilsabe v. Pressentin) var altså en sønn av Adam LEPEL (1559-1648), som erhvervet Grambow ved Schwerin fra 1590 til 1510 og dermed ble lensmann i Mecklenburg, en sønn av Claes Lepel (før 1526-før 1589), til Netzelkow osv. (se NB 5) og Sophie v. Hahn, av «eine der bedeutendsten Familien Mecklenburgs», datter av Vicke (Claus) v. HAHN til Demerow, «1500 auf d. Fürstenhochzeit in Torgau, 1523 Union der Stände», og (~ før 1520) Anna v. Behr av Nustrow (1489 Deyelsdorf-1546), datter av Joachim v. BEHR (+ 1503 Nustrow) (og Margarethe v. Grabow [før 1466-1504]), en sønn av Heine VIII v. BEHR (før 1442-etter 1482 Deyelsdorf) og Anna v. Plöne!! (Jeg antar hun var av den slekt de Plone, som førte en «Jungfrauenadler» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Jungfrauenadler) i sitt våpen – som gjengitt her øverst på nærværende vedlegg! – i likhet med slekten Luscus (Schele) og andre: se innledningsvis i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!(Fortsettes.) Her gjengis fra den første, spesielle litteraturlisten (litteratur tilknyttet biskop Johann Schele av Lübeck) hele følgende litteraturhenvisning (også fordi det her drøftes genealogi «SCHELE I KIEL»): Danmarks Adels Aarbog 1942, artikkelen «Rixtorp», s. 102-8 (+ «Henvisninger» s. 116f). S. 103 (fete typer ved A.S.; og p.g.a. lett revidert tekst er denne satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Den oldadelige holstenske Slægt Rixtorps Navn viser tilbage til Godset og Landsbyen Rixdorf, Lebrade Sogn, ved Plön (ældste Form Ricklingestorp), med udstrakt Jordtilliggende: Landsbyerne Lebrade, Sellin, Kussow, Ratjebsdorf og Tramm, i Skjoldet fører den en Jomfru i Fjederham (i den franske Heraldik Harpie, i den tyske Jungfrauenadler), nærmere beskrevet: en halv, kronet hvidt klædt Jomfru, med Hænderne i Siden, i sort Fjederham i blaat; paa Hjelmen to Vesselhorn eller en halv, hvidklædt Jomfru mellem to sorte Vinger. Ætten Rixtorp er vaabenbeslægtet med flere holstenske Familier: de Plone (af Plön), Scheele (Luscus), van Ouwe og Wiltberg, der alle fører Jomfruørnen: undertiden forekommer hele den kvindelige Figurs Overkrop med Arme, sammensat med Ørnens Vinger og Underkrop. De ældste i Slægten Rixdorp forekommende Fornavne (Ledenavne) er Lyder og Volrad. Af de nævnte vaabenbeslægtede Familier omtales tidligst den i Plön hjemmehørende (de Plone) 1197, antageligt Stedet for deres fælles Udspring. [Dette stemmer ikke!! Se nemlig Hermberg:1914, som det ikke vises til under «Henvisninger», kanskje fordi det dér – med kildebelegg – fremgår, at slekten Luscus {som jo uansett er den eldste av disse slektene} også i dette plønske område førte et av de aller tidligst påviste segl (1216)? Og slekten Schele dictus Luscus kan tilbakeføres til Hamburg og Minden – og Paderborn/Minden (altså: en forgrening av de edelherrer v. Grove i Bückeburg, Schaumburg, som ble bygrever av Paderborn, giftet seg under sin stand og antok navnet Luscus (Schele), for så å vende tilbake til Minden: se genealogi «Schele i Paderborn»). – Hermberg anfører, for de følgende slekter i bispedømmet Lübeck, rekkefølgen slik i sin bok, s. 49, nemlig først de Plone, så Schele, så Rixdorp. S. 49: «1197. de Plone. / M i l d e, Siegel, S. 100. /Name: de Plune [Plone] nach dem Stammsitz. / Stammsitz: Plön am Plöner See. / Erstes Auftreten: 1197 (H1, 203) Walo, derselbe 1200 (H1, 219); dann erscheint erst wieder 1260 in einer zweifelhaften Urkunde (H2, 202) ein Otto. 1262 (B. L.1, 155) Otto, miles. / Taufnamen: Walo (1197, H1, 202), Otto (1260, H2, 202 resp. 1262, B. L.1, 155), Johannes (1275 H2, 492), Carolus (1293, H2, 826), Luderus (1303, St. L.2, 163), Tetleuus (1303, St. L.2, 163), Sifridus (1303, St. L.2, 163), Heinricus (1315, H3, 319), Emeco (1323, H3, 526), Marquardus (1327, H3, 610), Hartwigus (1336, B. L.1, 623), Nicolaus (1339, H3, 1014). / Besitz: [heretter fete typer ved A.S.:] Malente, Hassendorf, Neversfelde, Neukirchen bei Eutin, Sieversdorf, Benz, Malkwitz, Söhren, Fissau, Sibbersdorf, Dedekmersdorf, Gerstencamp (sämtlich 1262, B. L1, 155), Rönnau, im Travemunder Winkel (1263, H2, 264), Eggersdorf (1284, H2, 662, 737, 863) — alles im östlichen Kolonialland, im Fürstentum Lübeck.Besitz in Ditmarschen (1298, H2, 909, 910). / 1275 (H2, 492) wird der Ritter Johannes de P. vom Grafen Gerhard dapifer noster genannt. Die mitglieder der Familie werden besonders zu Beginn des 14. Jahrhunderts häuftig und in wichtigen Urkunden (1315, H3, 319; 1316, H3, 329; 1318, H3, 370) als Zeugen aufgeführt. Das Adelsbündnis 1323 (H3, 526) haben unterzeichnet der Ritter Luder und die Knappen Luder und Emeco. Siegelverwandt ist die Familie den Luscus oder Schele (1216; S. 59 f.), de Riclikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Følgende kart er fra 1900 og hentet fra denne nettsiden https://www.google.no/amp/s/deutsche-schutzgebiete.de/wordpress/projekte/kaiserreich/freie-und-hansestadt-luebeck/%3famp; men se også nytt kart og andre opplysninger hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lübeck. Men for Lübecks historie og mange nyttige lenker: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lübeck.
(Se også hér: https://www.welt-atlas.de/karte_von_lübecker_bucht_1-129!) Hér kan videre gjengis den scheleske genealogi (mellom plusstegn) fra Hermberg:1914: +S. 59f (klammer som i det følgende tilhører originalteksten, er her satt med fete typer): «Luscus oder Schele / Milde, Siegel, S. 100. [Se https://archive.org/details/siegeldesmittel01wehrgoog/page/n16.] / Name: Luscus, Schele (1302, St. L.2, 1024). / Stammsitz: Vielleicht Travemünde 2) [note 2: «Die Brüder Radulfus und Eckehardus heiszen de Trauemunde. Ihre Zugehörigkeit zur Familie ergibt sich aus H2, 350 (1267), wo sie den Beinamen Luscus führen.»]. / Erstes Auftreten:1216 [!] (H1, 327) Bertoldus; 1244 (H1, 637) Ovo unter den milites. / Taufnamen 3) [note 3: «1244 (H1, 635) erscheint ein Meinfridus Luscus mit dem Zusatz Mindensis [!].»]: Bertoldus (1216, H1, 327), Verestus (1222, H1, 392), Ovo (1244, H1, 637), Radulfus [de Trauemunde] (1248, H1, 698), Eckehardus [de Trauemunde] (1271, H2, 424), Johannes (1278, Kieler Stadtbuch, 529) 4) [note 4: «Urkundlich 1288 (H2, 733).»], Ludico (1278, Kieler Stadtbuch, 529), Volradus (1302, St. L.2, 154). [S. 60:] / Besitz: Travemünde (1248, H1, 698, S. 59, Anm. 2), Pöppendorf im Travemünder Winkel (1267, H2, 350), Kiel? (1278, Kieler Stadtbuch, 529, 579). / Siegelverwandt ist die Familie den de Plone (S. 49), de Riclikesdorp (1221; S. 63 f.), de Wiltberch (1271; S. 94) und de Owe (1303; S. 107).» Danmarks Adels Aarbog tar for seg de tre siste slektene (de Riclikesdorp = Rixtorp, som behandles i egen stamtavle av 1942 i DAA), men ikke akkurat slik, at det kommer frem i lyset, at slekten Schele dictus Luscus («Luscus oder Schele») dokumenteres nesten først (1216) – dog etter Walo de Plone i 1197 – av disse holstenske slekter, som alle fører det samme Harpy-segl (jomfru med ørnekropp i våpenet). °°°NB 1: Om Breyde Luscus og Verestus Schele Overbode von Stormarn ~ Alheidis de Barmstede: se under Hermberg:1914 i den alminnelige litteraturlisten! – Da kan det hermed fastslås, at en Walo de Plone førte våpenet med en Jungfrauenadler i 1197 og brukte navnet de Plone etter sitt stamsete; og da samme segl brukes allerede i 1216 (før Rixtorp i 1221) av slekten SCHELE, som hadde sin opprinnelse i MINDEN (før tiden som bygrever av Paderborn, da navnet Schele ble antatt, før de vendte tilbake til Minden, borgen Rhaden osv.), er det mindenske også av denne grunn det sannsynlige opphavssted for alle, eller i hvert fall de første, av disse seglbeslektede slekter, da nemlig Schaumburg i fyrstebispedømmet Minden var alle disse seglbeslektede slekters LANDSHERRER, grevene av Holstein-Schauenburgs opprinnelige eller egentlige hjemstavn!! °°°NB 2: S. 106 (fete typer ved A.S.): «W u l f R i x t o r p, af hvilket Navn der levede to paa samme Tid (o. 1430), som ikke kan sondres fra hinanden: var 1435 Bispen af Slesvigs [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Wulf– se NB 4!] i Svavested, ejede 1436 et Hus ved Foden af Flensborg Slot, næppe den samme som 1437 (junge Wulf Rixtorp) besegler Hr. Henrik Rixtorps førnævnte Drostebrev, var en af de Adelsmænd, der af den romerske Konge Albert gennem en Hertug Adolf givet Fuldmagt [!?] i 1439 skulde tildeles Lindormens Orden, boede 1440 paa Clausdorf i Elmschenhagen S., hørende til Preetz Kloster, hos svogeren Wulf Breide [!], men 1450 paa Sellin i Lebrade Sogn (wonaftich to Sedelin in deme karspele tor Libbraden), angiver i 1463 at have været Amtmand hos Bispen af Slesvig. 1466 vidner Borgmester og Raad i Rendsborg, at Margrete Breide (S. 48), Enke efter Væbneren Wulf Rixtorp, har opladt sit Hus i Rendsborg Neustadt til sin Søstersøn Otto Split, dog paa Betingelse af, at hun maa blive boende i Huset til sin død. / D r u d e R i x t o r p, var 1467 Abbedisse i Itzehoe + 1487.» °°°NB 3: Følgende presisering av de reelle forhold synes her å være på sin plass (hentet fra spissartikkelen): J.F. Böhmer: «Regesta Imperii XII. Albrecht II. 1438-1439», bearbeidet av Günther Hödl (Hermann Böhlaus Nachf. Wien-Köln-Graz, 1975), s. 263: Regesta 1135: «1439 August 24, im Felde an der Theiß / Albrecht nimmt auf Bitten [!] des B. Johannes Schele von Lübeck Hzg. Adolf von Schleswig [!!], die Holsteiner Ritter Schakke Rantzau, Johann Staken, Detlev von Bokwolde, Siegfried von Sehestedt und dessen Brüder, Heinrich und Detlev von Bokwolde, Benedikt von Anfeld, Henneken Radlau, Wolf Rickstorp [!] und Heinrich Broktorp, Heinrich Meinerstorp und Dietrich Blomen sowie Heinrich Rapesulver, Bürgermeister von Lübeck, und dessen Amtskollegen und den Ratmann Johann Lüneburg in den Drachenorden auf. Geben im Felde an der Teyß, versigelt mit unserm kuniglichen ufgedrucktem insigel 1439 an s. Bartholomes tag des heiligen zwelfboten… KU.: A.m.d.r. Hermannus Hecht. / Org. (Perg., S 2 vorne aufgedrückt, beschädigt) im Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schleswig (Abteilung Urkk. i, n. 77). Druck: Codex diplomaticus Lubecensis I, 7 (UB. der Stadt Lübeck) 818f, n. 807.» – Rixtorp-artikkelen i Danmarks Adels Aarbog 1942, s. 102, gjengir følgende to segl:
°°°NB 4: Ovennevnte biskop Nicolaus (Claus) WULF (o. 1395/96 Rendsburg-27. jan. 1481) hadde en søster NN Wulf, som var gift med rådmann i Kiel Johann Cordes, hvis datter Gheze Cordes ~ 2° Hans (Johan[nes]) Schele (+ 1460), 1447 rådsherre i Kiel, som etter 1450 ble borgermester sst.!! VIKTIG: Ifølge diverse nettsider var slekten Wulf[f] IKKE «borgerlig»: se fx. denne nettside på GENi: https://www.geni.com/people/Nicolaus-Wulff/6000000002207731298! Slik jeg forstår disse nettsider, må enten biskoppen, som var en sønn av Hennike, (<<som den tyske Wikipedia-artikkelen påpeker: «Nikolaus Wulf war ein Sohn des Rendsburger Bürgers Hennike Wulf und dessen Ehefrau Margarete»>>) ha tilhørt en annen slekt (?) Wulf, enn de Wulfs i Kiel, og isåfall tar Gether feil hva gjelder bispens slektskap til borgermesterfamilien Wulf i Kiel, men at denne var relatert til familien Schele i Kiel, synes utvilsomt! Eller så het ikke bispens far Hennike (noe som synes å rime dårlig med tydeligvis dokumentert [?] kunnskap om en borger i Rendsburgs familieforhold); – eller – på en eller annen måte – vár han beslektet med de Wulfs i Kiel! Jeg, for min egen del, klarer ikke å utrede dette mere nøyaktig. Det mest korrekte er vel inntil videre å sette er spørsmålstegn ved slektskapet mellom bispen og de Wulfs i Kiel, og samtidig anse disse siste som av en velkjent ridderslekt! – Wulf hadde etterfulgt Henrik v. See som biskop av Slesvig: se http://runeberg.org/dbl/15/0466.html. Men den danske historiker, Kr. Erslev (Halvdan Kohts «læremester»), har ikke så mye å si om Wulf i denne biografi over hans formann i embedet, annet enn, at både Henrik v. See og Claus Wulf var «tysksindede» (og heller ikke i sine avhandlinger om Sønderjylland vier den «dansksinnede» historiker Erslev bispen Claus Wulf tilstrekkelig oppmerksomhet, for ikke å snakke om den nesten fullstendig manglende interesse for – eller forståelse av – den samtidige biskop av Lübeck, Johannes Schele, og dennes betydning for det store maktspill, som foregikk under nettopp disse to bispene – i Lübeck og Schleswig – i forhold til etableringen av det oldenborgske kongehus i Danmark og maktfordelingen i Hertugdømmene). Gheze Cordes hadde før hun ble gift med Schele vært gift med Detlef Junghe (Detlevus Iunghe) (+ før 1450), rådmann i Kiel, og hun var en søster av Cord Cordes, 1438 domherre og i 1445 archidiakon i Slesvig: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Cord_Cordes samt her nedenfor (i den spesielle litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)») under Hennings:1960!! Ghese Cordes var i sitt 1. ekteskap mor til Dr. Nicolaus Junge, kannik og skattemester ved St. Marie kirke i Hamburg etc., katolsk prest i Oldendorph, og Mette Iunghe, som ble gift med Egghard Heytmann, 1455 rådmann og 1466 borgermester i Haderslev. Og i sitt 2. ekteskap med borgermester Schele ble hun mor til Hans Schele d.y., rådmann i Kiel, som vel var en «svoger» av Jachim Wittorp, men antagelig ikke slik Danmarks Adels Aarbog antar i artikkelen «Wittorp», at han var gift med en søster av Jachim, men slik, at han var gift med Anna Visch, hvis søster Leneke (Magdalena) Visch var gift med Jachim Wittorp!! Hans Schele d.y. var nemlig gift med «fru» Anne Schele, og da man vet at Leneke hadde en søster Anna, synes det rimeligst å anta, at hun var gift med Scheel, altså å forklare nevnte svogerskap (endog av DAA!) på denne måten. Og denne antagelse, som delvis er fremsatt av Knud Gether (se Gether:1981, 1. bind, s. 110f og 140), delvis – eller særlig – av Hans Harald Hennings (se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hennings:1967!) styrkes jo også av, at søstrene var døtre av rådmann i Kiel (!) 1490/95, Laurens Visch (Vysck, Fisk) (+ før 1500), som også var forstander for St. Erasmus gilde, en sønn av Johann Visch, knockenhauer (!), som, uvisst hvordan, var beslektet med Johann Visch, borgermester i Kiel, hvis dattersønn Elias Münterer bevitnet i de første årtier av 1400-tallet. Denne Laurens Visch var gift med Tale(ke) NN (+ mellom 1497 og 1532), som var meget velhavende, og som hadde flere døtre enn Anna og Leneke, nemlig også Walburg Visch og Elsebe Vysckers, som ca. 1520 ble gift med Pawell Hargen (Harge, Harjen, Harghen), rådmann i Kiel 1505, kæmner 1508, borgermester 1516/32 og 1505 forstander for Marienkapellet og «deme hilligen geiste» (ant. født i Kiel og + mellom 1532 og 1547) i dennes 2. ekteskap: se genealogi «Schele i Kiel». Pawel Hargen var 1. gang gift med Anneke Köhler (ca. 1480 Kiel-1509 sst.), datter av Wickman KÖHLER (ca. 1430 Kiel-97 sst.), borgermester i Kiel, og Katarina NN og mor til Tale (!) Hargens (ca. 1510-65), som i ekteskap med Conradt Wulff (ca. 1495 Kiel-1561), rådmann i Kiel 1538-53 og borgermester sst. 1554-60, ble mor til Anna Wulff (Conradi) (1543 Kiel-98 Husum), som i 1564 ble gift med Caspar Hoyer, 1578 staller i Ejdersted, 1591 inspektør over N. Ditmarsken og Helgoland, en datterdattersønn av kong Frederik I: se https://www.geni.com/people/Anna-Wulff/6000000004188755141!! Se Caspar HOYER og Anna WULFFS barn i genealogi «Schele i Kiel», men en datter kan nevnes straks, Margarete Hoyer (1579-1652), som ble gift med Vincent Moller (vom Hirsch) (1560 Hamburg-1621 sst.), borgermester i Hamburg: se Dat Slechtbok s. 5 hér under E, III, 3). °°°NB 5: Men da det er kommet en ny versjon av 20.6.2020: se hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf! Se dessuten https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caspar_Hoyer! Se forøvrig også: http://www.familienforschung-pabst.de/pdf/09x1bis35.pdf!+ Fra samme litteraturliste tilknknyttet biskop Johann Schele kan også gjengis (og bemerk særlig hva som sies her om seglfunn i det meclenburgske): +Plöhn, Hans Arnold: «Das Adelsgeschlecht von Plön • Versuch einer genealogischen und örtlichen Bestandsaufnahme», i: Zeitschrift der Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte, Bd. 80 (1956). «Kleine Mitteilungen», S. 213-228. S. 215f (fete typer ved A.S.): «Ehe auf einzelne Namensträger eingegangen wird, sei noch ein kurzer Blick auf das Wappen gerichtet. Milde weist für Otto von Plön 1303 und Sievert (Siegried) von Plön 1343 Siegel nach, die, von der Legende umschlossen, im Siegelbild einen Jungfrauenadler zeigen. Dasselbe Siegel führten auch 1302 Volrad Schele (oder Luscus genannt), Gottschalk von Wiltberg 1370, Volrad von Riklikestorp (Rixdorf) 1385, Marquard von Oven 1389 und zwei Jahre später Otto von Wiltberg. Die Sitze dieser Familien lagen allesamt in der Nähe der ursprünglich plönschen. Anzunehmen, daß diese Siegelverwandten zum Geschlecht der Plön gehörten, wäre gewagt, zumindest für diese Zeit. Möglich [s. 216:] daß sie über weibliche Mitglieder verschwägert waren (von weiblichen Plön hören wir kaum) – die Vornamen sprächen dafür. Möglich auch, daß der eine oder andere zum Testieren das fremde Siegelpetschaft auslieh. Ein weiteres Siegel, das einen linksschauenden, gekrönten Adler [!!] aufweisen soll, wird für die Urkunde Ottos von 1373 im Mecklenburg-Schweriner Staatsarchiv nachgewiesen. [Note 14: «Mecklenburger Urkundenbuch (= MUB), Bd. 16, 10402.»] Da aber von der Legende nur noch ‘S’OTT ….. NI … MILITIS …’ lesbar ist, wird man auch den oberen Teil des Adlers nicht mehr deutlich erkannt haben. Cull in seiner Arbeit über die Wappen der bis 1360 in Mecklenburg vorkommenden Geschlechter der Mannschaft [note 15: «Jahrbuch des Vereins für Mecklenburgische Geschichte Jg. 52 (1887)»] nennt ebenfalls eine Harpye als [side 4 i nettutgaven {og nummereringen av notene 14 og 15 er også i henhold til nettugaven, hvortil lenke følger her straks}:] Siegelfigur für den Ritter Siegfried von Plön 1309 und 1340 und will (nach Micrealius) noch Hörner als Helmzier kennen.»+ Se http://www.die-plöhns.de/AdelsgeschlechtvonPloen.pdf! At den i og for seg flotte Steen Thomsens nettside dessverre utelater slekten Luscus dictus Scheles HARPY- våpen, er en skuffelse: se http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsvaaben/0_adelsvaaben.htm#L! Men på denne rikholdige nettsiden finnes først og fremst mye av interesse! Fx. våpenet til slekten Lachman: «Tysk uradel fra Franken. Ikke i DK.
Kilde(r): Siebmacher s 5-99.» Følgende versjon av Lachman–våpenet er hentet fra Steen Thomsens nettside:
Jfr. genealogi «Vogt», hvor jeg stiller det spørsmål: om de Lachmanns inngiftet i slekten Vogt, kan ha vært av denne opprinnelig frankiske slekt? Se også s. 99 hér: https://www.digitale-sammlungen.de/de/view/bsb10329169?page=107! Men det finnes jo flere slekter – også borgerlige – av navnet Lachman(n) (og lignende skrivemåter). (Så dette vil bli forsøkt undersøkt nærmere.) Uansett: Den slekt Lachmann som dukker opp i forbindelse med slekten VOGT i Norge, dukker opprinnelig opp i den slektskrets, som presenteres i genealogi «Schele i Kiel»: se nemlig https://www.geni.com/people/Anna-von-Lachmann/6000000017566955000!! Altså ble Dietrich von (!) Lachmann (ca. 1560 Stade-1628 sst.), kjøpmann i Stade, borgermester dér, gift med Anna Hoyer (+ 1622 Stade), hvis farmor, Marike Hansdatter Knudsen (Splenters), var en datter av herredsfogden Hans Knudsen d.y. (Knutzen) (1472 Husum-1555 sst.) og Geseke Friedrichs (se https://www.geni.com/people/Geseke-Knudsen/6000000007606013086), hvis far var kong Frederik I av Danmark og Norge! Og Anna HOYERS sønnesønn var Heinrich Lachmann (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Lachmann/6000000010121889488), som i ekteskap med Dorothea Andersdatter Simonsen (mor: Inger Eriksdatter Grønvold) ble svigerfar til Dominicus Vogt (mor: Catharina Braumann)!! Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vogt; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vogt! Steen Thomsen har også tegnet følgende Scheel-våpen: 
Om dette skriver han: «Scheel våben: Ørnen bør have krone. Tysk slægt, vistnok adelig. Kom til DK ca 1627 og fik adelsanerkendelse 1890, lever stadig. Skal ikke forveksles med Skeel, selvom Skeel ofte staver sig Scheel (!)». Han har altså ikke tegnet hvit ridder (se nedenfor snart) Hans Heinrich v. Scheels HAMBURG-våpen, skjønt det er denne manns etterkommere, som fikk omtalte adelsanerkjennelse i 1890 – i forbindelse med dén naturalisasjonssøknad, som er omtalt detaljert innledningsvis i genealogi «Scheel (Scheele)». Hvor også den sachsiske våpentillatelse m.h.t. Hamburg-våpenet omtales – og begge Scheele-våpen finnes gjengitt, nemlig:
Da H. H. Scheel den 16. april 1727 ble utnevnt av kongen på Frederiksborg slott til «Hvid Ridder» (med symbol «Pededentim») ble hans Hamburg-våpen hengt opp («til offentlig skue» eller ihvertfall helt synlig for eventuelle kritiske blikk, hvorav mange selvfølgelig med god kunnskap om den hamburgske slekts medlemmer og våpen!) i De Kongelige Danske Ridderordners Kapel (se https://dnm.dk/opslag/ridderkapellet-paa-frederiksborg-slot/). Ved denne anledning ble han, som C.F. Scheel bemerker i sin 3. utgave av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» av 2011 på s. 5.8, «dermed opphøyd i den av Christian IV opprettede danske rangadel». Men her er det viktig å presisere, at han også var kommet «i rangen»! For det heter nå: «Ved dette patent bekjendtgjør Vi … saa række ogsaa Vi Spirer af vort Scepter til vor berørte Generalmajor af Infanteriet og Chef for Divisionen Jylland, Os Elskelige Hr. Johan Henrich de Scheel, og for at han i Erindringen skal æres og elskes af Efterkommeren, som Vi ære og elske ham, optage Vi ham mellem Dannebrogsriddernes Tal» osv.! Men allerede den 14. okt. 1724 kaller kong Frederik IV H.H. Scheel for «Os Elskelig»!! (<<Sæl. Tegn. LXIV. 396. av 14. okt. 1724 skriver Fr. IV «Vores General Major Os Elskelig Hans Henrich Scheel», altså før han ble «opphøyd» i rangadelen, som han altså også ble [Kbh.’s Diplomatarium VII nr. 43].>>) Nettopp på dette sted kan også nevnes Hans SCHEEL og Else Hartmanns sønn Henning Scheel til adelsgodset Tiselholt – og at H.H. Scheel i sin ungdom hadde vært kongelig page. Og forøvrig førte Hans Heinrich SCHEELS farbror, Hans Scheel(le), ørn-og liljevåpenet allerede på Valdemars Slot den 8. november 1657, da han medsignerte et brev med lakksegl, som viser hans signet med ørn- og liljevåpenet (<<dette finnes stadig qua «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», i Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, som vel er datoen for kongens velvillige svar>>), sammen med Joachim Ernst Baltzarn (se genealogi «Løwencron (Piper)»!) til kongen, nemlig i forbindelse med, at adelsmannen Jens Hvass på redelig vis hadde kommet til å drepe en mann i duell, hvorfor man i adelsgenealogien gjerne snakker om, ved denslags dokumenterte hendelser – og for å bruke Albert Fabritius’ betegnelse fra dennes doktorgradsavhandling av 1946, «Danmarks Riges Adel», «Den stiltiende Reception 1536–1660»! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Fabritius! Stamtavlen «Scheel (Scheele)» utkom allerede i Danmarks Adels Aarbog 1883; og i 1946-årgangen ble alle Scheele-portrettene gjengitt, og da var nettopp Albert Fabritius redaktør av Danmarks Adels Aarbog, nemlig fra 1940–73 (eneredaktør 1951-56) – og av Kgl. dansk Hof- og Statskalender 1962–72! – På s. 5.9 skriver C.F.S.: «Generalløytnant Hans Heinrich Scheel døde plutselig i København den 13. oktober 1738. Han ble 70 år gammel. Noe skifte efter ham er ikke oppbevart. Hans meget betydelige samling av kart gikk i arv til slekten.» Altså: NOE SKIFTE ETTER HAM ER IKKE OPPBEVART! Dette høres ganske besynderlig ut på bakgrunn av hva C.F.S. opplyser om på s. 5.8-b: «I anledning av den forestående begravelsen skrev Christian den sjette [1730 konge: se https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/christian-6-1699-1746/] 5. november 1738 fra Frederiksberg slott til general og kommandant i København, Georg Wilhelm greve Sponneck [<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Wilhelm_v._Hedwiger_Sponneck – og se denne genealogi presisert hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grafen_von_Sponeck!>>]: «Vi vil allernaadigst, at ved begravelsen af vor generalløytnant kommandant i vort citadel Frederikshavn tillige overkommandant ved vor danske og holstenske fortifikationsetat og festningsarbeid Hans Hinrich Scheel, ridder, af vor til dig betroede garnison skal blive kommanderet 2 oberstløytnanter til bæring af Dannebrogsordenen og kommandostaven og 2 majorer som marskaller ved ligprocsessionen og videre 12 infanterikapteiner til at sette liget i paradevognen og fra vognen til graven i st. Mariakirke og et ikke mindre antal underofficerer paa begravelsesdagen ved kirkedørene ved nevnte kirke.» Denne 70 år gamle manns SKIFTE finnes altså ikke!! (?!) Og nettopp Danmarks Adels Aarbog har nok temmelig sikkert – når man ser alle indisiene under ett – vært med på «leken» – sannsynligvis i hensynsløs regi av visse frimurere – om å skjule slekten Scheels sanne herkomst fra første stund! Trådene vil samles og mange av disse indisier vil bli gjennomgått grundig i løpet av 2022 på ett sted, nemlig på nærværende nettside under genealogi «Zütphen» (se inntil videre https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42008&tree=2). Men det finnes jo allerede så mange av disse (ofte klarttalende!) indisier tydelig nevnt på forskjellige steder i spissartikkelen og de tre vedlegg, at jeg allerede hér, før genealogi «Zütphen» er ferdig, våger å fremsette denne min bedrøvelige overbevisning!! At denne «lek» – vel av de delaktige «unnskyldt» som en slags «opphøyd beskyttelse» av visse familiers «ære» eller lignende, ikke bare har ødelagt mye av muligheten for én enkelt slekts forståelse av sin egen historie (særlig i Norge – og i Danmark særlig for Henning SCHEEL til Tiselholts etterkommere!), men også har lammet mye interessant historisk forskning i det hele tatt – eller på et høyere plan, skulle være innlysende allerede med tanke på mange av de impliserte personenes EGEN betydning for «Historien» (ja, for den redelige historiker, som setter den historiske sannhet høyere enn visse mektige fagfellers klaps på ryggen og derav følgende stipendier, medlemskap i diverse kommisjoner, medaljer osv., skulle det være en æressak å stemple slik «lek» og aktiv tildekking av de faktiske forhold som ødeleggende løgn og svindel)! Satt inn i den FULLE OG SANNE sammenheng forteller nemlig helt opplagt disse personenes liv om både større og mere interessante sammenhenger, enn tidligere forstått! Fx. består det sannsynligvis en stadig uavklart sammenheng mellom rentemester Hans Harrers nyskapende regnskapsordninger i kurfyrstedømmet Sachsen via slektsbånd og nedarvet kunnskap (se her ovenfor under NB 2D!) til Mikkel Langemacks stilling som generaltollforvalter etc. under rentemester Müller i Danmark (se https://nbl.snl.no/Henrik_Müller; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Müller), en sammenheng, som også synes å innbefatte generaltollforvalter Giord Andersens posisjon og virksomhet i Norge: se https://snl.no/Gjord_Andersen; og se spissartikkelen under NB 5 hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/! Men for å foregripe genalogi «Zütphen» (se NB 8!) kan det også vises til et allerede ferdigskrevet sted som berører disse – bokstavelig talt – ØDELEGGENDE forhold av slektshistorisk/ frimurerisk karakter (for å si det antydningsvis, om enn også noe kryptisk – foreløpig), nemlig i genealogi «Burenius», i selve stamtavlen under Agnes Guhl (1600-45), det 10. NB! Se nemlig følgende passasje med dette in mente, at nettopp Agnes Guhl ble gift i 1629 med Johann Cothmann (1558-1661 Güstrow), 1629 «Kanzler» i Güstrow, i dennes 2. ekteskap (<<han hadde 1. gang blitt gift i 1620 med Magdalene Krüger [1600-22], datter av Ulrich KRÜGER, borgermester i Güstrow [!], og Magdalene Koch>>). Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann] – og se også her nedenfor under NB 9 – og merk at teksten hér – lett revidert – som vanlig er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn: +°°°#NB 10: Ovennevnte Ottiliana Charlotte Pechler Edler von Löwenbach født baronesse von MÖRNER af MORLANDA (1720-62) (se atter genealogi «Burenius» det samme sted, men det 7. NB!) var ikke bare svigermor til Marie Christine von Goessel Johan-Martinsdatter av Stubbe (<<hvis helbrors sønn Hans Christian Otto v. Gössel [Goessel, Goetzel] [1772-1836] ~ 1805 Elisabeth Margrethe Scheel [1784-1806]>>), men hun var også mor til Louise Augusta baronesse Pechlin von Löwenbach (1787-1869), som i 1808 ble gift med Ernst Fr. von Zytphen (1765-), hvis datter, hoffdame hos dronning Caroline Amalie, Anna Amalie Louise Øllegaard von Zütphen (1818 Horsens-1903 Kbh.), ble gift den 19. mars 1850 i enkedronning Caroline Amalies palæ på Amalienborg med Christian Conrad Sophus lensgreve af Danneskiold-Samsøe (1800 Gisselfeld-1886 Kbh.) (~ 1° i London i 1833 med Lady Elizabeth Brudenell-Bruce [1808 London-1847 Kbh.], datter av parlamentsmedlem Charles BRUDENELL-BRUCE, Marquess of Ailesbury, Earl Bruce of Whorlton, Viscount Savernake, Earl of Ailesbury og Lady Henrietta Maria Noel Hill>>), en bror av bl.a. A) komtesse Henriette Danneskiold-Samsøe (1806 Gisselfeld-1858 Paris), som i 1829 ble gift på Gisselfeld med statholder og kommanderende general i Slesvig og Holsten, generalmajor Friedrich Emil August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1800 Kbh.-2. juli 1865 i Beiruth under en reise til Egypt) (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_av_Nør; men se først og fremst https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik,_prins>>) (<<~ 2° i 1864 i Paris med Mary Esther Lee [1837 New York-1914 Hannover]: se https://www.geni.com/people/Mary-Lee-Prinzessin-zu-Nör-Gräfin-von-Waldersee/6000000002188502246>>), fyrste av Noer til Nør, Grønwohld, Behrensbrook og det Ahlefeldtske Palæ (Prinsens Palæ) i Slesvig, sønn av Friedrich Christian prins til SLESVIG-HOLSTEN-SØNDERBORG-AUGUSTENBORG til Augustenborg samt Graasten og Louise Augusta prinsesse til Danmark; og av B) komtesse Louise Sophie Danneskiold-Samsøe (1796 Gisselfeld-1867 Primkenau), som i 1820 ble gift i Bråby kirke med oberstløytnant Christian Carl Friedrich August prins til Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1798 Kbh.-1869 Primkenau) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_August_-_hertug), til Augustenborg, Graasten og Primkenau i Kreis Spottin i Niederschlesien (eldre bror av ovennevnte Fr. Emil August!), hvis sønnedatter ble den siste keiserinne av Tyskland: se genealogi «Rosenkrantz» avslutningsvis)! Og sønnen til generalmajor Ernst Frederik von Zytphen og Louise Augusta von Zytphen født baronesse Pechlin v. Löwenbach var: Georg Fr. Otto baron Zytphen-Adeler (1810-78) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/G.F.O._Zytphen-Adeler), i 1836 ble gift med Birthe (Bertha) Frederikke (Fritze) Henrietta Løvenskiold (<<mor: Sophie Hedevig baronesse Adeler: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sophie_Hedevig_Adeler>>), på hvis sønn, arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Dansk_Adels_Forening!+ Og søskenflokken Danneskiold-Samsøes foreldre var lensgreve Christian Conrad Sophus DANNESKIOLD-SAMSØE (1774 Kbh.-1823 Gisselfeld), amtmann over Prestø amt fra 1808 og 1811 opptatt i frimurerlogen Zorobabel og Frederik til det kronede Haab og dessuten medlem av det Kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, og (~ 1795 i Kbh.) Johanne Henriette Valentine Kaas (1776 Kbh.-1843 sst): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5814&tree=2! – Men se også genealogi «Moltke» i selve stamtavlen under Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741-1813), gen.ltn., stamfar til grevene v. Moltke til NØR, hvor også omtale av frimureren Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824), som kanskje hán er mange fyrsters stamfar! Ja, dette parti av MOLTKE-stamtavlen har stor betydning for nærværende sammenheng og gjengis derfor hér i sin helhet (før NB’er følger, så se gjerne dér også): +Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813), generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør. I ekteskap (~ 1762 på Farenstedgård) med Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden) ble han far til bl.a. A) komtesse Friderica Sophia Moltke (1764 Nøer-1822 Helmstorf), stifter av fideikommisset Helmstorf og gift i 1782 på Nøer med kammerherre, domherre i Lübeck, Christoph von Buchwald til Helmstorf (1751-1828 Lübeck), sønn av konferens- og landråd Detlev v. BUCHWALD til Helmstorf, Neudorf samt Gr.-Nordsee og Magdalene Lucie Blome; og til B) greve Adam Gottlob Detlev v. Moltke til NÖR mm. (1765 Odense-1843 Lübeck), som «blev en begejstret tilhænger af den franske revolution og modstander af adel og majorater, o. 1790 derfor af bedstefaderen udelukket fra arvefølgen til grevskabet Bregentved [!], lod i sin seglstampe de tre fugle erstatte med tre jakobinske frygerhuer [🙀se https://historievg2-3.cappelendamm.no/enkel/tekst.html?tid=1904073&sec_tid=1125872] og kaldte sig citoyen Moltke, efter 1792 digter og forfatter, knyttet til den Klopstockske kreds og til tidens lærde, bl.a. Wilhelm Humboldt, Georg Zöega, Friedrich Perthes og B.G. Niebuhr, …» (Holstein/DAA:1991-93, s. 719)! Han ble gift 3 ganger og de to første gangene med to søstre, nemlig ~ 1° o. 1796 på Helmstorf med Charlotte Auguste Wibel von Wibelsheim (1722 Kiel-1800 Helmstorf), datter av preussisk major, storfyrstelig landstallmester Friedrich Peter Anton WIBEL (adelspatent 1780:) von WIBELSHEIM (1735-96) til Marutendorf samt Blockshagen og Elsabe Magdalena Otte (1751-81), dtr. av Friedrich Wilhelm OTTE til Bienebek (1715-66), borgermester i Eckernförde, kancelliråd (~ 2° Edel Augusta Türck von Türckenstein [+ 1799]) og 1. hustru (~ 1748) Dorothea Charlotte von Reventlow (1731-63), som også var mor til Margaretha Dorothea Otte (1749-67), som i 1765 ble gift med Niels Bertelsen Ryberg (1725-1804) (<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Niels_Ryberg; se også https://www.geni.com/people/Niels-Ryberg/6000000010153932839!!>>), etatsråd, storkjøpmann i Kbh., hvis sønn, Johan Christian RYBERG til Frederiksgave (1769 Kbh.-1838 Odense), ble gift med Engelke Charlotte Falbe (1771-1846), datter av Ferdinand (Frederik) Vilhelm FALBE (1745-1814) og (~ 1768) Frederica Elisabeth Claes(s)en (1748 Helsingør-1817 Kbh.), datter av Andreas CLAESEN og Charlotte Sophia van Deurs, en datter av Arent van DEURS (se https://www.geni.com/people/Arent-van-Deurs/4663955952770038710!) og 2. hustru (~ 1712) Frederikke Elisabet Giese (se NB 2A her ovenfor!), hvis stemor var Elisabeth Cathrine Wienecke og hvis farmor var Margrethe Elisabeth SCHÖNBACH: se under NB 10D nesten avslutningsvis her nedenfor og se https://www.geni.com/people/Christopher-Joachim-Giese/6000000001504366238! – Landstallmesteren var en sønn av Johann Ludwig Wibel (1696-1743), overinspektør på Breitenburg (~ 1° i barnløst ekteskap med Maria Pistorius, en datter av grevelig hohenlohe-weichersheimsk kansellidirektør Georg Tobias PISTORIUS [1666 Ullstadt-1745 Weikersheim], jurist og historiker; også kjent under navnet Veronus Franck von Steigerwald: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Tobias_Pistorius) og 2. hustru Wilhelmine Charlotte Marie Bierling (ikke «Biesling», slik dessverre Louis Bobé skriver hennes navn i en artikkel om slekten Wibel v. W. av 1895), dtr. av dr. theol. Friedrich Wilhelm BIERLING (1676 Magdeburg-1728 Rinteln): se både https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Bierling (<<hvis mor født Leyser var en sønnedatter av Polykarp Leyser II. [1586–1633] og Sabine Volckmar [1598–1634]: se NB 2 her ovenfor!!>>) óg (for Wibel) https://www.zedler-lexikon.de/index.html?c=blaettern&seitenzahl=819&bandnummer=55&view=100&l=de! Og overinspektøren på Breitenburgs eldste sønn, Georg Friedrich Wibel (1727 Breitenburg-70 Glückstadt), som var regjeringsadvokat i Glückstadt, syndicus og klosterskriver i Uetersen, ble i Itzehoe i 1757 gift med Hedevig Amalie Elisabeth Reimers (1738 Wevelsfleth-1810), dtr. av Conrad Heinrich REIMERS, inspektør på Heiligenstedten! Sønn av NN! Av flere barn skal her nevnes to: 1) Maria Wilhelmine Elsabe WIBEL (1759-98), som i 1780 ble gift med Carl Ferdinand Suadicani (1753 Preetz-1824),
etatsråd, som 1783 ble livlege hos hertug Fr. Ch. av Augustenborg (1765-1814) (<<hvis mor var prinsesse Charlotte Amalie Vilhelmine av Plön [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Amalie_Vilhelmine_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn!] og hvis hustru [~ 1786] var Louise Augusta prinsesse av Danmark [1771-1843] [se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Hertuginde/Louise_Augusta], offisielt datter av kong Christian VII og Caroline Mathilde, den engelskfødte dronning av Danmark, som dog egentlig ble mor ved livlegen Struensee [se https://snl.no/Johann_Friedrich_Struensee]. Og SELV ble antagelig hertuginne Louise Augusta, «La petite Struensee», mor til sine barn ved nettopp SUADICANI!>>) – I 1801 ble Suadicani livlege hos landgreve Carl av HESSEN-KASSEL; i likhet med ham var han frimurer, og han var fysicus for Slesvig by og Gottorp amt (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Sundhed/Læge/Carl_Ferdinand_Suadicani) (<<her kommer mere om livlegens og FRIMURERENS mulige, og i så tilfelle egentlig lett TRAGIKOMISKE [tre ganger gjentatte] farskap [da han ikke var et tørt leksikon!] og etterslekt, men se inntil videre hér: https://freimaurer-wiki.de/index.php/Carl_Ferdinand_Suadicani. Se også om dattersønnen hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Victor_Hensen#Ehe_und_Kinder>>). Og 2) Martha Charlotte Elisabeth WIBEL (1760-1837), som i 1783 ble gift med kammerherre, oberstløytnant Bendix Ferdinand von Scheel (1749-1827) (mor: Elisabeth Dorothea v. Lützow), hvis sønn, Ludvig Nicolaus SCHEELE (1796-1874), ble dansk utenriksminister 1854-57 (se lenke nedenfor), og hvis datter, Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806), ble gift i 1805 med offiseren Hans Christian Otto von Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836) (~ 2° i 1819 med F.C.A. riksfriherreinne Förstner[1791-]), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August v. GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (og [~ 1766 i Slesvig] Augusta Maria Anna von Preusser [1737-1821]), hvis helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. von Laurence [+ 1767]), ble gift – uten at ekteskapet står oppført i Danmarks Adels Aarbogs stamtavle «Gøssel» av 1896! – den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62): se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62; og se mere om de von Gössels slektsforhold nedenfor (i det 1. vedlegget) i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Rørholt:1990, det 3. NB. – 2. gang ble Moltke gift i 1802 i Krusendorf med Marie Christine Wibel von Wibelsheim (søster av 1. hustru) (1774 Kiel-1808 Nütschau). Han hadde dog først vært forlovet med sin nære slektning Magdalene Lucie Buchwald (1784 Helmstorf-1812 sst. før bryllupet), datter av domherre i Lübeck, kammerherre Christoph von BUCHWALD og Friederike Sophie komtesse Moltke: se ovenfor (i genealogi «Moltke»)! Og 3. gang ble han gift i 1827 i Oldesloe med Catharina Hedwig Carolina Klüwer (1791 Slesvig by-1873 Wandsbeck), datter av tobakkspinnerJohann Matthias KLÜWER og Elisabeth Magdalena Christina Arlitz. Han fikk barn i alle de tre ekteskapene. Sønnen av 1. ekteskap, grev Carl Moltke til Nütschau og det 1. Nøerske Fideikommis (1798 Kiel-1866 Assieten i Kurland) (se http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmestatsminister/Carl_Moltke), var allerede fra ungdommen av en venn av helstatsmannen, minister Ludvig Nicolaus Scheele (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_Scheele), og som denne også en venn av hertug Christian August av Augustenborg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Augustenborg). Også MOLTKE var helstatsmann. Han deltok natten mellom 20. og 21. jan. 1848 i det ekstraordinære statsrådsmøte på Cristiansborg og ble s.å. (21. jan.-21. mars) geheimestatsminister. (<<Holstein/DAA:1991-93, s. 722f [jfr. også litteraturlisten under Thorsen:1967]. – Fete typer og kursivert skrift ved A.S.>>): «1851 (13. juli-18. okt.) minister uden portefølje i Adam Wilhelm lensgreve Moltke Bregentveds…ministerium, som han forlod, da han ikke kunne få ministeriet til at følge Preussens og Østrigs krav om at Junigrundloven ikke måtte omfatte hertugdømmerne, 1852 (27. jan.)-1853 (21. april) minister for Slesvig i C. A. Blumes 1. ministerium (Januar-ministeriet) og 1853 (21. april)-1854 (12. dec.) i A.S. Ørsteds ministerium (April-ministeriet), vægrede sig herefter ved at blive minister, sålænge Frederik VII levede. 1853-+ medl. af Det kgl. Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab, 1864 (11. juli)-1865 (5. juli) minister uden portefølje i C.A. Blumes 2. ministerium, måtte som sådan anerkende den traktat, som sønderlemmede monarkiet. 1864 (15. juli)-+ ordenskansler ved De kgl. Ridderordeners Kapitel. 1864 (sept.) udn. til regeringspræs. i hertugdømmerne, men måtte vige pladsen, da slesvig-holstenerne nægtede at adlyde ham.» Gift 29.5.1824 i Kiel med Anna Malvine Simons(1802 Paris-1883 Kbh.), datter av bankier i Bruxelles Henry SIMONS (1764-1837) og Eliza Ross (1778-1851). (Fortsettes.) Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Amsinck! (Fortsettes.)
•••#NB 8: Genealogi «Zütphen/ Zytphen-Adeler». Dette NB kan med fordel leses som en videreføring av det foregående NB 7! Og det bør leses i lys av den avsluttende del av det lange NB 17C i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!! Men følgende tekst derfra er det viktig å gjengi også hér (hvor den er på vanlig måte er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Men selvfølgelig: etter de Hofmans lumpne bemerkning i en praktbok om den danske adel – som av undertegnede her ovenfor, under portrettet (# 44) av den kjente genealog, er antatt å ha vært et «Plønsk bestillingsverk» –, har man jo av flere grunner funnet det – sannsynligvis! – svært «hensiktsmessig» å følge opp de Hofmans listige bemerkning, noe jeg på flere steder omtaler kritisk i Maktens Genealogi – og spesielt vil komme til å utdype i en kommende analyse av og/eller genealogisk oversikt over visse medlemmer av DAA/Dansk Adelsforening (se https://denstoredanske.lex.dk/Dansk_Adelsforening) og diverse frimurerordener, og som jeg har valgt å kalle «Zytphen-Adeler», da det nemlig var på arkivar i Utenriksministeriet Christopher baron Zytphen-Adelers initiativ, at Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog ble stiftet! Og så sannelig var arkivarens farmor en baronesse Pechlin v. Løwenbach, født den 12. februar 1787 i Nordborg (jfr. http://www.hansdenyngre.dk/wizg07.htm#683], nemlig: https://da.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Augusta_von_Zytphen; og se derfor også dette NB 17 C her like ovenfor samt https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Otto_von_Pechlin#Leben (<<og bemerk dér også lenken til et medlem av slekten v. HOLSTEIN, nemlig Jacobine Charlotte v. Holstein, datter av Adam Eggert v. HOLSTEIN [Odense 1708-84 Rendsburg] og [~ 1760] Charlotte Amalie Duval de la Pottrie: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66785&tree=2>>)! Her går det altså en forbindelse A: til de Scheles i Hamburg – men også B: til de Scheel(e)s i Danmark-Norge, da nemlig A) Nicolaus Otto PECHLIN Edler von LØWENBACH (<<hvis mor var Ottiliana Charlotte baronesse von Mörner – se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Mörner_af_Morlanda_nr_62 [se også tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Cronhielm_nr_94!] – og som selv ble gift 2. gang med Jacobine Charlotte v. HOLSTEIN>>) var en halvbror av Charlotte Dorothea Freiin Pechler v. Löwenbach (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden: se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Schilden/Friccius.htm!), som ble gift 1. gang i 1802 med Johannes Schuback til Wittmold og 2. gang i 1825 med Martin Garlieb Sillem, borgermester i Hamburg, hvis mor var borgermesterdatteren Johanna Marg. Schele: se her ovenfor under dette NB 17C! Og B) så var ikke bare Adam Eggert v. HOLSTEINS bror, Conrad v. Holstein (1711 Odense-Slesvig 84), generalmajor, gift 1. gang i 1750 med Anna Catharine v. Wedderkop (!) (1721 Hamburg-1774 Slesvig), datter av landråd Gottfried v. WEDDERKOP og Friederica Amalie Pincier baronesse v. Königstein, hvis mor var Anna Cathrine BARTELS: se den genealogiske oversikt «Reimers» A7 her ovenfor under dette lange NB 17C!! Men dessuten ble Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS søster, Ulrica Ernestina Regitze v. Holstein (1761- Plön 1829), gift i 1783 med Andreas Gottlieb v. Rosen (1748 Kaiseritz, Rügen-1835 Plön), kammerherre, hoffjegermester, overførster i Holstein, hvis mor var Catharina Margareta v. Boltenstern (se tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Boltenstern_nr_2295) og hvis datter, Marie Ernestine Amalie v. Rosen (1790 Plön-1871 sst.), ble gift i 1817 med Hannibal Wilhelm lensgreve Wedell-Wedellsborg til grevskapet Wedellsborg (1780-1828) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11412&tree=2); og hvis sønn, Ludwig Ferdinand v. Rosen (1793 Plön-1871), ble gift med Gjertrud Eleonore v. Bülow av Radum (mor: Sibylle Christine Oelgard v. Deginck), hvis bror, Georg Ludwig v. Bülow av Saschendorf (av huset Radum) (1776-1831), offiser, senere postmester i Kiel, ble gift med Charlotte Sophie Amalie Ulrika Schow (1784-1868), datter av oberst Jørgen v. SCHOW (1737-1802) og Anna Sophie v. Scheel og altså en yngre søster av Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774-1806), som ble gift med Christian Heinrich v. Hoff (1768-1837), 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal i dennes første ekteskap: se under Anne Sophie v. SCHEEL (1747-1818) hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel! Se også mere om baroniet Rosendal og dets eiere (og v. Hoff) i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hald:1967/68, selve hovedteksten; se også samme litteraturliste under Hjelholt:1934, det 2. NB)!! Postmester BÜLOW fikk 9 barn, «der alle blev tyske»: se Finn Holbeks gjengivelse av Danmark Adels Aarbogs sparsomme opplysninger hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81567&tree=2. Men man kan jo også merke seg, at Finn Holbek på egen hånd har utelatt fru ROSENS søster, Jacobine Charlotte v. Holstein (~ i 1796 med amtmann i Sønderborg og Nordborg amter samt på Ærø, Nicolaus Otto riksfriherre PECHLIN Edler v. LÖWENBACH), fra sin nettside (besøkt den 11. sept. 2021): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I66787&tree=2! Hvilket nærmest blir for – historisk sett – avsindig å regne i lys av, at Jacobine Charlotte v. HOLSTEINS datter, Charlotte Johanne baronesse Pechlin Edle v. Löwenbach (1802 Barmstedt-78 Glückstadt), ble gift i København i 1825 med hoffsjef hos hertuginne Vilhelmine av Glücksburg (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Princess_Vilhelmine_Marie_of_Denmark), kammerherre Gregers Christian v. Buchwaldt til Hohenholz (1800-73 Carlsbad): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32017&tree=2&sitever=standard! Her står dog fru BUCHWALDT oppført – men uten kjente foreldre! Hennes helbror, Carl Georg Eduard friherre Pechlin Edler v. Löwenbach (1797-1873) (altså HALVBROR av fru v. ZYTPHEN!), var overførster i Holstein, 1840 hoffjegermester og 1845 kammerherre, som ble gift med Alexandrine Louise Catharine Ferdinandine Bachmann (1814 Heckershausen ved Hessen Cassel-89 Bergedorf). Men det vesentlige her – i mine øyne – er det negative faktum, at forbindelsen til slekten Pechlin v. Löwenbach TILSLØRES. Her kan det jo også nevnes, at ovennevnte prinsesse Vilhelmine Marie av Danmark (1808-91) før hun ble gift med den senere kong Christian IX’s eldre bror Carl hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg (1813-78) i 1838 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg), hadde vært gift fra 1828 med den senere kong Frederik VII (1808-63) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_VII_av_Danmark), konge av Danmark fra 1847 (<<og hvis stemor, Caroline Amalie født prinsesse av Augustenborg [1796-1881] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_Amalie_av_Danmark]var en v. Aichelberg-ætling>>); men etter separasjon i 1834 ble disse to ektefeller – og nære slektninger – skilt i 1837. Kongens 3. ektefelle (til «venstre hånd»), Louise Christine grevinne af Danner født Rasmussen (1815-74) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grevinne_Danner), var både hun og kongen gode venner av utenriksminister Ludwig Nicolaus v. SCHEELE (1796-1874): se http://runeberg.org/dbl/15/0096.html! Her et portrett av dronning Caroline Amalie av Danmark – hvis far, hertug Frederik Cristian II av Augustenborg (1765-1814) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Christian_II_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg), hadde vært et medlem av Illuminatus-ordenen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Illuminatus-ordenen) – malt i olje i 1830 av Louis Aumont(1805-79)+ – osv.! (Fortsettes!)
•••#NB 9: Se her ovenfor under NB 7 om Johann COTHMANNS 1. hustru, borgermesterdatteren av Güstrow Magdalene Krüger, og hans 2. hustru Agnes Guhl! Fra den tyske Wikipedia-artikkel om kansleren i Güstrow Johann Cothmann (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Cothmann) kan siteres: «Als 1628 die Herzöge von Mecklenburg vertrieben wurden, schloss sich Cothmann ihnen an und emigrierte ebenfalls nach Anhalt. / 1629 wurde Cothmann zusammen mit Hartwig von Passow, Otto von Preen und Angelo Sala in die Fruchtbringende Gesellschaft aufgenommen.» Her kan det særlig bemerkes, at det i den tyske Wikipedia-artikkelen (se lenke her like ovenfor) om Hartwig v. Passow (1599-1644 Rostock) opplyses nesten avslutningsvis (fete typer ved A.S.): «Mit 36 Jahren heiratete Passow am 1. Januar 1635 Oelgard von Pentz, die Witwe von Joachim von Barnewitz [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I18653&tree=2!!], und übernahm die Verwaltung ihres umfangreichen Vermögens. In den Jahren 1636 bis 1638 wurde er zum vormundschaftlichen Regimentsrat für den späteren Herzog Gustav Adolf von Mecklenburg-Güstrow. [Han døde i 1695 og fikk ikke oppleve, at daværende kronprins, den senere kong Frederik IV av Danmark – den 5. des. 1696 – giftet seg med hans datter Louise/Luisa prinsesse av Mecklenburg!] 1640 erreichte er die Übertragung der herzoglichen Schulden bei seiner Frau und ihrem Sohn als Hypothek auf die Ämter Lübz und Crivitz und wurde Verwalter dieses Pfandbesitzes. Die letzten Jahre seines Lebens wirkte Passow als Geheimer Rat am Hof in Schwerin.» Altså heter det i den tyske Wikipedia-artikkelen om Oelgard v. Passow født v. Pentz, enke etter Joachim v. Barnewitz (fete typer og kursivert skrift ved A.S.): «Oelgard war eines von acht Kindern des Hartwig von Pentz (1559–1632), Erbherr auf Warlitz und Pentz, und Ilsebe, geborene von Daldorff (1568–1637) und war nach ihrer Großmutter Oelgard von Rantzau benannt. Von 1611 bis 1620 diente sie der dänischen Königinwitwe Sophie von Mecklenburg (1557–1631) als Kammerzofe.» Se videre https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12601&tree=2! Og se også https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F37123&tree=2!! Det vesentlige i disse Finn Holbeks nettsider i forhold til spissartikkelen samt de 3 vedleggs tematikk, oppsummeres effektivt (særlig tatt henvisningene i betraktning!) i det 2 vedleggs FORORD – og i spissartikkelens lange NB 17C under kommentarene til (og denne gang settes den følgende gjengivelse ikke mellom et par plusstegn, men mellom et par sett av TO FETE SIRKLER istedenfor anførselstegn): ooJörg Rathjen: «Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667-1726) und Jobst von Scholten (ca. 1647-1721)» (1994). Sistnevnte ble gift i 1673 med Adelgunde Mechtilde Rømeling: se https://www.geni.com/people/Adelgunde-Mechtilde-Rømeling/6000000008706173379! Som altså var en søster av Patroclus v. Rømeling, hvis sønn, statsminister og admiral H. H Rømeling, ble gift i 1743 med Edele Dorothea Scheel: se her ovenfor under NB 13G, nedenfor portrettet i sort-hvitt av en greve v. Oldenburg! Og hennes mor, Benedicte Dorothea Giords, var en datter av Giord Andersen (1651-1720) og Elisabeth Trane (1650-1713), hvis søster, Anna Catharina Trane (+ 1712), ble gift med Jacob v. Bülow til Aker (1636-86). Og dennes brordatter, Ide Friederika Joachimina v. Bülow (1677-1725), ble gift i 1693 med Johann Georg v. Holstein til Møllenhagen, som i 1727 ble gift med Charlotte Amalie v. Plessen (1686-1740), som i 1714 hadde blitt gift med nettopp ovennevnte, den i 1721 avdøde Jobst Gerhard (som han også het) v. Scholten, enkemann etter Adelgunde Mectilde v. Rømeling: se https://www.geni.com/people/Charlotte-Amalie-von-Plessen/6000000008706003668!! Merk forøvrig at Johann Georg v. HOLSTEINS sønn av 1. ekteskap, Johan Ludvig lensgreve Holstein-Ledreborg (!), ble gift med Helvig Vind og at hans andre sett med svigerforeldre fra 1727 var Samuel Cristoph v. Plessen og Cathrine Margrethe Elisabeth v. Dalwig: se https://www.geni.com/people/Ida-Frederikke-Joachime-von-Bülow-af-Wedendorf-11-Möllehagen-Linjen/6000000001504596595)! Og bemerk særlig, at v. HOLSTEINS første sett med svigerforeldre fra 1693 var den nylig avdøde Christian v. Bülow (+ 1692) og Øllegaard v. BARNEWITZ!! Se det 2. vedleggs FORORD (og sitatet herfra er satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og bemerk videre B), at Jacob v. BÜLOW til AKERS bror, Christian v. Bülow til Rudbjerggaard og Fredsholm (1643-92), i 1674 ble gift med Øllegaardv. Barnewitz til Rudbjerggaard og Fritzholm(1653-1729) (<<hvis mor, Ide Jørgensdatter Grubbe, var en svigerinne av den i 1645 avdøde Hans Ulrich greve Gyldenløve [se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1829&tree=2], og hvis farfar, Joachim v. Barnewitz [1565-1626], var hoffmester etc. hos enkedronning Sophie i Nykøbing: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Hjelholt:1934!!>>), hvis sønn, Friedrich Barnewitz v. Bülow (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I81687&tree=2), i 1716 ble gift med Sophie Hedewig v. Holstein (ca. 1685-1727), hoffdame hos prinsesse Louise og datter av Caspar Friedrich v. HOLSTEIN til Möllenhagen (<<~ 1° med Anna Cathrine v. Knuth, datter av Jacob Ernst v. KNUTH [1609-75], keiserlig rittmester, og Elisabeth v. Mohrihn (v. Morin): se LENGNICK-stamtavle på nettside «200 av 284» hér: https://slaegtsbibliotek.dk/900782.pdf samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52717&tree=2; se dessuten litteraturhenvisningen Decken:1865, det 1. NB etc.: se her nedenfor straks>>) og Eva Dorothea v. Scheel, datter av Gabriel v. SCHEEL til Zülow og Sophie Hedwig v. Oldenburg: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865, det 1., 4. og 5. NB!!+oo (Fortsettes!) – Se nå også under NB 2B her ovenfor: «Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (<<mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]>>), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden) og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)!! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann: se https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859! Og Johann COTHMANNS svigersønn, Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796), var en sønn av Franz BULL(E) (ca. 1500-før 96), 1534 borger i Stadthagen, 1539/45, levde senere i Minden, og (~ ca. 1540 i Herford) Anna Vagedes (Vaged) (ca. 1520-) (# 3593)!!» Denne Johann COTHMANN, stamfar for den mindenske gren av slekten Cothmann (og ~ 1549 Catharina v. Bücken), var en eldre bror av Dietrich Cothmann (1528/9-20. mars 1603) (se https://www.geni.com/people/Mayor-Dietrich-Cothmann/6000000172839953130), 1583 borgermester i Lemgo, som 1. gang ble gift den 26. mai 1555 med Katharine Grothe (+ 14. nov. 1565) (hvis sønn var kansleren Ernst Cothmann: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Cothmann!) og 2. gang med Agnes v. der Lippe (se genealogi «Burenius»!!), som ble mor til ovennevnte Johann Cothmann (1588 Lemgo-Güstrow 1661)!! (Fortsettes.) Særdeles «besynderlig» finner jeg dette: at Danmarks Adels Aarbog ikke ved noen anledning har berørt det adelshistorisk megetsigende faktum, før man dog anerkjent dette så sent som i årboken av 1997-99 under «RETTELSER OG TILFØJELSER», s. 979 – til «DAA 1893 [!] (X)»: «(s. 423, indledning) Det Våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lillie), havde deres farfars bror tidligere ført – dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Denne upresise litteraturhenvisning (uten angivelse av det aktuelle bind) stammer ikke fra mitt brev til DAA, men er vel antagelig samme årboks siste forsøk på å ikke få frem kilden for denne for slekten Scheel så særdeles viktige personalhistoriske opplysning KLART OG TYDELIG!? Men selv ikke 100 ville hester skulle kunne dra meg vekk fra denne overbevisning, at et medlem eller flere av Danmarks Adels Aarbogs redaksjon på et eller annet tidspunkt før 1997-99 selv har lest – eller er blitt gjort oppmerksom på – denne boken – dette bindet! – av 1864: F. Hvass: «Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas. / Anden Del. / Første Afsnit. / Jens Huas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter» osv. – se s. 28f hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909970.pdf; og jfr. NB 2D avslutningsvis her ovenfor og se dessuten genealogi «Løwencron (Piper)»!! Se også om personalhistorikeren Frantz HVASS (1824-90) i DBL: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frantz_Hvass! «I over 30 år fra 1858 samlede han på alt om navnet Hvas og 1861–90 udgav han Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvas I-V som han afsluttede med en notits dagen før sin død. Dette værk hvortil han fik bistand bl.a. af Oluf Nielsen er det første større slægtshistoriske arbejde med udførlige kildehenvisninger i Danmark. Kildestudier øvede stor tiltrækning på H., han forstod at benytte kilderne med kritik og få et fængslende stof ud af dem. Værket indtager derfor en fremskudt plads i dansk personalhistorie [!!] og er blevet meget benyttet.» (Hauch-Fausbøll, Th.: Frantz Hvass i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 2. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Frantz_Hvass.) Se også om historikeren Oluf NIELSEN (1838-96) i DBL hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Oluf_Nielsen_-_historiker! Av mange interessante utgivelser denne historiker har utgitt, skal særlig fremheves Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse av 1875! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch! Og m.a.o. er det disse to historikere, Nielsen og Hvass, som sammen med personalhistoriker og genealog Knud Gether (<<se https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Middelalder-familier_i_Flensborg_og_Nordfrisland_og_deres_efterkommere_i_Danmark,_Tyskland_og_Norge_(bok)>>) og museumsdirektør og historiker Svend Larsen (19O5 Odense-64) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Svend_Larsen), hvis Studier over det fynske rådsaristokrati i det 17de århundrede I-II (en i 1965 posthumt anerkjent doktorgradsavhandling) er et genealogisk mesterstykke, kan sies å ha utgjort det kunnskapsrike personalhistoriske firkløver, som på den mest effektive måte har åpnet opp mine opprinnelig naive eller godtroende – TILLITSFULLE – øyne for den skjulte genealogis tilstedeværelse samt satt meg i stand til å avdekke visse frimurerplettete fliker av denne! M.h.t. LARSEN: se også https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundredeI-af-svend-larsen-1965.html , hvor det finnes lenker – og se da særlig TAVLE XLVI «Jens Madsen Rosenberg» på s. 199-202 hér: https://slaegtsbibliotek.dk/909201.pdf!! (På smart-telefon kan denne store nettside ha lett for å kræsje, men på pc skjer nedlastingen helt uten problemer.) – Nå har jeg tatt en kopi av dette NB denne siste del, som handler om de 4 nettopp omtalte historikere, og plassert under Larsen:1965 i litteraturlisten til genealogi «Burenius», og fra samme sted er den følgende tekst hentet (uten noen særlig bekymring for å gjenta meg selv, da teksten passer inn vel så godt i nærværende vedlegg som i det første), og hér – lett revidert – satt mellom et par plusstegn: +Nielsen, dr. phil., arkivar O.: «Efterretninger om Abel Katrines Stiftelse. Udgivne ved Kjøbenhavns Magistrats Omsorg i Anledning af Stiftelsens 200aarige Bestaaen d. 27. December 1875» (Kbh. 1875). °°°#NB 1: Ved siden av Giessings fremstilling er dette den beste eller grundigste skildring av mag. Christen Nielsen Spends nærmeste familie som i det hele tatt er blitt skrevet. Fete typer i det følgende er ved A.S. – Side 1f: «Der er efter hendes Samtids Uddøen efterhaanden blevet et Fornemhedens Præg utbredt over hendes Navn, der 70 Aar efter hendes Død kulminerede i Hofmans: ‘Abel Kathrine von der Wisch, Hovmesterinde hos Dronning Sofie Amalie, Enke efter Hans Hansen von der Osten’. [Note 1: «Hofman: Portraits historiques VI, 90».] Men Samtiden kjendte hende kun som ‘ærlige dyderige og velfornemme Matrone’ [note 2: «T. A. Becker: Historisk Museum, S. 98] eller ‘Abel Kathrine Hans Hansens‘, som hun ogsaa selv underskrev sig, eller ‘Proviantskriverens Kvinde Abel Kathrine’, som Leonora Kristine kaldte hende [note 3: «Jammersmindet, S. 97. Jammersmindets Udgiver S. B. Smith har i Anmærkningerne til dette Skrift oplyst hendes rette Stilling»]. / Da vi kjende lidt [altså: lite] til hendes Slægt, maa vi henvende vor opmærksomhed paa nogle af dens Medlemmer for paa den Maade at søge Oplysning om hendes Herkomst. Det siges at hendes Broder var Bendix Mesen eller Mese (Resen kalder ham Meisen), kgl. Proviantskriver og derefter befordret til Raadmand i Kjøbenhavn d. 20de Dec. 1680, i hvilken Stilling han døde den 3. Juni 1688. Hans Sønnedatter Abel Kathrine Mesing døde 1745 som Enke efter Landfoged i Bredsted Georg Grund og efterlignede sin Grandtante i Gavmildhet mot milde Stiftelser. Som den ældre Abel Kathrines Søster nævnes Margrete Elisabet (i hendes Testamente kaldet Margrete Lisgen), gift med Mag. Kristen Nielsen Spend, der 1663 blev Kapellan ved Holmens Kirke og 1679 døde som Præst i Vordingborg. Giessing tildeler hende Stamnavnet Meese eller Møese. Hendes ene Datter Hedevig blev Abel Kathrines Universalarving, en Datter var opnævnt efter denne og betænktes i hendes Testamente fremfor sine andre Søskende; en anden Datter var gift med Mag. Ludvig Pontoppidan og derved Moder til Prokansler Erik Pontoppidan, der oftere omtaler Abel Kathrine, kalder hende sin Mormoders Søster og giver hende Stamnavnet Mesing. [Note 2: «Orig. Hafn, S. 297. Annales Ecclesiæ, IV, 580. Om Familien Spend se Giessings Jubellærere II, 2, S. 238-40.» °°°#NB 2: Det i litteraturen nesten alltid benyttede navn «Mesing» stammer altså fra prokansler Pontoppidan!] / … Nu er [s. 3:] der tilmed tilstrækkeligt Bevis for, at ovennævnte hendes Søskende, i alle Fald Bendix Mesen, var hendes Søskendebørn, saa det er sikkert [!] at Pontoppidan har taget Fejl og at hun ikke har haft Stamnavnet Mesen. Bendix Mesens og Klavs Sohns Mødre levede endnu ved Abel Kathrines Død og var hendes Mostre. [Note 1: «Dette ses af Nic. Bryggemans Skrivelse, der ligger ved Sæl. Indlæg til kgl. Res. 29. Marts 1677.»] [°°°#NB 3:] Naar hun i Gravskriften kaldes Wulfsdatter von der Wisch, har vi hendes Faders Navn… / …Hendes Moder var en Mule, hvilket ses af at Margrete Mule, salig Ulrik Meses, kalder hende sin Søsterdatter. [Note 4 {fete typer ved A.S.} : «T. A. Becker; Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.»] Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn [se korreksjon av NIELSENS utlegningpå dette éne punkt på den andre nettsiden innledningsvis, nemlig under FORORD, NB B: at Anna Mule var gift med Engelbrect Sohn, hvis sønner var Johan og Claus Sohn!], saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altsaa hendes Moster [!]. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn… / [S. 4:] Ifølge Moller tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Luneborg [! jfr. Vibeke KRUSES sannsynligvis lüneburgske slekt Kruse; se forøvrig https://da.m.wikipedia.org/wiki/Abel_Cathrine_von_der_Wisch] 1643; hun har da kun været 16 Aar…15. Juli 1655 havde hun som omtalt Bryllup med Proviantskriver H a n s H a n s e n. [Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Hansen_Osten, hvor det bl.a. står: «Efter at have været lakaj i nogle år avancerede han til køkkenskriver på Rosenborg Slot i 1645 og kort efter også til foged samme sted. Han mistede stillingen i 1647, og efter eget udsagn skyldtes det, at Vibeke Kruse {!} var imod ham.»] Denne Mand havde ved sin Død tjent Kongen i 38 Aar og var født 1617 i Holsten (Slesvig?). 18. Jan. 1645 blev han Kjøkkenskriver ved Rosenborg, 1646 Foged i Kongens Have [!], hvor han 1650 afløstes af Hans Rostgaard. Han er da formodentlig bleven Amtsforvalter ved de kgl. Godser paa Laaland og Falster, i hvilken Stilling han forblev til sin Død. 24. Juli 1654 blev han Proviantskriver ‘for Kjøbenhavns Slot’ (paa Proviantgaarden); desuden var han Spisemester paa Holmen…Han har ogsaa efter [Vibeke Kruses sønn] Ulrik Kristian Gyldenløves Død kjøbt Trellerup [<<som Gyldenløve hadde kjøpt i 1641 av Hans Oldeland: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51083&tree=2; °°°#NB 4: Hans Oldeland til Trellerup {1574-1641} {~ 1° i 1601 med Sophie Melchiorsdatter Hvas av Ormstrup, hvis mor var Abel Knudsdatter Akeleye!} hadde flere barn i sitt 1. ekteskap, men bare én sønn av 2. ekteskap med Ingeborg Henriksdatter Gyldenstierne, Hans Oldeland {1628-92}, som ble gift med Helvig Kruse, en datter av Jørgen KRUSE til Hjermeslevgaard og Ryomgård og {~ 1626} Beate v. BÜLOW av Wedendorf og altså en SØSTER av Kirsten Kruse ~ 1658 Henning WALKENDORFF til Glorup, Klingstrup og Bjørnemose og av Christian Kruse til Hjermeslevgård, som ble gift 1. gang med Sophie Amalie BROCKENHUUS, 2. gang med Anne Sophie BROCKENHUUS og 3. gang i 1693 med Maren Jacobsdatter von LOSSOW: se artikkelen «Christian Kruse» og se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F239&tree=2>>] og Østergaard, ligesom hans Enke efter hans Død [s. 5:] kjøbte Ulriksholm, alle i Bjerge Herred i Fyn. [S. 6:] Den indflydelse Abel Kathrine har haft ved Hoffet vil maaske blive bekjendt, naar Frederik III.’s Historie engang oplyses [!] fra Grunden [synd bare, at de genealogiske forhold stadig synes å holdes bevisst skjult]; at hun har kunnet virke for sine egne, fremgaar formentlig af, at saa mange af hendes og hendes Mands Slægtninge var ansatte ved Hoffet. Hans Hansens Svoger Hans Olufsen var Kjøkkenskriver 1659 og senere; hendes Fætter Klavs Sohn blev 12. Febr. 1666 Kjøkkenskriver, dennes Broder Johan Sohn 28. Novbr. 1667 Kopist ved Tysk Kancelli og nævnes 1669 som Kornskriver paa Proviantgaarden; hendes Fætter Bendix Mesen blev Proviantskriver efter hendes Mand. Hendes Fætter [!] og senere Plejedatterens Mand Nicolaus Bryggemann [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Nicolaus_Brügmann!] var kgl. Raad og Amtsforvalter i Glückstad. Efter hendes Død blev denne sidste og hans Broder [Ditlev Lorentz Brügmann, sønner av Peter Eberhard BRÜGMANN og Drude v. der Lieth og altså sønnesønner av Johan «Bruch» og Cathrine MÜLLER!] adlede 1680. / Abel Kathrines Ægteskab var barnløst. Derfor tog Ægteparret i Huset hendes Frænde Hedevig Spend, der antog Navnet Hansen og bestemtes til deres Universalarving. Hun ægtede efter Abel Kathrines Død ovennævnte Nicolaus Bryggemann [enkemann etter Gesilla Hausmann], hos hvis slægt Ulriksholm længe forblev.» – Her nevnes altså VIBEKE KRUSE, eller altså: hennes sønn Gyldenløve til Ulriksholm. Disse to vil bli omtalt nærmere i den kommende genealogi Spend. °°°#NB 5: Også en annen potensiell nøkkelperson i den spendske genealogi vil da bli nøye gransket – i sammenheng med søstrene «MULE» – nemlig rentemester Heinrich MÜLLER! Det er nok ingen tilfeldighet, at Müllers fullmektig i Trondheim i januar 1667 var Bendix Mese. (Ellers var også Bendix MESE stiftsskriver og rådmann i Vordingborg, altså før han ble rådmann i Kbh. i 1680, og det var i Vordingborg at han — atter som rådmann – døde den 3. juni 1688. – Johan Jørgensen: «Rentemester Henrik Müller» [Kbh. 1966], s. 176: «Under disse forhold skrev Müller 19. januar [1667] til Herman Gaarman…Ligeledes skulle de penge, som hofmarskallen Christoffer Sehested fik, så snart Jørgen Bjelkes første termin var betalt, strax etter marskallens assignation erlægges i Trondhjem til Müllers fuldmægtig Bendix Mese.» Her finnes også en note 11 (fete typer stadig ved A.S.): «Både Claus Sohn og Bendix Mese hørte som fætre til dronningens fortrolige, legatstifteren Abel Catrine, til den kreds af hoffunktionærer og embedsmænd, hvis mest fremtrædende skikkelse var Abel Catrines husbond Hans Hansen Osten, der var dronningens inspektør over Lolland og Falster jfr. Hist. Medd. om København, Årbog 1963 s. 49 ff.») – Side 8f: «Af Østergaard og Trellerup, som Hedevig Hansen skulde have, skulde aarlig utredes 30 Rd. til Uddeling mellem 2 elendige syge sengeliggende, til hvem Hed[e]vig Hansen skulde bygge et Hus ved Kirken… / … Hans Hansens Søster Inger Hans Olufsens [her: note 1 {fete typer ved A.S.}: «Blev gift med Hans Olufsen 1657, Søndag mellem Jul og Nyaar. (Holmens Kirkebog). Hun ejede 1676 Lellinge Hovedgaard.»] to Sønner skulde hver have 1000 Rd. og hans Broder Peter Hansens Børn tilsammen 1000 Rd. foruden Vilsted, som hun tidligere havde givet dem…Til hendes Tyende og andre Slægtninge skulde i Konvolutter henlægges Penge og Anvisninger. [Fete typer stadig ved A.S.:] Blandt disse nævnes særlig hendes Slægtninge Margrete Lisgen (Mag. Kristen Spends Enke), Klavs Sohn og Bendix Mesen, hvis Børn hver skulde have 1000 Rd. og Margrete Lisgen tillige Renten af 1000 Rd., der efter hendes Død skulde tilfalde hendes Datter Abel Kathrine foruden de 1000 hun ellers skulde have, ligesom Sønnen (Frederik Spend, der døde som Ejer af Højersbyttel [!] ved Hamburg) 400 Rd. til sine Studiers Fortsættelse. Mellemregningerne mellem Hans Hansen og Bendix Mesen eftergaves den sidste…Alt det Øvrige skulde tilfalde Plejedatteren. / Dette Testamente er underskrevet 27. Dec. 1675, men der var meget at ordne med Hensyn til hvad hver skulde have. Under sin Syslen hermed døde Abel Kathrine 1. Jan. 1676.» På s. 30-39 gjengis «Abel Kathrines Testamente» på tysk, slik det er skrevet med hennes egen hånd, fx. s. 35: «…dass von meinen bludtsfreunden M a r g r e t e L i e s s g e n, C l a u s s S o h n und B e n e d i x M e e s s e n…», hvilket viser, at HUN SELV skriver Meessen (også Meesse), ikke «Mesing»!! Kølstrup sogn ligger i Bjerge herred og tilhørte den gang Nyborg amt; også Mesinge (!) sogn ligger i Bjerge herred, men tilhørte den gang Odensegård amt. Jfr. her også det 2. vedleggs FORORD, hva jeg dér skriver under NB B3 om de v. LENTES til Sarlhusen i nærheten av Bramstedt og MEEZEN i Schleswig-Holstein!! °°°#NB 6: Når prokansler Erik Pontoppidan gir Abel Kathrine «Stamnavnet Mesing», er dette enten en misforståelse, at hun skulle være fra Mesinge sogn (?) ikke langt unna Ulriksholm osv., eller en bevisst villedende navnsetting; riktig er dette navn neppe – legger man vekt på Abel Kathrines egen måte å skrive navnet til Bendix på. Forhenværende president i Kbh., historikeren Peder Hansen Resen (1625-88), sønn av en biskop og i 1655 gift med Anna Heinsdatter Meier (1625 Itzehoe-89), hadde inngående kjennskap til Abel Kathrines testamente, ja (s. 11:), «hvis afgangne Præsident Peder Resens Nidkhærhed for de fattige ikke havde været, thi han formaaede saa meget hos højlovlige Enkedronning Sofia Amalie, at han bekom en Udskrift af Testamentet», ville de ideelle intensjoner neppe ha kunnet blitt virkeliggjort, eller m.a.o.: Nicolaus Brügmanns andel av arven ville ha blitt FOR stor, denne vidt bereiste og kunnskapsrike mann kalte altså, som ovenfor nevnt, Bendix Mese for B. MEISEN. °°°#NB 7: Hele denne nærværende kommentar med sitater bør sammenholdes med litteraturlisten til genealogi «Hausmann» under Klein:1923, hvor sitater fra og kommentarer til KLEINS «Vordingborg Købstads Historie» tydeliggjør, at HERTUG ULRIK (prins) av Danmark må være den sannsynlige barnefaren – med NN MULE – til Margrete Elisabeth ( Margrete Lisgen) (se NB 10!) Ulriksdatter, som ble gift med sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen SPEND: se også det 2. vedleggs FORORD om at denne Ulriksdatter svært usannsynlig – nei, av kronologiske årsaker – og også av andre grunner – slett ikke kan ha hatt noe som helst med en «kjøpmannsdatter av Vordingborg» å gjøre!+ (Fortsettes.)
•••#NB 10: Hvem var Margrethe Elisabeth de Roklenge? Se https://www.geni.com/people/Margrethe-Elisabeth-de-Roklenge/6000000012746385243! Hun var gift med Martin Jürgen de Roklenge (1631-91 Bannerslund) (se https://www.geni.com/people/Martin-Jürgen-de-Roklenge/6000000007425173751), som også var gift med Jytte Eiler(t)sdatter Banner, som, både hun og Margrethe Elisabeth NN, disse GENi-sider har få opplysninger om, også i forhold til de mere interessante opplysninger i selveste Danmarks Adels Aarbog! Dér fremgår der nemlig klokkeklart, at kommandanten i Kristiansand, oberst Martin Jørgen von Rockling (1630-91), som eide gården Stanger og Søndre Strøm i Våle (Rocklingsholm), 1681 krigsråd, ble gift med Jytte Eilertsdatter Banner, datter av Eiler Evert BANNER til Ringsted- og Ellinggaard (+ 1700) og (~ 1649) Helvig Ottesdatter Lindenov (1631-56), og så med en ENKE (? se nedenfor snart) «Margrethe Elisabeth N.N.» kalt «Lisken» (!!), montro – spør jeg – enke etter Christen Nielsen Spend (+ 1679)⁉️ Men det finnes forskjellige opplysninger på nettet om Jytte Eilersdatter Banner. Fx. hevdes der hér (se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I20925&tree=reventlow) at Jytte Banner (ca. 1655 Ellinggård-) (mor: Helvig Lindenov!) ble gift i 1674 med Rudbek Kaas (ca. 1659 Lindeskov-89)! Og denne nettsiden (se http://slektenkaas.com/getperson.php?personID=I734&tree=1) bekrefter stort sett denne ekteskapsversjonen, bortsett ifra, at Rudbek KAAS her sies å ha blitt født i 1643 og ha dødd før den 2. feb. 1689, endog med tilføyelse: «Død 1684 i flg. fynhistorie.dk»! Men Finn Holbek bekrefter den første versjonen: at Jytte Eilersdatter Banner (+ før 11. jul. 1700) ble gift med oberst Martin Jürgen de Roklenge (1631 Kurland-20. juni 1691) i dennes 1. ekteskap; og 2. gang ble han gift i 1682 med «Margrete Lisken»: se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F13965&tree=2!! Men O. v. Munthe af Morgenstierne skriver om henne i en fortettet note markert med en stjerne (*) på s. 11f hér: https://www.genealogi.dk/images/pht/1923/1923_8-2-0.pdf!!
Altså (fete typer ved A.S.): «Denne Oberst Morten Jørgen Rocklenge, der var gift 1ste Gang med Jytte Eilersdatter Banner, angives paa Thisets Stamtavle over Slægten i Adelsaarbogen for 1911 at være bleven gift 2° m. ‘en Enke Margrethe Elisabeth N. N.’. Foruden de mange andre Fejl og Mangler, denne Stamtavle vrimler af [!], er ogsaa den, at Margrethe Elisabeth i hvert Fald ikke var Enke. 19/9 1682 udsteder nemlig Obersten et Morgengavebrev paa 2000 Rdlr. til ‘Jomfru Margrethe Lisken’ (et i Norge almindelig brugt Kælenavn for Elisabeth), og…» (Fortsettes!) Men som Munthe selv sier, man kan ha ønsket å skjule hennes sanne identitet – eller: uttrykket «Jomfru» kan KUN ha vært ment som en adelsbenevnelse?! Jeg klarer ikke selv å utrede dette nærmere – på en avklarende måte, men synes ihvertfall, at muligheten må holdes åpen for, at man her står overfor SPENDS hustru qua enke i et nytt ekteskap! – Og nå er det videre av den største interesse, at oberst de ROKLENGES bror, Johan Adam v. Rockling, i ekteskap med Edel Dor. Bjørn (mor: Dor. Meng!) ble far til A) Mette Marie v. Rockling, som ble gift med Niels Krag til Kaas, hvis halvsøster Dorothea Krag ~ Ch. Gyldenløve; og til B) Peter Nicolai von Rockling (1686-1743), som i 1715 ble gift med Johanne Sophie Genschau, datter av oberstløytnant Fr. GENSCHAU (<<se https://www.geni.com/people/Frederik-Genschau/4700400987630123606 – og jfr. v. RAPPE-genealogi: se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Frederik_Otto_von_Rappe! Hans oldefar var Caspar von RAPPE – og hans første hustru NN Gentschow, nevnt 1598 og antagelig død før nettopp 1613. Hun var en datter av Christopher GENTSCHOW (+ 1588), «Nobilis auf Dewitz», immatrikulert i Rostock i 1556 og rådmann i Rostock 1676, og Anna Grote, datter av Johann GROTE (+ 1602 eller 1603), kleshandler («wandschneider») og forstander for St. Georg, og gift med Agnete Burenius (1547-1611), datter av professor Arnold Burenius (1485-1566), en venn av Philipp Melanchton og Martin Luther: Se Burenius (utdypende artikkel)>>) og Annichen Bjørn, søster av ovennevnte Edel Dor. Bjørn (~ Johan Adam v. Rockling) og av NN (<<Johanne Mathiasdatter BJØRN, hvis mor altså var Dorothea Nielsdatter Meng: se følgende nettside!>>) Bjørn, som ble gift med Ernst Nielsen «Fogt» (se https://www.geni.com/people/Ernst-Nilelsen-Foeg/6000000006204993369), toller i Svinesund, og av Mette Marie Bjørn (ca. 1663-1738), som ble gift med Fr. Flyg! Og de to brødres foreldre var Jacob von Röckling, kurlandsk oberst (vel egentlig – eller opprinnelig – fra dagens Belgia) og Cath. v. der Brincken – som også hadde sønnen Werner Jacob von Rockling (1643-81), som ble gift med Anna Elisabeth von Sudermann (<<som dog ikke kan ha vært [?] av den på dette tidspunkt utdøde, kjente patrisierslekt Sudermann fra Dortmund med en avgrening i Köln [eller? kommer tilbake til dette, men se inntil videre: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Sudermann]>>), som Ul. Fr. Gyldenløve overdro Draaby kongetiende til for hennes livstid, og som var mor til bl.a. Marie Elis. v. Rockling (1676-1714), som i 1697 ble gift med Jørgen Rosenkrantz til Qvitzowsholm (1678-1754), hvis bror, Ch. Rosenkrantz til Farskov og Skovsbo (1672-1736), ble gift 1. gang med Øllegaard Nielsdatter Sehested (1667-1717) (se https://www.geni.com/people/Øllegaard-Sehested/6000000010780726300), enke etter Erik Lykke til Skovsbo (1651-1791); og 2. gang med Frederikke Louise Nielsdatter Krag (1696-1766): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I22867&tree=2! Og flere steder på nettet hevdes hun å ha blitt født i 1650 «i Danmark» og død den 26 mai 1711, men stadig uten kjente foreldre. Og denne tydeligvis stadig uidentifiserte kvinne – men inngiftet i en ganske spesiell slekt v. Rockling – vel opprinnelig fra «Rocklenge i Belgia (hørte til Frankrike på den tiden)»: se https://forum.arkivverket.no/topic/121408-35888-johan-adam-de-rochlinge-1651-1717/?tab=comments#comment-991335 – synes å ha stått i et slags økonomisk eller nært forhold til ingen andre, enn Ul. Fr. Gyldenløve, statholderen i Norge og dette lands mektigste mann. – Nå finnes det tross alt en artikkel av Dr. phil. Bruno Meyer: «Die Sudermanns von Dortmund • Ein Hansisches Kaufmannsgeschlecht», i: Beiträge zur Geschichte Dortmunds und der Grafschaft Mark, XXXVIII (Dortmund 1930), s. 1-71 + «Stammtafel der Familie Sudermann» I-VI, hvorav slektens siste mann, «Hermann + 1639 Dez. 18. / u l t i m u s [!] f a m i l i a e / Augustinermönch», står oppført i tavle VI under den siste XI. generasjon! Han var en sønn av Hermann Sudermann (og Marg. Mulartz), sønn av Heinrich SUDERMANN (ca. 1529-ca. 1591 Lübeck) (jfr. artikkel ovenfor samt se https://de.m.wikisource.org/wiki/ADB:Sudermann,_Heinrich!!), stud. i Köln (1539) og Orleans 1543, Hansesyndicus, og Gude von Rotkirchen. Han var en sønn av Hermann SUDERMANN (ca. 1491-3. sept. 1571) (mor: Sophia Rinck), rådsherre og borgermester i Köln 1521-69, og Ursula Huyp. Og denne syndicus var en yngre bror av Anna Sudermann (+ før 10. aug. 1600), som ble gift med Dr. Heinrich Bars gen. Olisleger, clev. Kanzler i dennes 3. ekteskap (<<~ 1° NN Kuppe fra Köln; ~ 2° Gottfrieda v. Bemmel [+ Xanten 15. juli 1554], datter av Gottfried v. BEMMEL , amtmann til Kervendonk og «Richter» til Xanten, og Elisabeth v. Cleve, «einer Bastardtochter Herzogs» Johann III. von Cleve-Jülich-Berg: se https://www.deutsche-biographie.de/sfz73433.html; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_(Jülich-Kleve-Berg)!!>>); og av Everhard Sudermann (+ 26. sept. 1566), rådsherre i Köln 1546-64, «Mitglied der Zunft Eisenmarkt», som i ekteskap med Catha v. Heimbach (!!) fikk 3 sønner og 2 døtre, hvorav den éne datteren het Margarete S. (ellers ingen opplysninger om henne) og den andre Ursula Sudermann (+ etter 1568) ~ 1° Melchior Rolinxwerth; ~ 2° Peter v. Heiden gen. Bellerbusch [<<eller «Belderbusch»: se under «Anmerkungen zur Stammtafel E» hér: http://wiki-de.genealogy.net/Geschichte_der_adligen_Familie_von_Stommel/10 {fete typer ved A.S}: «Bis gegen 1400 besaßen die von Stommel den Hof, dann kam er an die Familie von Rolinxwert, welche ihn bis 1596 bewohnte und zwar einige Zeit zugleich mit dem Freiherrn von der Heiden, genannt Belderbusch. Namentlich wohnte 1593 von letztern darin Peter von der Heiden genannt Bellerbusch mit seiner Frau Ursula Sudermann und seinen 6 Kindern Peter, Conrad, Diderich, Friedrich, Ursula und Catharina. 1596 kaufte der Bürgermeister Max von Beywegh und dessen Frau Cäcilia Terlan genannt Lennep den Hof.» Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Von_der_Heyden_(Adelsgeschlecht); se endelig følgende våpen {se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Heyden-Belderbusch_Wappen.jpg#mw-jump-to-license}:>>]
Og av sønnene var den eldste Everhard Sudermann student i Köln 1575; og det samme var den nest eldste sønnen Peter S. Og den yngste sønnen Heinrich Sudermann var visst gift, skjønt ekteskapet står oppført i tavlen slik (og «v.» = vor, altså før; fete typer ved A.S.): «[oo v. 1612 Anna Ritz?]»! Ovennevnte Hermann SUDERMANN (~ Marg. Mulartz), var en yngre bror av dr. jur. Heinrich Sudermann, rådsherre i Köln (<<og [~ 1595] Kath. v. Liskirchen: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lyskirchen; se også https://www.google.no/amp/s/history-fashion.tumblr.com/post/171994437170/history-of-fashion-1631-gottfried-von-wedig/amp!; se dessuten – og ikke minst! – denne interessante nettside: https://www.koelnisches-stadtmuseum.de/Selbstbewusstes-Buergertum!!>>); og av eldstemann Eberhard Sudermann, som 1604 var prost til Mariengraden: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/St._Maria_ad_Gradus_(Köln). Og han hadde to yngre søstre, Ursula Sudermann (~ Oktavius Tibant) og Anna S. Og en lillebror Hildebrand Sudermann «[oo v. 1595 Sophie Forst.]» (Fortsettes.) Ovennevnte Johann III hertug av KLEVES svigerfar var altså Wilhelm hertug av Jülich-Berg (1455-1511) (mor: Sophie von Sachsen-Lauenburg): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_(Jülich-Berg), som altså ble gift 1. gang i 1472 i barnløst ekteskap med Elisabeth grevinne av Nassau-Saarbrücken, datter av Johann von Nassau-Saarbrücken og medbringende en stor arv med inn i ekteskapet, før hun døde allerede i 1479, og fra hvilken Wikipedia-artikkel (om hertug Wilh. av JÜLICH-BERG) kan siteres (fete typer ved A.S.): «In zweiter Ehe nahm Wilhelm 1481 Sibylle von Brandenburg [<<Sibylle var en datter av den brandenburgske kurfyrst Albrecht Achilles {1414–1486} {~ 1. gang med Margarete von Baden født i 1431 og død i 1457 i Ansbach} av dennes 2. ekteskap med Anna prinsesse av Sachsen {1436–1512}, datter av kurfyrst Friedrich II. von Sachsen og Margaretha, datter av erkehertug Ernst I. av Østerrike>>] zur Frau. Beide Ehen brachten keine Söhne hervor, so dass sich das Problem der Erbfolge für Jülich-Berg-Ravensberg stellte. / Daher wurde 1496 die sogenannte Klever Union vollzogen und damit die Verbindung der Herzogtümer Jülich-Berg(-Ravensberg) und Kleve-Mark zu Jülich-Kleve-Berg angebahnt: Wilhelms einzige Tochter, die 5-jährige Maria, und der 6-jährige Johann, Sohn und Erbe Herzog Johanns II. von Kleve, wurden miteinander verlobt, 1510 folgte die Hochzeit.» Den daværende 5-åring Johann er altså identisk med ovennevnte (omtalt i både leksikonartikkel – Deutsche Biographie – og tysk Wikipedia-artikkel) Johann III hertug av KLEVE (1490-1539), og han og Maria v. Jülich (1491-1643) fikk denne bemerkelsesverdige barneflokk: 1) Sibylle (1512–1554) ~ 1527 med Johann Friedrich I. kurfyrste av Sachsen; 2) Anna (1515–1557), hvis vidunderlige portrett malt i olje ca. 1539 av Hans Holbein der Jüngere (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:AnneCleves.jpg#mw-jump-to-license):
Hun ble gift den 6. Januar 1540 med den for sine nærmeste YTTERST FARLIGE Heinrich VIII. konge av England (<<se https://thefreelancehistorywriter.com/tag/heinrich-olisleger/; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Holbein_der_Jüngere!>>) Videre 3) Wilhelm V. (1516–1592) hertug av Jülich-Kleve-Berg ~ 1° 1541 med Jeanne d’Albret, datter av kong Henrik II av Navarra og Margarete von Navarra, søster av den franske konge Franz I., hvis portrett sees her nedenfor straks(se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:FrancisIFrance.jpg#mw-jump-to-license);
og 2. gang ble hertug Wilhelm V av JÜLICH-KLEVE-BERG gift den 18. juli 1546 med Maria von Habsburg, erkehertuginne av Østerrike, datter av den senere romersk-tyske keiser Ferdinand I. (1503–1564) og Anna Jagiello prinsesse av – og arvedatter til – Böhmen og Ungarn (1503–1547); og 4) Amalia (1517–1586)!! Og i tillegg fikk altså hertug Johann III av KLEVE en naturlig datter Elisabeth v. Cleve, som ble gift med amtmannen Gottfried v. Bemmel, hvis datter Gottfrieda v. Bemmel ble gift med den cleviske kansler dr. Heinrich Olisleger i dennes 2. ekteskap. Og etter Gottfrieda v. BEMMELS død den 5. juli 1554 giftet kansleren seg for 3. gang med Anna Sudermann! – Vel, så passer det egentlig ganske godt inn i denne høyaristokratiske sammenheng, hvor også de uektefødte barna Ul. Fr. Gyldenløve og Elisabeth v. Cleve hører hjemme, (<<samt førstnevntes nevø [altså – nærmere bestemt – halvbrors sønn] Christian Gyldenløve>>), at Anna Elisabeth von Sudermann (muligens født i 1650 i Danmark og død 26. mai 1711) gift med Werner Jacob von Rockling (1643-81), var et barnebarn av – fx. Eberhard Sudermann (+ 1586) og Catha v. Heimbach! (<<Jfr. Maria v. Heimbach ~ Peter v. Motzfeldt [1572 Lüneburg-1650 Kbh.] [mor: Elisabeth v. Polheim, som døde den 30. okt. 1587 i Bensberg ved Moitzfeld {se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Moitzfeld} – og KÖLN: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bensberg; se også https://mapcarta.com/18085880!], stadskaptein i København: se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Motzfeldt&mobileaction=toggle_view_desktop!!>>) Ja, hvis dette var tilfelle, var det jo også bare «rett og rimelig» – eller høyst forståelig – at Ul. Fr. Gyldenløve overdro henne, fru Rockeling født Sudermann, Draaby kongetiende for hennes livstid, tatt hennes kjødelige slektninger i betraktning! Og var hun født 1650 i Danmark, så behøver ikke dette noe sene tidspunkt å være i strid med Bruno Meyers opplysning i tavle VI, «Die Kölner Linien», at den siste av familien var den den 18. des. 1639 avdøde augustinermunk Hermann Sudermann, for her er det vel egentlig bare snakk om – slik genealoger i eldre tid gjerne formulerte seg – det siste MANNLIGE medlem av slekten; og dessuten står det oppført i tavlen, «Tafel VI», at han muligens var broren til «Johann Jacob, 1630 Vikar am Mar. Magdalenen-altar in S. Reinoldi zu Dortmund» uten nærmere opplysninger om dødsdato e.l.! Så enten kan Anna Elisabeth von Sudermann ha vært et barnebarn av Hermann SUDERMANN og Marg. Mulartz; eller så var hun altså et barnebarn av Hermann SUDERMANNS farbror, ovennevnte rådsherre Eberhard Sudermann i dennes ekteskap med Catha v. Heimbach? Hvilken siste mulighet synes mest sannsynlig – og svært interessant med tanke på, at det her kan foreligge en familiær sammenheng – vel aldri tidligere gransket! – mellom Peter MOTZFELDTS hustru Maria v. Heimbach og nettopp «Catha» v. Heimbach!? Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Motzfeldt! Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld! Og se http://www.j-man.dk/lillerosendal/slaegter/KristianHelmersen/fam000xx/fam00099.htm; – det synes å være lite man egentlig vet om denne Maria v. Heimbach! (Kanskje bare dette, at hun var født v. Heimbach?) (Jeg snakker nå om oss vanlige mennesker med alminnelig tilgang på informasjon og ikke om «Mestere av Stolen» og slike høygradsfrimurere med hvite hansker og Stor Hemmelig Kunnskap, men kun til å dele med noen få utvalgte brødre, gjerne en «troverdig» prest eller en eller annen respektert arkivar med allerede god tilgang til «delikate» opplysninger.) Forøvrig opplyser Meyer allerede innledningsvis på s. 1 i note 1: «…Die Stammtafeln bei Fahne, Gesch. der Kölnischen, Jülischen und Bergischen Geschlechter, S. 426, und Die Herren und Freiherren von Hövel, Bd. I, S. 174f, sind nicht zuverlässig. Vgl. die Regesten und Stammreihen von L. v. Winterfeld im Dortmunder Stadtarchiv (Patriziat, Mappe Sudermann).» – Nå hevdes det jo i leksika, både i Wikipedia-artikkelen her ovenfor og i SNL (se https://snl.no/Motzfeldt), at slekten Motzfeldt stammer fra en landsby av navnet «Motzfeld» nær Arnsberg i Westfalen og altså ikke fra Moitzfeldt nær Bentsberg og Köln, og jeg regner med at kilden for denne opplysning er Kneschke, som innledningsvis bemerker om slekten: «Altes, niederrheinisches [!] und westphälisches, besonders im Jülisch’schen [!] und Bergischen [!] begütert gewesenes Adelsgeschlecht, … Dasselbe sass schon 1533 [!] zu Motzfeldt bei Arnsberg, …»:
Så får man vel anta, at Moitzfeldt intet (?) har hatt med opphavet til slektsnavnet Motzfeldt å gjøre; men uansett var slekten Motzfeldt bosatt – særlig i det Jüliske og Bergiske; og uansett ligger Bentsberg ved KÖLN! Det hovedpoeng jeg prøver å fange inn, er at disse geografisk forhold først og fremst sannsynliggjør: at det finnes en forbindelse mellom de to personenene av navnet HEIMBACH! Fordi Catha v. Heimbach var gift med en rådmann i Köln, Eberhard Sudermann, og Maria Motzfeldt født HEIMBACHS svigerforeldre var Johann v. Motzfeld (1533 Bensberg ved KÖLN-29. sept. 1624 sst.), Burggraf zu Bensburg (og Elisabeth v. Polheim [+ 30. okt. 1587 i Bensheim]), sønn av Tilemann von und zu MOITZFELD (!!) (1498 Bensberg-1570) og Eva von Bensheim (1515-), datter av Ulrich v. BERENSBERG: se http://www.j-man.dk/lillerosendal/slaegter/KristianHelmersen/anc01775.htm!! Nå viser Kneschke også til Zeedler [Zedler!] XXI.8. 1963-72, og Freiherr v. Ledebur. Se først https://no.m.wikipedia.org/wiki/Grosses_vollständiges_Universal-Lexicon_Aller_Wissenschafften_und_Künste! Se så særlig spalte 1965 (= nettside 1010) hér: https://www.zedler-lexikon.de//index.html?c=blaettern&seitenzahl=1010&bandnummer=21&view=150&l=de:
Her kan man merke seg særlig (fete typer ved A.S.): «Diese Dänische Linie ist gleichfalls Evangelisch-Lutherischer Religion. Die (III.) Linie hat obermeldter dritter Sohn, Johann von und zu Motzfelde und Elisabeths von Pollhelm [!], Gotthard genannt, gestifftet. Er war herzoglicher Resident bey der freyen Reichs-Stadt Cöln am Rhein, und verehelichte sich mit Catharinen Klöckers. Seine Nachkommen wurden von den andern angeführten Stämmen durch den Beinamen der Cölnischen Linie unterschieden.» (Fortsettes!)
Så følger spalte 1964 med opplysninger om den danske gren (ordner nå opp med min smart-telefon, som jeg ikke har vært smart nok til selv å mestre riktig; – ihvertfall har jeg selv lettere for å lese spalten på høyre side i følgende Google-versjon av samme bok: se https://books.google.no/books?id=5-VBAQAAMAAJ&dq=Grosses%20vollst%C3%A4ndiges%20Universal-Lexicon%20mosfeldt&hl=no&pg=PA1963#v=onepage&q&f=true):
Av mye interessant å lese i denne spalte kan nevnes, at Marie v. HEIMBACHS sønn, Peter v. Motzfeldt (den yngre), ble gift med Christina von Otton (ikke von «Otten»: se https://forum.arkivverket.no/topic/175794-peter-nicolay-motzfeldt/). Jfr. genealogi DEDEKAM – nærmere bestemt: Marie Pettersdatter OTTON (1643 Kbh.-1714 Aker) (se http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000035.html#I28596!) ~ Andreas Boyesen (1644 Cha.-1708 Aker), altså = Anne Maria v. Angel (!) (1643-1714), datter av Peder OTTON v. Angel (ca. 1605-ca. 1657) (se https://www.geni.com/people/Peder-Von-Angel/6000000006802386977) og Sophie Jørgensdatter Altewelt (ca. 1610-18. okt. 1676), datter av J. ALTE(R)WELT og bispedatteren av Århus Kirstine Albertsdatter (~ 2° Gert «Kremmer» Samuelsen Scrøder [Schreuder]: jfr. både ARENTZ-og SCHUMACHER-genealogi samt se https://www.geni.com/people/Gert-Schrøder/4118370421510071780 og https://no.m.wikipedia.org/wiki/Albert_Hansen_(biskop)!) og altså gift med justisråd Andreas Boyesen (<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Andreas_Boyesen_Schøyendal; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anders_Bøyesen>>), hvis mor var Annechen Johansdatter Garmann: se https://www.geni.com/people/Annechen-Garmann/6000000001391648142!! Så ble det også referert til historikeren Leopold von Ledebur: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Leopold_von_Ledebur_(Historiker)! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adelslexicon_der_Preußischen_Monarchie! Det er dette trebindsverks 2. bind, som Kneschke viser til: se s. 122 (= nettside 130 av 524 sider) hér: https://www.digitale-sammlungen.de/view/bsb10428749?page=130!
Her beskrives altså slekten Motzfeldts våpen. (Fortsettes!) Det nærmeste man i DBL kommer genealogi MOTZFELDT/HEIMBACH er, interessant nok, i avsnittet «Familie» i denne biografi over den kjente vitenskapsmann Ole Worm: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Worm! Den yngre gren Scheel nedstammer jo, som mange ganger nevnt (i de to første vedlegg), fra nettopp Ole WORM – og altså dennes 1. hustru (~ 26. Nov. 1615) Dorthe Fincke (1596-21. nov. 1628 i København) (fete typer i det følgende sitat er ved A.S.) «d. af professor Thomas Fincke (1561-1656) og Søster Ivars (1574-1614). Gift 2. gang 1630 med Susanne Madsdatter, født 1613, begr. 26.8.1637 i Roskilde, d. af sognepræst i Vejle, senere biskop i Lund Mads Jensen Medelfar (1579-1637) og Inger Leth (1591-1616). Gift 3. gang 21.4.1639 i Kbh. med Magdalene Motzfeldt, født 25.1.1617 i København, død 24.2.1691 sst. (gift 2. gang 1661 med dr.med. Christian Fabricius, 1601-66), d. af vinhandler Peder Motzfeldt (død 1650) og Marie v. Heimbach.» (Schepelern, H. D.: Ole Worm i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 6. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Ole_Worm.) Merk særlig, at Magdalene MOTZFELDTS 2. ektemann var dr. med. Christian Fabricius: se https://www.geni.com/people/Christian-Fabricius/6000000006953667148! Og dennes halvsøster Anna Johansdatter Berndes (se https://www.geni.com/people/Anna-Johansdatter-Berndes/6000000013024460353) ble svigermor til sogneprest til Flemløse 1645 Gregers Pedersen Elysin, som 1. gang hadde vært gift med Anna Pedersdatter Schelle (ikke «Schalle» – og dessuten født PRIEG!): se https://wiberg-net.dk/267-Flemlose.htm; se også de RIKTIGE OPPLYSNINGENE under «Biografiske oplysninger, nr. 49», «Hans Schelle, d. før 1633, 27/9; nævnt rmd.. 1614, brgm. [i Assens] 1625», s. 290, her i Svend Larsens 2. bind av doktorgradsavhandlingen «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede»: https://slaegtsbibliotek.dk/909201.pdf!! Denne borgermester i Assens Hans SCHELLE (+ før 1633), hvis bror Lucas Schelle (+ etter 12. des. 1652) var overkjøpmann og proviantmester, var nemlig gift med Anne Pedersdatter Prieg (+ 26. juni 1645), som 2. gang ble gift den 16. oktober 1636 med Gregers Pedersen Elysin (1607-68), sogneprest til Flemløse, sønn av Peder Conradi, slottsprest i Sønderborg og 1584 prest til Lysabild (<<og altså Anna Johansdattee Berndes, som var en halvsøster – gjennom moren Anna Hansdatter Fischer – av ovennevnte lege Christian Fabricius>>) og gift 2. gang med Karen Jensdatter Bang (1626-59) og 3. gang med Kirsten Madsdatter! Denne Karen BANGS søster Marg. Bang (1616-69) ble gift i 1638 med Eric Monrad (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Erik_Monrad), biskop i Ribe, hvis sønn, etatsråd Johan Monrad (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Johan_Monrad), ble adlet i 1682, vel fordi han var blitt gift med Mette Sophie Krabbe, datter av Niels KRABBE og Mette Holgersdatter Rosenkrantz til Nakkebølle (se genealogi «Løwencron (Piper)»!), datter av Holger ROSENKRANTZ «DEN RIGE» og Lene Mogensdatter Gyldenstierne: se genealogiene «Rosenkrantz» og «Krabbe»! Dessuten ble en tredje søster Christina Bang gift i 1646 med prof. Jørgen Eilertsen fra Vordingborg (se https://www.geni.com/people/Jørgen-Eilersen-eller-Elers/6000000017777782014), hvis datter Margrethe Eilerts (Elers) (1651-1708) ble gift med Diderich friherre Fuiren til Fuirendal: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Diderik_Fuiren! Merk videre at ovennevnte biskop MEDELFARS 3. hustru var Mette Mikkelsdatter Vibe: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32291&tree=2; og se https://biografiskleksikon.lex.dk/Mikkel_Vibe! Og se VIBE/REIMERS-genealogi (<<som naturligvis kan utdypes betraktelig i forhold til Finn Holbeks sparsomme – unnvikende! – opplysninger>>) hér (nettsiden besøkt den 7. jan. 2022): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I32297&tree=2: Michael II Wibe (1627 Lund-94 Kbh.) (mor: Mette Mikkelsdatter Vibe!) ~ den 21. juni 1627 på Breitenburg (!) med Margrethe Catharine Reimers (1643-83), datter av Heinrich REIMERS og Anna Hannemann, ektefeller, som Finn Holbek vet (?) fint lite om, for begge oppfører han helt uten personalia – men allikevel som foreldre – men BARE til to barn (<<nemlig også til Dorothea Reimers [1635-1700], som Holbek har fått med seg ble gift i 1652 med Johannes Esmarch [1616 6. des. Klixbüll-66 sst.], «Præst i Klægsbøl», mere presist: mag. 1640, kapellan i Klixbüll 1650, prest sst. 1655-66, om enn ikke at hun også var gift med en annen Esmarch, nemlig ~ 2° med 1. ektemanns nære slektning Marcus Esmarch [1627 Sørup-6. juli 1699 Klixbüll = Klægsbøl]>>)! Se derfor også https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271! Og se https://www.geni.com/people/Inspector-Heinrich-Reimers/6000000079627611923! Vel: Se https://www.geni.com/people/Peter-Motzfeldt/4016754854980128452!! Og Maria Magdalena MOTZFELDT født HEIMBACHS mor var Anna Seelbach (Prach) (1583 Seelbach, Siegen-Nassau-ca. 1638 sst.), datter av Thomas SEELBACH og Sibilla Schoper, datter av Eliass SCHOPER: se https://www.geni.com/people/Anna-Heimbach/6000000002808475352! Og Maria Magdalena v. HEIMBACHS helbror, Georg (Jorg) Heimbach (før 11. mai 1605 Seelbach, Freiburg, Baden-Wurttemberg-1672 sst.), jurist ved «the Hain Court», var gift med Elizabeth Niess (Nuss) (ca.1608 Siegen-ca. 1665 sst.), hvis datter Catharina Heimbach (1630 Seelbach-ca. 85 sst.) ble gift med Johannes II Fischbach (1631 Trupbach, Siegen-86 Seelbach, Siegen) (<<også ~ Agnes Wiesemann [1631-] [~ Hermann Brahss]>>): se https://www.geni.com/people/Johannes-ll-Fischbach/6000000003200140129! Men særlig interessant er dén Dorothea Sophie Reventlow (ca. 1685-) (se https://www.geni.com/people/Dorothea-Sophie-Reventlow/6000000035279709075) (mor: Catharine v. dem Bussche [+ 14. feb. 1616; begr. Kaleby]!), som nevnes i spalte 1965 gjengitt her øverst (med teksten på hvit bakgrunn), som ble gift med Johan Motzfeldt (28. feb. 1660-1733 Trondheim), oberstltn., kommandant i Trondheim, sønn av Peter «Pedersen» MOTZFELDT (1621 Kbh.-1702 sst.), vinhandler i Kbh. og 1684 rådmann sst.(og NN!), sønn av Peter Motzfeldt («Musfeld») (1572 Lüneburg-1650 Kbh.), vinhandler, stadskaptein i Kbh., eiendomsbesitter på Gammelstrand, MEDLEM AV DANSKE KOMPAGNI og halvbror av Ursula Haesbaert, og Maria Magdalene v. Heimbach. Og Dorothea Sophie REVENTLOWS datter, Christiana Henriette Johanna Motzfeldt (1730 Glückstadt-1784), ble gift med Friedrich Christian v. der Wisch til Lundsgaard og Rieshof i Ditmarsken (1728 Rendsburg-86 Lundsgaard), 1774 ob.ltn., hvis mormor var Charlotte Amalie Gyldensparre: se atter SCHUMACHER-genealogi samt https://www.geni.com/people/Hedevig-Margrethe-Lange/6000000005739942225!! Men adelsgenealogen Finn Holbek – som særlig forholder seg til Danmarks Adels Aarbog – kjenner ikke noe som helst til Hedevig Marg. LANGES foreldre: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49743&tree=2! På tross av at Hedevig Margrethe LANGES søster Anna Margrethe Lange var gift med Johan Braem til Asmildkloster (se https://www.geni.com/people/Johan-Christiansen-Braem-til-Asmildkloster/6000000011428432188), hvis mor var Edel Elisabeth GYLDENSPARRE! Og da gjenstår det bare å nevne dennes søster, ja den 3. søster GYLDENSPARRE Karen Gyldensparre ~ Henrik Fincke (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Muller/Fincke.htm) og den 4. søster GYLDENSPARRE (se https://www.geni.com/people/Christine-Gyldensparre-til-Ørholm-Krudtmølle/6000000024529624616), som var gift med Ditlev von Buchwald, hvis mor var Katherina Margareta Hudtwalker (<<se https://www.geni.com/people/Katherina-Margareta-Hudtwalker/6000000024529483093; men se også Finn Holbek – som DOG kjenner til HELE søskenflokken GYLDENSPARRE [hvori opptatt kunnskap om slekten LANGE!] – hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I64566&tree=2>>) og hvis farbror var Friedrich von Buchwald til GUDUMLUND (se https://www.geni.com/people/Friedrich-von-Buchwald-til-Gudumlund/6000000015454887143), som ble gift i 1707 med Anne Rosenlund til Dybvad (1687-1771), hvis sønnesønn Friedrich v. Buchwaldt til Gudumlund (1747-1814) (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Buchwald/Buchwald.htm) ble gift i 1779 med Marg. Dor. Rømeling, datter av admiral og geheimestatsminister Hans Heinrich RÖMELING og (~ 1743) Edele Dorothea de Scheel, datter av gen.ltn. H. H. SCHEEL og Bente Dor. Giords: se genealogi «Scheel (Scheele)»; se også BUCHWALD-genealogi her ovenfor under NB 5!! (<<Se dessuten: http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Reventlow/grever.htm, da nemlig Edele Dorothea SCHEELS datter Friedericia Emilia Sophie Rømeling ble gift i 1783 med Conrad Georg greve Reventlow til Sandbjerg [1749 Kbh.- 1815 Sandbjerg], kommandør i flåten: se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I10516&tree=!>>)(<<Den følgende oversikt «Rosenberg» I er altså laget da jeg stadig trodde – feilaktig – at prof. og kurfyrstelig råd Balthasar Casper Wessling [+ 1606 i Leipzig] var gift med Kunigunde «v. Erffa»; – men hans hustru het altså Cunigunda Thoming [Thomingius], datter av dr. jur. og professor Jacob Hoppe gen. Thomingius, borgermester i Leipzig [se https://www.deutsche-biographie.de/sfz26826.html] og myntmesterdatteren av Schneeberg Maria Finck [og se også om Maria FINCKS svoger, den kursachsiske kammermester Hans Harrer hér: https://www.deutsche-biographie.de/sfz26125.html!] samt https://www.geni.com/people/Cunigunda-Thoming/6000000078404866929; og se endelig – ja, først og fremst – her ovenfor under NB 2, hvor det også vises til spissartikkelens NB 5, hvor omtale finnes av Thoming[i]us og Harrer – og generaltolforvalter Mikkel Langemack og rentemester Heinrich Müller etc.: se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!!>>) Her kan også nevnes, at Cunigunda THOMINGS søstersønn, Paul Stras(s)burg (Straßburg) (1595 Nürnberg-Worms 1654) (se https://www.geni.com/people/Paul-Strasburg/6000000177102955821), var kgl. svensk geheimeråd og sendemann ved sultan Amureth (Murad) IV.s hoff: se https://www.wikitree.com/wiki/Strasburg-16; se også https://www.academia.edu/37015482/SWEDISH_ENVOY_PAUL_STRASSBURGS_DIPLOMATIC_MISSION_TO_ISTANBUL_IN_1632_1633! (Se dessuten https://no.m.wikipedia.org/wiki/Murad_IV!) Og Paul Straßburg ble i 1642 gift med Anna Catharina Camerarius (Cameraria) (Heidelberg 1. juni 1611-10. nov. 1683 sst.), datter av statsmannen Ludwig CAMERARIUS (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Camerarius!) og i 1659 gift 2. gang med Johann Ludwig Mieg (1609 Strasbourg-71 Heidelberg) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I523613&tree=1), enkemann etter Maria Elisabeth Schloer (1616 Heidelberg-58 sst.), med hvem han var blitt far til A) Maria Elis. Mieg, som i ekteskap med Franz Daniel Heyles fikk etterkommere i den friherrelige slekt v. Hahn; og til B) Johann Friedrich Mieg ~ Catharina Modesta Straßburg (mor: A. C. Cameraria): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mieg_(Familie)! – Til oversikten herunder kan tilføyes i hjørnet nede til venstre, at Cath. Magd. Scheel og (~ 1745) Christian Lemming (1717-73) hadde en sønn, Hans Jacob Lemming (1747-), som ble gift i 1777 med Elsebeth Milan (1739-1809) (se https://www.werelate.org/wiki/Person:Elisabeth_Milan_(1)) (~ 1° i 1759 med hr. Lorens Pedersen Flor i Vaalse), datter av hoff-forgyller og viceborgermester i Helsingør Gabriel Ferdinand MILAN (~ 2° med Frederikke Wesling!!) og 1. hustru Anne Marie Jensdatter Mørck (ca. 1701-47)! 
(Fortsettes!) (Her kommer en genealogisk oversikt «Buchwald til Gudumlund», som viser sammenhengen med BOTHMER/BÜLOW-genealogi omtalt i NB 10A!) Ronny Andersen skriver i sin interessante artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift av 2017, «Fra Schumacher til Griffenfeld • Om våbenføring og en tvivlsom adling», s. 107-124, på s. 109f (fete typer ved A.S.): «Der fandtes to samtidige slægter Schumacher, som er interessante i denne sammenhæng. Begge slægter var indvandret fra Tyskland. Den ene slægt, som der vides ganske meget om, har gjort sig gældende i Haderslev, hvor flere medlemmer har beklædt høje poster. – Endvidere har slægten fostret officerer og embedsmænd, herunder [s. 110:] kabinetssekretær Andreas Schumacher [se https://biografiskleksikon.lex.dk/Andreas_Schumacher; se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Schumacher]. [Note 16: se nedenfor snart.] Der formodedes en overgang, at Peder Schumacher Griffenfeld hørte til Haderslev-slægten, hvilket er en misforståelse. Det synes dog, at have været en vis kontakt mellem medlemmer af de to slægter på Griffenfelds tid, og det kan ikke afvises, at de selv formodede at være i slægt. Nævnes kan det også, at en Oluf Schumacher, senere rådmand i Haderslev, boede som lejer i København hos Peter Motzfeldt, Griffenfelds morfader, fra 1630-1633. Schumacher-slægten fra Haderslev anvendte et våben med en liggende løve foran et træ (med tre agern), på hjelmen en opstigende løve. Våbenet fremgår blandt andet af en gravsten og et epitafium i Haderslev Domkirke.» Note 16: «Afsnittet om Haderslev-slægtens historie bygger i alt væsentligt på Olav Christensen: Patricierslægten Schumacher fra Haderslev, i Personalhistorisk Tidsskrift, 15. rk. 6. bd., 1972, s. 47-70.» Hvis man nå ikke benytter seg av Christensens godt underbygde personalhistoriske studie (<<som nemlig også finnes tilgjengelig på nettet: se f.o.m. s. 47 hér: https://www.genealogi.dk/images/pht/1972_1/1972_1.pdf!!>>) og fx. nøyer seg med Finn Holbeks på nettet utlagte opplysninger som «kilde», kommer man bare et kort stykke på vei, og en dårlig vei full av hull og annen elendighet: Kabinettssekretær Andreas Schumacher (1726-99) (se http://jsja.dk/genealogi/getperson.php?personID=I147818&tree=tree1!) var en sønn av Paul Gerhard SCHUMACHER (1692 Haderslev-1729 Kbh.) (og Abel Sophie Kopper!), sønn av Andreas Schumacher (1660 Haderslev-1732 sst.) (<<og [~ 1674 i Rendsburg] Cecilie Neve [1664 Rendsburg-1706 Haderslev]!>>), sønn av Gottfred SCHUMACHER (1624 Haderslev-1675 sst.), kgl. vinskjenk, postmester 1649, toller 1650, rådmann 66 og borgermester 1668, og (~ 1653 i Flensburg) Salome Jansen (1633-80 Haderslev), datter av Andreas JANSEN (+16. juli 1632), kjøpmann i Flensburg, og Anna Henrichsdatter: se http://jsja.dk/genealogi/getperson.php?personID=I147813&tree=tree1! For å glemme disse amputerte/mangelfulle «opplysninger» og heller gjengi Christensens grundige og kildebelagte opplysninger (fete typer i alle sitater herfra i det følgende er ved A.S.) , står det på s. 57 om Andreas Schumacher (1660 Had.-1732 sst.): «…er vel den Andreas Schumacher, Haderslebiensis, der immatrikuleredes i Kiel 7. maj 1675, skriver hos generalpostmester Paul Klingenberg 1677, postmester i Rendsborg 27. jan. 1683» osv.! «Gift Rendsborg 6. okt. 1684 med Cecilie Neve, født i Rendsborg 2. aug. 1664, død Haderslev 19. maj 1706, datter af borgmester og postmester i Rendsborg Peter Røttger Neve (1613-1685) og Sophie Elisabeth Culemann (1635-1686). Ti børn: Sjette slægtled, nr.40-49.» Se https://www.geni.com/people/Peter-Røttger-Neve/6000000011873381406! Denne Peter Røttger NEVE hadde altså i et første ekteskap med skipperdatteren Cecilia Clausdatter Jønsen (+ 3. april 1658) blitt far til også etatsråd Johann Neve (1648 Tyskland-1718 Kbh.), som ble gift med Anne (Marie?) Pedersdatter Holm (mor: Marthe Jochumsdatter SCHUMACHER: se https://www.geni.com/people/Marthe-Schumacher/6000000005431421386)!! Og hennes søster, Johanne Pedersdatter Holm (ca. 1673-98 Cha.) var gift med Peder Blichfeldt (1650 Kærum-1712 Cha.), hvis 2. hustru, Kirsten Hansdatter Munch (ca. 1682 Kalundborg-1766 Ørlandet, Sør-Trøndelag) (mor: Kirstine Andersdatter Aagaard!), var en søster av Christiane Munch (1692 Cha.-1725), som ble gift med Andreas Lachmann (~ 2° Else Iversdatter Huitfeldt [1703 Strømsø-43 Vestre Grefsen]), hvis søster Henrikka Maria Lachmann ~ Dominicus Vogt: se genealogi «Vogt» samt ; men se særlig spissartikkelen under NB (presisering kommer)!! Og ovennevnte Anne Pedersdatter HOLM og etatsråd Johann NEVES datter A) Johanne Neve (1699 Cha.-1755 Aker) ble gift med Erich Mogensen (1687 Cha.-1742 Aker), hvis datter Dorothea Eriksdatter Mogensen (1732-86) ble gift med Morten Leuch Elieson (1724-63), hvis datter Karen Elieson ble gift med Jess Anker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leuch!! Og datteren B) Magdalene Hedevig (Kätchen) Neve ble gift med Bent Mogensen (1679-1735 Eidsvoll), hvis datter Magdalene Bentsdatter (1718 Eidsvoll-84 Ringsaker) ble gift med Christopher Berntssøn Ancher (1706 Søndre Land-57 Ringsaker) (mor: Karen Tanche), prost i Ringsaker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt)! Og se den hertil tilknyttede SCHUMACHER/ROSBACH/SCHEEL-genealogi samt ANKER/VOGT/LACHMANN-genealogi under NB 11B i spissartikkelen hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!! – Og s. 111: «Da Peder Schumachers morfader, Peter Motzfeldt, i 1646 solgte den selvsamme ejendom på Købmagergade, som Schumacher i 1670 købte, beseglede han og svigersønnen, Joachim Schumacher, salgskontrakten. Joachim Schumachers våben, som det ses i seglet, er et tværdelt skjold, i øverste felt en opvoksende grif, i nederste felt to sinister skråbjælker. Hjelmtegnet er en oprejst grif. / Samme våben førte Joachim Schumachers broder, Albert.» Se https://nbl.snl.no/Peter_Griffenfeld; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Albert_Gyldensparre.
•••#NB 10A: (Her kommer omtale av BOTHMER/BÜLOW-genealogi.) Lensgreve Conrad Georg REVENTLOWS mor var altså en v. Bothmer, hvis mor var en v. Holstein – hvis mor, nemlig, var en v. Bülow: Se https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I8725&tree=reventlow! Og (fortsettes)! Den Christian v. BÜLOW på Reventlows nettside som omtales som gift med Øllegaard v. Barnewitz fremstilles i sin slektsmessig rikere sammenheng på følgende GENi-nettsider: se https://www.geni.com/people/Christian-von-Bülow-auf-Rosenlund/6000000001504596604! Denne Christian v. BÜLOWS bror, oberst Jacob v. Bülow (1636-86), ble altså gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane (<<hvis farmor var Eline Svendsdatter, datter av Svend [Svein] Nilsson og Anne Pedersdatter Kalips: se https://www.geni.com/people/Eline-Thrane/6000000009666658229!>>): se https://www.geni.com/people/Jacob-Von-Bülow/6000000003492068968; og se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane! (Fortsettes.)
•••#NB 10B: Ovennevnte Ludwig Camerarius trådte 1598 (fete typer og kursivert skrift ved A.S.) «in die Dienste des pfälzischen Kurfürsten Friedrich V.» og ble 1610 hoffråd og 1611 «Geheimer Rat. Unter der Oberleitung des Statthalters der Oberpfalz und Kanzlers der Kurpfalz Christian I. von Anhalt-Bernburg» overtok han faktisk ledelsen av den kurpfalziske rikspolitikk! Ch. I av ANHALT-BERNBURGS eldste sønn Christian II. (1599–1656) fyrste av Anhalt-Bernburg ble gift i 1625 med SCHELE-ætlingen prinsesse Eleonore Sophie av Schleswig-Holstein-Sonderburg-PLÖN (1603-75); og datteren Eleonore Marie av Anhalt-Berburg (1600–1657) ble i 1626 gift med hertug Johann Albrecht II. zu Mecklenburg (1590–1636)!! – Friedrich IV. von der Pfalz (1574 Amberg-1610 Heidelberg) var Pfalzgraf og Kurfürst von der Pfalz (1583–1610) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_IV._(Pfalz)) og han ble gift i 1593 i Dillenburg med prinsesse Luise Juliana von Oranien-Nassau (1576–1644), datter av prins Wilhelms I. von Oranien-Nassau og dennes 3. hustru Charlotte de Bourbon-Montpensier, hvis portrett sees her (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Charlottebourbon.jpg#mw-jump-to-license):
Og hun ble mor til bl.a. den senere «Vinterkongen» Friedrich V kurfyrste von der Pfalz, konge av Böhmen, som i 1613 ble gift med Elisabeth prinsesse Stuart (1596-1662): se den innledende tekst i det 2. vedlegg kalt «Maktens Genealogi» med portretter, stamtavler osv. (se https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/) og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_V._(Pfalz)! Om det føgende portrett av «Vinterkongen» (fete typer ved A.S.): «Painting depicting Frederick V, Elector Palatine (1596-1632) as King of Bohemia. Painted by Gerard van Honthorst in 1634, two years after the subject’s death. Frederick is called the “Winter King” of Bohemia because he reigned for less than three months in 1620 after he was installed by a rebellious Protestant faction in 1619 and only reigned for just over a year in all. He is shown wearing the rarely-seen Crown of St. Wenceslas, and other Boheminan Regalia. He is shown wearing the collar of the Order of the Garter. On the table is the Cap representing his separate office as Elector of the Palatinate. He was the father of Sophia of Hannover, from whom King George I of Great Britain [se https://en.m.wikipedia.org/wiki/George_I_of_Great_Britain!] and his present-day successors on the British throne are descended.» Se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Kurfürst_Friedrich_V._von_der_Pfalz_als_König_von_Böhmen.jpg#:
(<<Charlotte de Bourbon-Montpensier ble også mor til prinsesse Elisabeth Frandrika av Oranien-Nassau [1577-1642], som i ekteskap med Henri de La Tour d’Auvergne [1555-1623] [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henri_de_La_Tour_d’Auvergne,_duc_de_Bouillon], marskalk av Frankrike og hertug av Bouillon, ble mor til nedennevnte Marie de La Tour d’Auvergne, som ble gift i 1619 med sin fetter Henri de La Trémoille!>>) Og ovennevnte Wilhelm I av ORANIEN-NASSAUS 3. hustru (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_de_Bourbon-Montpensier! ) ble også mor til prinsesse Charlotte Brabantina av Oranien-Nassau (1580-1631), som i 1598 ble gift med Claude de La Trémoille (1566-1604), duc de Thouars: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Claude_de_La_Trémoille,_duc_de_Thouars! Og dennes sønn var Heinri de La Trémoille (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henri_de_La_Trémoille,_duc_de_Thouars), som var et medlem av «des Hauses La Trémoille, Herzog von Thouars und La Trémouille, Fürst von Talmont und Tarent, Graf von Laval, Guînes, Jonvelles, Taillebourg und Benon». Og denne hertug og fyrste mm. giftet seg den 19. mars 1619 i Sedan med sin kusine Marie de la Tour d’Auvergne (1600–1665), datter av Henri de La Tour d’Auvergne, duc de Bouillon og ovennevnte prinsesse Elisabeth von Oranien-Nassau. Og deres sønn var Henri Charles de La Trémoille (1620-72)(se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Henri_Charles_de_La_Trémoille!), som den 15. mai 1648 i Kassel ble gift med Emilie (Amalie) landgrevinne av Hessen-Kassel (1626-93), datter av landgreve Wilhelm V. av Hessen-Kassel og Amalie Elisabeth von Hanau-Münzenberg)! Hennes portrett malt av Adriaen Hanneman (<<se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Adriaen_Hanneman; se også om hans 3 barnløse hustruer hér: https://www.nga.gov/collection/artist-info.1371.html>>) er gjengitt hér (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Adriaen_Hanneman_-_PORTRAIT_OF_AMALIA_VON_HESSE-KASSEL.jpg#mw-jump-to-license):
Og deres datter var den i dansk historie så velkjente prinsesse, som Griffenfeld gjorde seg visse lettere stormannsgale -eller ihvertfall overdrevne – forhåpninger om å kunne ekte: se https://denstoredanske.lex.dk/Charlotte_Amélie_de_la_Trémouille; se også https://denstoredanske.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld! Og se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Amélie_de_La_Trémoille! «Sie war eine Hofdame von Charlotte Amalie von Hessen-Kassel, Königin von Dänemark und Norwegen als Ehefrau des Königs Christian V., und ist als Favoritin und Vertraute der Königin bekannt.» Hennes portrett – udatert og ved ukjent kunstner – kan sees her:
Og hun ble gift den 29. mai 1680 med grev Anton I. von Aldenburg (1633–1680)! Den 27. April 1659 hadde han blitt gift 1. gang med Augusta Johanna riksgrevinne von Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638-1669), «die Tochter des kurbrandenburgischen Statthalters» Johann von Sayn-Wittgenstein-Hohenstein og (~ 1627) Anna Auguste grevinne av Waldeck-Wildungen (1608-1658). Og hun ble mor til bl.a. Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg (1660–1701), som i 1677 ble gift med grev Ulrich Friedrich Gyldenlöwe i dennes 3. ekteskap! Og Anton greve av ALDENBURGS portrett – også ved ukjent kunstner, men datert 1. jan. 1680 – er gjengitt her (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anton_I._von_Aldenburg.tif#mw-jump-to-license):
Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hohenzollern! Og: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kongeriket_Preussen! Og ovennevnte Dorothea Sophie prinsesse av SCHLESWIG-HOLSTEIN-SONDERBURG-GLÜCKSBURG (~ 2° kurfyrst Fr. Wilh. av Brandenburg, hertug i Preußen) var en søster av Auguste prinsesse av S.H.S.-Glücksburg (1533-1701), som i 1651 ble gift i København med Ernst Günther hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_Günther_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg)), hvis etterkommere sees hér: http://genealogy.euweb.cz/oldenburg/oldenburg4.html#FC1; og hvis A) datter Louse Charlotte prinsesse av S.-H.-S.-Augustenburg (1658-1740) ble gift med Friedrich Ludwig 1719 hertug av S.-H.-S.-Beck (1653 Beck-1728 Königsberg) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Ludwig_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck)), generalmajor, hvis 1) datter Sophie Henriette ble gift med Albrecht Christian (Christan Albrecht) borggreve (Burggraf und Graf zu) Dohna (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Albrecht_von_Dohna) og hvis 2) sønn Fr. Wilhelm II hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1687 Potsdam-1749 Königsberg), prøyssisk Generalfeldmarschall og Gouverneur von Berlin (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_II._(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck)), var 2 ganger gift, nemlig ~ 1° med enkefyrstinne Eleonora Czartoryski (+ 1715) født von Loß, datter av den polske «Großschatzmeisters» Wladislaus von Loß. Se https://www.geni.com/people/Luise-Felizitas-Eleonora-von-Loß-Dabrowa-Herzogin-zu-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck/6000000012304426388! Ekteskapet ble barnløst, og etter sin første frues død giftet han seg den 3. desember 1721 med grevinne Ursula Anna von Dohna-Schlobitten (1700-1761), datter av borggreve og greve Christoph I. zu Dohna-Schlodien (<<som atter var en sønnesønn av Christoph von DOHNA [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_von_Dohna_(1583–1637)], om hvem det i Wikipedia-artikkelen opplyses [fete typer ved A.S.]: «Auf Empfehlung Christians I. von Anhalt avancierte Christoph von Dohna 1615 zum Rat des Kurfürsten Friedrich V. von der Pfalz, des späteren „Winterkönigs“. Unter dessen Ägide erreichte Dohna 1620 den Höhepunkt seiner Karriere, die Ernennung zum Oberstkämmerer, und heiratete als solcher am 23. März 1620 Gräfin Ursula zu Solms-Braunfels (1594–1657). Diese war die Schwester der Amalie zu Solms-Braunfels, welche als Hofdame der ins holländische Exil gegangenen „Winterkönigin“ 1625 den Prinzen Friedrich Heinrich von Oranien, Statthalter der Niederlande, kennenlernte und heiratete.»>>) Ekteparet hadde to barn: 1) Friedrich III. von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1723–1757), prøyssisk oberst som falt i «der Schlacht bei Prag; og 2) Sophie Charlotte von S.-H.-S.-Beck (1722-7. august 1763), som ble gift 1. gang den 5. juni 1738 med borggreve Alexander Emil zu Dohna-Wartenburg-Schlodien (1704–1745), prøyssisk generalmajor, som falt i «der Schlacht bei Soor ; og 2. gang ble hun gift den 1. januar 1750 på slottet Prökelwitz med prins Georg Ludwig von Schleswig-Holstein-Gottorf (1719–1763), en BROR av den senere svenske kong Adolf Friedrich!! Portrettet som følger av den svenske KUNGEN – som kan ha spist seg ihjel! – Adolf Friedrich, er malt av Lorens Pasch d.y. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adolf_Friedrich_(Schweden)#/media/Datei%3AAdolf_Fredrik_by_Lorens_Pasch_d.y._-_no_frame_(Nationalmuseum%2C_15309).png):
Se «Stammfolge» hér: http://genealogy.euweb.cz/dohna/dohna6.html#AS.; – se dessuten https://www.adelsvapen.com/genealogi/Dohna_nr_65 – og jfr. her ovenfor under NB 2D!! (<<Her kan det jo også nevnes, at kong Christian IX av DANMARKS farmor, grevinne Friedericke Amalie von Schlieben [1757-1827] [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friedericke_von_Schlieben], var en søster av Marie Karoline Sofie Ferdinande grevinne von Schlieben [1752-1832], som i ekteskap med Friedrich Wilhelm greve von Schlieben [+ 1783] ble mor til Amélie grevinne von Schlieben [1777 Berlin-1845 Schlobitten], som ble gift med Wilhelm Heinrich Maximilian borggreve og greve til Dohna-Schlobitten [1773 Finckenstein-1745 Königsberg]: se https://www.geni.com/people/Wilhelm-Burggraf-und-Graf-zu-Dohna-Schlobitten/6000000019239794019!!>>) Og hvis B) sønn Friedrich Wilhelm von (!) S.-H.S.-Augustenburg (1668-1714) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg)), kgl. dansk generalmajor, ble gift i 1694 med Sophie Amalie grevinne v. Ahlefeldt av Langeland (1675-1741), hvis 1) datter Charlotte Amalie Marie v. S.-H.S.Augustenburg ble gift i 1726 ned hertug Philipp Ernst v. Holstein-Glücksburg (1673-1729), som fikk etterkommere i sitt 1. ekteskap av 1699 med Christine av Sachsen-Eisenberg (1679-1722), men ingen barn med sin 2. hustru (~ 1722) Catharina Christina v. Ahlefeldt (1687-1726), overhoffmesterinne! Han var en sønn av hertug Christian av S.-H.-S.-GLÜCKSBURG og 2. hustru Agnes Hedwig prinsesse av S.-H.-S.-Plön (1640-98): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön! Og bemerk i denne artikkel særlig denne lenke: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Karl_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön)!! M.a.o.: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Christina_von_Aichelberg – og jfr. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis i genealogi «Rosenkrantz»! Og hvis 2) sønn Christian August 1732 hertug av S.-H.-S.-Augustenburg (1696-1754) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg)), ble gift i 1720 med Friederike Luise komtesse af Danneskiold-Samsøe (2. okt. 1699 «formentlig på Akershus» ifølge Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 881; + 2. des. 1744 i Sønderborg), datter av Christian Gyldenløve (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Gyldenløve; se også begravelsestale hér: https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/LE7CHIUK4OS6ECJNYSOOBE5DYBUCQSRK>>) og – ifølge Store Norske Leksikon (se https://snl.no/Danneskiold!) – 2. hustru (<<~ 25. mai 1701 [og hun gift straks det obligatoriske sørgeår etter den første ektemann, Jens Juels død var over]>>) Dorothea Krag (1675-1754) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag!), enke etter Jens Juel til Juellinge (1631-23. mai 1700 i Kbh.), men ifølge de fleste oppslagsverk (som egentlig bare repeterer kritikkløst de absurde påstandene/ulogiske slutningene i DAA) og treghetsloven en datter av 1. hustru (~ 27. nov. 1696), kusinen Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig (15. nov. 1682–7. des. 1699 «i Kbh. i barselsseng» ifølge Danmarks Adels Aarbog, 1997-99, s. 879), datter av Ulrich Friedrich Gyldenløve (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Fredrik_Gyldenløve) og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg!! Og den altfor tidlig, i barselseng avdøde Charlotte Amalie komtesse DANNESKIOLD-LAURVIGS portrett – fotografert av Orf3us («Author: Dansk Adelsforening. Photo: Orf3us») – er gjengitt hér (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Charlotte_Amalie_grevinde_Danneskiold-Laurvig.jpg#mw-jump-to-license):
I Store Norske Leksikon hevdes det altså bestemt – og opplagt korrekt – under «Danneskiold», avsnittet «Danneskiold-Samsøe» (fete typer ved A.S.): «Christian 5s sønn med Sophie Amalie Moth, greve Christian Gyldenløve (1674–1703), hadde med sin annen hustru Dorothea Krag tre barn, som i 1695 fikk navnet Danneskiold-Samsøe: comtesse Frederikke Louise (1699–1744), gift med Christian August, hertug av Augustenborg, Christian lensgreve Danneskiold-Samsøe (1702–1728) til grevskapet Samsøe og generaladmiralløytnant Frederik greve Danneskiold-Samsøe (1703–1770) til baroniet Marselisborg.» (Bratberg, Terje: Danneskiold i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. januar 2022 fra https://snl.no/Danneskiold.) Forøvrig ble ovennevnte comtesse Frederikke Louise DANNESKIOLD-SAMSØE og ektemannen hertug Ch. Aug. av AUGUSTENBORG (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg) besteforeldre til den i norsk og svensk historie så kortvarig betydningsfulle prins Christian August av Augustenborg (1768-1810) (mor: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Amalie_Vilhelmine_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn!!), kronprins av Sverige, medlem av regjeringskommisjonen (1807–1809) og stattholder i Norge (1809–1810): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August! Interessant er det også hva P. F. Rist (se http://runeberg.org/dbl/6/0339.html; se også https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peter_Frederik_Rist) skriver om Christian Gyldenløve i den eldre utgave av Dansk biografisk Lexikon av 1887-1905 ved Carl Frederik Bricka, VI. Bind (<<bortsett ifra, at han anfører en 2 dager for sen bryllupsdato [trykkfeil?] m.h.t. hans 2. ekteskap: «27. [!] mai 1701 havde han giftet sig paa ny med Fru Dorothea Krag, Datter af Oberst Mogens K. til Kaas.»>>) Merk i det følgende, at Rist anfører 1. desember – altså ikke den «7 dec.» (<<skjønt hér synes en lesefeil å ha kunnet oppstå, da et ett-tall og et syv-tall lett kan forveksles, men hvem har lest dokumentet/dokumenter feil, DAA eller Rist?>>) – 1699 som den dagen Charlotte Amalie døde i barselseng! DAA har denne tilleggsopplysning på s. 879: «…, bisat 9. marts 1700 i det Gyldenløveske gravkapel smst. (VF), 25. sept. 1734 overført til Skt. Petri K. smst.;…». Biskop Jens Bircherod (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Bircherod_(1658-1708)) skriver en smule divergerende: «D. 10 [!] Marts [1700]. Blev Hendes høie Naade Hr. Feltmarschal-Lieutenant Christian Gyldenløves Gemahl, som i December sidstafvigt vaar ved Døden afgangen, hendes Liig med prægtig Sørgefærd om Aftenen i vor Frue Kirke Hafniæ begravet.» (Se s. 375 hér: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082503003?page=411 ! Forøvrig skriver samme biskop for det forutgående år, 1699, på s. 369, og utgiveren har her skjelnet mellom ny og gammel tidsregning i en parentes [fete typer ved A.S.): «D. 18. (28.) Oct. Kom Hans høie Excellence Hr. Christian Gyldenløv igiennem Aalborg, for at gaae tilligemed Grev Wedel fra Fladstrand til Norge, foruden flere høie Officerer, som i disse Dage did opreiste.» Og på s. 388 skriver bispen under året 1701: «D. 25. Mai. I Kiøbenhavn havde Hs. høie Exc. Hr. C h r i s t i a n G y l d e n l ø v e, Kongl. Feldtmarschal-Lieutenant, Bryllup med Friherrinde D o r o t h e a K r a g, General-Admiral og Baron Hr. Jens Juels efterladte Enke.») – Men se spissartikkelens NB 11A om de faktiske hendelser i denne tidlig avdøde kvinnes bedrøvelige liv – og det éne barn, som ikke kan ha vært hennes, men som – qua pleiedatter! – ble oppdratt hos Christian GYLDENLØVES bror, sjøoffiseren Ulrich (Ulrik) Christian Gyldenløve, hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/. Se derfor også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrik_C._Gyldenløve! I danske (og norske) leksika ties det fullstendig om dette, at den senere hertuginne var sin farbrors pleiedatter! Men se «Tordenskiolds brev» redigert av kommandør Olav Bergersen (Universitetsforlaget 1963), først s. 437 (fete typer ved A.S.): «Det er overveiende sannsynlig at brevet [datert «Aubord du Vaisseau / de Laaland le 25me de / May A° 1717 n.s.»] er til [admiral] Gyldenløve. Det er innført i kopiboken, men med den anmerkning i margen, at det ikke skal innføres i protokollen, sannsynligvis på grunn av dets private karakter. Den «Madame la Comtesse» som det her er tale om, må være Gyldenløves bror- og pleiedatter Frederikke Louise Danneskiold, som noen år senere ble gift med hertug Christian August av Augustenborg og som Tordenskiold på veien til utlandet i 1720 besøkte.» Og på s. 867 skriver redaktøren, kommandør og sjøkrigshistoriker Bergersen (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Olav_Bergersen), i en kortbiografi om admiralens bror, Christian Gyldenløve, avslutningsvis: «Han døde av småkopper 16/7•1703, 29 år gammel. Det var altså en datter av denne Gyldenløve, Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe, som ble oppdradd hos onkelen gen.adm.ltn. Ulrik Christian Gyldenløve og som Tordenskiold omtaler i sitt franske brev til generaladmiralen. Side: 437.» Altså s. 867 hér: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501067?page=878!! (Se dessuten de 26 [!] «Kommentarer» hér: https://snl.no/Danneskiold!) – Og tilbake til artikkelen i DBL (fete typer ved A.S.): «27. Nov. 1696 stod hans Bryllup med hans Barndoms trolovede, Charlotte Amalie Danneskjold-Laurwigen, der var født 15. Nov. 1682 og skal have været en højst elskværdig Personlighed. S. A. udnævntes G. til Overkammerherre og til General over Infanteriet og Rytteriet i Norge, 1697 til Feltmarskal-Lieutenant. Paa en af sine Rejser i Norge modtog han Budskabet om, at hans unge Hustru I. Dec. 1699 var død i Barselseng med en Datter.» Av stor betydning for artikkelen «Duellanten Joachim Ernst Scheel» – i MANTUA (<<og atter et megetsigene eksempel på hvordan Danmarks Adels Aarbog TÅKELEGGER/SKJULER/SKAPER FORVIRRING OMKRING visse viktige hendelser – denne gang gjennom den ennå ikke tilstrekkelig korrigerte stamtavle «Rantzau» av 1930 [jfr. de allerede MANGE rettelser og tilføyelser hér: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adelsaarbog/Rantzau_Rettelser.htm!] – i slektens Scheels historie: se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under «S» og se gjerne straks https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel!>>) er også følgende passasje (atter fete typer ved A.S.): Gyldenløve «fik 1701 Anførselen over det Hjælpekorps, som Kongen stillede til den tyske Kejsers raadighed i den spanske Arvefølgekrig, og førte disse Tropper (5000 Mand, der stode i Sachsen) efter en anstrengende Marche over Alperne til Mantua, som belejredes af Prins Eugen, og hvor…» osv.! Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Eugen_von_Savoyen_Alpen_Covens_Mortiers_1702.jpg! Se følgende kart (foto ved Karl Gutkas: Prinz Eugen und das barocke Österreich : Ausstellung der Republik Österreich und des Landes Niederösterreich, Wien: 1986: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Eugen_von_Savoyen_Alpen_Covens_Mortiers_1702.jpg):
Se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Eugene_av_Savoia (1663-1736)! Prinsens – hærførerens – portrett malt noe senere av Godfrey Kneller (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Godfrey_Kneller) i 1712 (nå i privat eie, men avfotografert ved Karl Gutkas: Prinz Eugen und das barocke Österreich : Ausstellung der Republik Österreich und des Landes Niederösterreich, Wien: 1986: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Godfrey_Kneller_Eugen_von_Savoyen_1712.jpg#mw-jump-to-license) er gjengitt hér:
Men her er samme mann malt av Jacob van Schuppen (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_van_Schuppen) i 1718: se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Prinz-Eugen-von-Savoyen1.jpg#mw-jump-to-license):
Og se altså endelig omtalte siste s. 337 av Christian GYLDENLØVES biografi ved Rist:
#/media/Datei%3AAdolf_Fredrik_by_Lorens_Pasch_d.y._-_no_frame_(Nationalmuseum%2C_15309).png){kind=link}
•••#NB 10C: Olaf Mörke: «Wilhelm von Oranien (1533–1584). Fürst und „Vater“ der Republik» (= Kohlhammer-Urban-Taschenbücher. Bd. 609). Kohlhammer, Stuttgart 2007. Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Olaf_Mörke! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Oranien-Nassau! (Fortsettes.)
•••#NB 10D: I «Breve, angaaende Laurvigs Grevskab» utgitt av J. C. Berg i 1839 (se mere presise data nedenfor), er (på s. 564ff) gjengitt et senere lensbrev eller patent på Laurvigs grevskap av 27de feb. 1692, det såkalte E x t e n t i o n s – P a t e n t e t . S. 565f (fete typer ved A.S.): «Ogsaasom Os Elskelige Hr. Ulrich Friderich Güldenleve er selv den, som sig bemeldte Grevskab haver forhvervet, og nu allerunderdanigst erbyder sig at ville obligere [s. 566:] sine Børn, som enten af hannem er avlet eller fremdeles avles maatte, fra nu af og til evig Tid at begive sig fra den ved Vores forrige allernaadigste Bebrevelse og Lehn-Brev af den 29de Sept. Anno 1671 indstiftede Succession paa Spil-Siden, 1) [= spinnesiden; denne note 1: se utsnittet nedenfor!] saa at Successionen paa Spil-Siden skal ikkun extenderes til [da ordene på følgende sted smelter sammen på uforklarlig vis, markeres mellomrom mellom ordene med dette dobbelttegn: ••] h a n s••D ø t t r e••o g••d e••a f••d e n n e m••k o m m e n d e••m a n d l i g e••L i v s – A r v i n g e r: saa have Vi og dette hans allerunderdanigste Tilbud og Disposition, som af hannem efter foregaaende fuld Videnskab og Betænksomhed er gjort, villet antage, som Vi det og hermed i Kongelig Naade antager, lauderer og approberer, saa at efter Os elskelige Hr. Ulrich Friderich Guldenlewes Død hans ældste Søn og hans Afkom paa Sværdsiden, og, om han ei er da i Live, hans Søn og altid ældste Søn af ældste Søn, først udi nedstigende og siden udi Tvær-Linien af samme Generation, imedens Nogen paa Sværdsiden af den Linie til ere, og, efter alle deres Død, Os elskelige Hr. Ulrich Friderich Guldenleves yngre Sønner og deres Linie paa lige maade, den enes Linie efter den anden paa Sværdsiden, imedens Nogen af dennem er til; men naar alle de på Sværdsiden ere uddøde, da Os elskelige Hr. Ulrich Friderich Güldenlewes ældste Datter og de Sønner, som ere komne af hende, og deres ægte Descendenter paa Sværdsiden udi lige Successions-Orden, som om Sønnerne meldt er; og naar alle hendes foreskrevne mandlige Livs-Arvinger ere uddøde, da den anden hans Daatter og de Sønner, som ere komne af hende, og deres ægte Descendenter paa Sværdsiden udi lige Successions-Orden, og saa fremdeles imedens Nogen af hans Døttre, deres Sønner og ægte Descendenter paa Sværdsiden ere til. 2) [Denne note 2 ved Berg er gjengitt her nedenfor i sin helhet!] Mens naar [s. 567:] de alle ere uddøde, som her findes nævnt og forklaret, da skal benævnte Grevskab Laurvigen Os og Vores Kongelige Arve-Successorer i Regjeringen være hjemfalden. 1)» – Først sistnevnte note 1 ved Berg: «Der er paa Grund af denne Bestemmelse, at den det grevelige Laurvigske Lehn substituerede Fideicommis-Capital maa, naar samtlige ifølge Høieste Rets Dom af 9de Junii 1785 berettigede Personer ere uddøde, h j e m f a l d e til den norske Krone eller Statscasse.» Så den foregående note på side 566 – note 2 (se https://www.nb.no/items/437d715258b12f4508bd2fe38b63d377?page=525&searchText=Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie):
«2) [heretter fete typer ved A.S.:] Formedelst den Forandring, nærværende Lehnsbrev af 1692 gjorde i den ved det ældre Lehnsbrev af 1671 fastsatte Lehns-Arvefølge til Laurvigs Grevskab og hvori baade første Forhverver eller Lehnshaver Statholder U. F. Gyldenløve [se https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenløve] og Kongen som Lehnsherre og Lovgiver vare enige, var det, at da der, efter bemeldte U. F. Gyldenløves sidste mandlige Ætlings — Sønnesønnen Admiral Greve C h r i s t i a n••C o n r a d••D a n n e s k j o l d – L a u r v i g’s — dødelige Afgang i Aaret 1783 [<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Conrad_Danneskiold-Laurvig, som dessverre også etterlot seg noe annet, enn et forgjeldet grevskap, da han nemlig grunnla den første frimurerlosjen i Norge, «St. Olai», i Christiania i 1749>>], opstod Rettergangs-Tvist om Arvefølgen, kjendte den dansk-norske Høieste-Ret ved Dom af 9de Junii 1785 U. F. Gyldenløves — med Greve Carl Ahlefeldt til Langeland gifte — datter Ulrica Antonia’s [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrikke_Antoinette_Danneskiold-Laurvig] Sønnesøn General-Major Greve C h r i s t i a n••A h l e f e l d t at være nærmest berettiget til Lehnsfølgen, og forbeholdt den fra U. F. Gyldenløves yngre — med den tydske Greve Georg af Leiningen-Westerburg [se # 89 hér: https://hjung.home.ktk.de/Das%20Westerburger%20Grafenhauses%20unter%20familienkundlichen%20Aspekten.pdf] gifte — Datter Margretha [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Christiane_Augusta_Danneskiold-Laurvig] nedstammende grevelige L e i n i n g s k e Linie dens Arvefølge-Ret til Grevskabet i det Tilfælde, at den grevelige Ahlefeldtske Linies mandlige Afkom skulde uddøe. Derved var da den Ret, som da værende Hertug Christian August af Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_August_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg] paastod, som en Dattersøn af U. F. Gyldenløves ældste Datter Charlotte Amalia [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Amalie_Danneskiold-Laurvig], at [s. 567:] tilkomme til Grevskabet, og ligeledes den Ret, som den afdøde Greves Døttre eller egentlig den ældste af disse, den foran S. 526 nævnte Anna Sophia Danneskjold-Laurvig, gjorde Fordring paa, forkastet. Ordene i Lehnsbrevet af 1692, hvilket Høieste Rets Dom paaberaaber, ere og formentlig saa tydelige, at det er ikke let at indsee, hvorledes en saa lærd Jurist som P. K. Ancher kunde komme til et andet Resultat, end hvad den uden Tvivl større og skarpsindigere Jurist Jac. Edvard Colbjørnsen [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Edvard_Colbjørnsen] antog og Høieste Ret gjorde gjældende, da Ordene gjøre Laurvigs Grevskab, hvor Arvefølgen efter Lehnsbrevet af 1671 skulde være agnatisk-cognatisk, til et agnatisk eller Lehnet til Mands-Lehn med den Undtagelse, at U. F. Gyldenløves Døttre og deres Sønner samt disses mandlige Afkom skulde ogsaa nyde Sværdsidens eller Agnaters Ret med Hensyn til Arvefølgen i dette Lehn.» Hertug Christian August av S.-H.-S.-AUGUSTENBURGS mor var Sophie Amalie Ahlefeldt, datter av storkansler Frederik Ahlefeldt og Maria Elisabeth grevinne von Leiningen-Dagsburg-Hartenburg, og hennes portrett (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Sophie_Amalie_von_Ahlefeldt_(1675-1741).jpg#mw-jump-to-license) er gjengitt her:
Hennes bror, Frederik lensgreve Ahlefeldt av Langeland, riksgreve til Rixingen (Réchicourt) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ahlefeldt_(1662–1708)), geheimeråd, general og stattholder i årene 1686-1708 i Slesvig og Holstens kongelige deler, var gift med med kongens og Sophie Amalie Moths datter Christiane Gyldenløve. – Kong Ch. den 5.s portrett ved ukjent (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_V_König_–_Celler_Schloss.JPG#mw-jump-to-license)
henger på slottet i Celle (<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Celler_Schloss; – og se først og fremst artikkelen om kong Ch. V i DBL hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_5.>>). Men Christian og Ulrik Christian GYLDENLØVES helsøster Christiane Gyldenløve døde allerede fire år senere, og AHLEFELDT giftet seg påny i 1695 med Armgaard Margrethe Reventlow, datter av storkansler Conrad Reventlow og Anna Margrethe Gabel: se https://www.geni.com/people/Anna-Margrethe-Gabel-1667/6000000004147730221!! – Note 2 avsluttes slik: «For øvrigt er det aabenbare, at naar Lehnsbrevet af 1671 skulde kunnet komme i Betragtning, maatte den sidste afdøde Greves ældre Datter Baronesse v. Bülow [<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sofie_Bülow, hvis far, Friedrich Ludwig Ernst rigsfriherre von Bülow {1738 i Lüneburg –10. sept. 1811 i Reinhardtsgrimma ved Dresden} var en dansk diplomat, som fra den 9. januar 1767 til 1773 var Ordførende Logemester i Zorobabel og Frederik til det kronede Haab, hvor han efterfulgte Gregorius von Brügmann!!>>] og hendes Afkom og ikke Hertugen af Augustenborg som hørende til en fjernere Linie været den, som Grevskabet burde have tilfaldet.» Som ovenfor nevnt, omtaler Berg på s. 526 Anna Sophia (Sofie) v. BÜLOW, nemlig slik (se atter https://www.nb.no/items/437d715258b12f4508bd2fe38b63d377?page=525&searchText=Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie) i note 1:
– Den i note 2 omtalte P. K. Ancher tilhører ikke den svenske, så norske slekt Ancher/Anker, men den bornholmske slekt Ancher: Se https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Kofod_Ancher; se dessuten https://www.geni.com/people/Peder-Kofoed-Ancher/6000000003982137422! (Til følgende henvisninger kommer forklarende, sammenbindende tekst:) Se https://www.geni.com/people/Hans-von-Kløcker/6000000000554381977; og se s. 6 i STAMMFOLGE LENGERKE: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2019/04/lengerkesf.pdf! Se https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=115010.0!! (Fortsettes.) – Se https://www.geni.com/people/Dorthe-Ravn-2-S-5-D/6000000025610101159! Denne Dorte RAVN (1659 Nykøbing-Falster-1740 sst.) ble gift med Oluf Jørgensen Lundt (1652-1739), hvis søster Elisabeth Jørgensdatter Lundt ~ 1° Mikkel Madsen Wibe (Michaël Matthiæ Wibe) (1637-70 Østofte), 1668 prest i Vigersted og Kværnrup og 1669 i Ørstofte (<<~ 1° NN Pedersdatter Møller (Müller) (se https://www.geni.com/people/N-N-Pedersdatter-Møller/6000000078379157935!!>>), datter av Peter Petersen MØLLER (1642 Kongsberg-Slagelse 1697), tysk capellan 1670 (se https://wiberg-net.dk/624-27-Kbh.Frelsers.htm#T-PeterMuller; og se https://wiberg-net.dk/1054-55-Slagelse.Mik.htm#PeterMuller) (<<~ 1° i Kbh. i 1675 med Ingeborg Thøgersdtr.(Rosenstand) af Rand. St. Mortens K.>>) og 2. hustru Mette Jacobsdatter Lund; ~ 2° Valentin Carstensen Folchener (Falentin) (1642-95 Østofte), sogneprest til Østofte, Maribo, 1670-95: se https://wiberg-net.dk/1411-12-Oestofte.htm! Og samme Dorthe JENSDATTER RAVN (1659 Nyk.-F.-1749 sst.) var en datter av Jens Eriksen RAVN (Raben) (1606 Vilstrup, Haderslev-76 Stepping) (mor: Kirsten Dampesdatter: se https://www.geni.com/people/Kirsten-Ravn/6000000016148989535!) og Dorothea Hansdatter From (ca. 1630 Hovgaard, Haderslev-ca. 1665 Stepping sogn), datter av Hans Simonsen FROM (ca. 1565 Hoptrup-1623 sst.) (~ 1° Cecilie Jørgensdatter Schrøder!), eier av Hovgaard i Hoptrup (se http://www.bernhard.stamskoven.dk/anetavler.asp?id=1971), og 2. hustru Johanne Bertelsdatter Struck (ca. 1595 Porsgård, Ribe-ca. 1626 Hovgaard). Og 1. hustru, Cecilie Schrøder (ca. 1576 Haderslev-ca. 1615) (se https://www.geni.com/people/Cæcilie-Schrøder/6000000013504221315), var en datter av Georg (Jürgen, Jørgen) Gregorius SCHRØDER (1542/1550 Flensburg-11. juni 1607 Haderslev), prost og 1587 første slottsprest i Haderslev, og Cæcilie (Sillie) Pepers (ca. 1550 Hamburg-81 Haderslev), datter av Johan PEPER og Anna Langenbek: se DAT SLECHTBOK s. 19 hér: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2021/05/Dat-SlechtbokB.pdf – samt litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)» avslutningsvis – nemlig under TILLEGG 3: Halvdan Koht som historiker etter 2. Verdenskrig, det 9. NB; og se dessuten litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Decken:1865 det 2. NB!! Denne Cecilie Jørgensdatter SCHRØDER i den dansk-genealogiske litteratur var altså en søster av Anna Schröder (1578?-10. jan. 1667 Flensburg) (mor: Sillie Pepers), som i 1596 ble gift med Jürgen Rickertsen (1579 Flensburg-1644), sønn av Rickert RICKERTSEN og Gesche v. Reinhusen: se Stammfolge Richertz på s. 3 (av 7 nettsider) hér: https://www.wedel.de/fileadmin/user_upload/media/pdf/Kultur_und-Bildung/Kuenstler_und_Kunstfoerderer/Johann_Rist/Stammfolge_Familie_Richertz.pdf!! Se også https://www.geni.com/people/Margrethe-Beyer/6000000003929671232!! Og jfr. BEYER/VIBE(WIBE)/LANGEMACH-genealogi i spissartikkelen under NB 5 (hvor bl.a. denne Mikkel Vibe født på Lægård ved Holstebro i 1565 omtales i forbindelse med Mikkel Langemack: https://biografiskleksikon.lex.dk/Mikkel_Vibe): se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/!! Og særlig interessant er det, at kong Frederik II’s mangeårige kammertjener Hans SIMONSEN FROM ble gift 2. gang i 1615 med Johanne Bertelsdatter Struck (1595 Ribe-), hvis dattersønn Hans Jensen Ravn ble gift med Bodil Iversdatter (1652-1720) (~ 2° i 1667 med Hans Rasmussen Rosenfeldt), datter av Iver Nielsen og Johanne Knudsdatter LERCHE: se ovenfor (nemlig: https://forum.slaegt.dk/index.php?topic=115010.0) og jfr. genealogi «Løwencron (Piper)» samt se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I0042&tree=tree1! Og Johanne Bertelsdatter STRUCKS datter, Dorothea Hansdatter From (ca. 1625-etter 1665), ble gift med Jens Raven, hvis datter, Johanne Rafn (1644-1703), ble gift med Friderich Bartels (1657-1701 Helsingør) (<<⁉️jfr. dog BARTELS/KRAG-genealogi i spissartikkelen under NB [presisering kommer]>>): se http://www.anneravnskjaer.dk/getperson.php?personID=I0261&tree=tree1!! (Fortsettes!) Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens_(utdypende_artikkel)! Her står det skrevet om Johannes Irgens (1607 Itzehoe-1659), at han studerte medisin og ble dr. philos et med. i Padua under sin mentor, den berømte anatom Johannes Wesling (1598 Minden-1649 Padua), senere – i 1651 – ansatt av sin bror som direktør ved Røros kopperverk istedenfor Lossius.Videre at han ble gift med Elisabeth Sophie Henningsdatter Arnisæus (1618 Haderslev-94 Røros gård), datter av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning Arnisæus (se Hans Mortensen Wesling!) og 1. hustru Elisabeth Joachimsdatter Götz (1592-1631). Livlegens 2. hustru, Anna Nickelsdatter Lund(t) (1605 Nykøbing/Falster-85 Hillerød), var enke etter dr. jur. Daniel Faber (+ 1625), kansler og råd hos enkedronning Sophie på Nykøbing slott, og 3. gang ble hun gift i 1647 med prof. Jørgen Witzleben (1616 Rudolfstadt-76 Kbh.), dr. theol. Og VIKTIG: En eldre helsøster av fru IRGENS, Utilia Henningsdatter Arnisæus (1614 Helmstedt-47 Kbh.), ble mor til Henning Mejer 1674 adlet Meyercrone (1645 Kbh.-1708), som ble gift med Christiane Schrøder (1648 el. 49-1738), datter av Herman Gertsen Schrøder (1615 Roskilde-65) (se http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/borgmestre/Schroeder.htm), borgermester i Roskilde, og Eva Pedersdatter Motzfeldt (1613-1706): se NB 10 her ovenfor og https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Motzfeldt!! Ifølge Finn Holbek het dog MEYERKRONES hustru KIRSTINE Schrøder (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I96874&tree=2); og hun var videre født ca. 1652 (!) og døde i 1737. Og dessuten oppfører han henne som en søster av – og kun av Gerhard Schrøder (~ i 1673 med Søster Svane): se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48658&tree=2! Kanhende har Holbek rett i, at Meyercrone ble gift med Kirstine SCHRØDER; men urett m.h.t., at denne Kirstine ingen søstre hadde, bare denne bror Gerhard!? Som all erfaring med Finn Holbek tilsier, er antallet «søsken» på hans nettsider svært ofte bare hva nettopp han har funnet det for godt å anføre, evt. som en feilaktig gjengivelse av DAA eller lignende; – så her vil jeg – pr. 16. jan. 2022 – måtte forsøke å få undersøkt de aktuelle genealogiske opplysningene nærmere. (<<Allerede ROSKILDE-tavlen ovenfor gjør det jo temmelig klart, at søskenflokken Schrøder var større enn Holbek hevder! Dér fremgår dessuten, at ovennevnte borgermester i Roskilde, Herman Gertsen SCHRØDERS søster, Anne Gertsdatter, var gift med rådmann i Roskilde Albert [Albrecht] Schumacher [GRIFFENFELDS farbror!]: se https://www.geni.com/people/Albert-Schumacher/6000000003308788078!>>) Men: dansk Wikipedia forholder seg riktignok, skjønt bare delvis til DBL – og har korrigert MEYERCRONES hustrus navn fra å være Kirstine (1652-1737: i DBL!) til Cristiane – også født ca. 1652 (+ 1737): se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Henning_Meyercrone!! Herfra siteres: «Samtidig udnævntes han til kongelig råd og ophøjedes 9. november i adelstanden under navnet Meyercrone. Denne overordentlig hurtige karriere skyldtes foruden hans dygtighed sikkert også for en ikke ringe del den omstændighed, at han i efteråret 1674 (vielsesbrev 17. august) havde ægtet Christiane Schrøder (ca. 1652 – begravet 14. december 1737), datter af Herman Schrøder (1615-1665), borgmester i Roskilde, og Eva Motzfeld (1626-1706), en søster til Griffenfelds moder, ligesom at han i det hele sluttede sig meget nøje til Griffenfeld og hans politik.» Her vises det endog til et vielsesbrev, så man må vel derfor anta at hun dér kalles CHRISTIANE. Så er kanskje Kirstine bare en senere forvanskning av navnet? – Vel: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Christian_Berg (1775 Kbh.-1852 Cha.)! Denne J. C. Berg var utgiver av «Breve angaaende Laurvig Grevskab» i Cha. 1839, i bind 6 av Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie, s. 525-s. 645, hvor «Rettelser og Tillæg» begynner, og hvorfra s. 566f note 2 er gjengitt her ovenfor! Videre var denne Jens Christian BERGS 1. hustru (~ 1803) var Hedevig Marie Elisabeth Wessel (+ 1816), datter av en brorsønn av Peter Tordenskiold – nemlig major Joachim Wessel -; og hennes sønn var jurist og embedsmann Frederik August Wessel-Berg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fredrik_August_Wessel-Berg); og i 1817 ble han, historikeren Jens Christian BERG, gift med Juliane Marie v. Haxthausen (+ 1847), datter av Frederik Gottschalk von HAXTHAUSEN (1750 Kbh.-1825 Cha.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Gottschalk_von_Haxthausen), dansk-norsk general og første-statsråd (statsminister) og finansminister i Norges første regjering, og Cathrine v. Oldenburg (1765–1843), søster av fru ANKER (<<jfr. genealogi «ZÜTPHEN-ADELER» under NB 8 og se: https://www.geni.com/people/Regine-Maria-Anker/6000000001360687686!!>>) og en datter av generalmajor Adam Christopher v. OLDENBURG (1736–1803) (se https://www.geni.com/people/Adam-Christopher-von-Oldenburg-Generalmajor/6000000011181954933!!) og Marie Schøller (1741–1770).[6]! Og Cathrine (Catharine) v. OLDENBURGS datter, Desideria Lovisa Isabella Regina (Louise Regine Isabella) von Haxthausen (1803 Kristiania-1874 Stockholm) (se https://www.geni.com/people/Louise-Regine-Isabella-von-Haxthausen/6000000012977225410), ble i 1825 gift med den svenske generalløytnant og «överstekammarherre vid konung Oskar I:s begravning 1859 och vid konung Carl XV:s kröning 1860-05», grev Ludvig Ernst von Stedingk (1794–1875): se under tabell 3 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Stedingk_nr_117. Hun var overhoffmesterinne hos dronning Desideria. Og hun ble mor til bl.a. «Catharina Terese Lovisa Fredrika Elisabet v. Stedingk (1837 Stockholm-1901 Baden-Baden), statsfrue hos prinsessen av Wales og gift 1. gang i Stockholm i 1858 med engelsk chargé d’affaires ved «svenska hovet, sedermera» legasjonsråd i Paris William Georg Grey» (1819-1865 i Paris); så gift 2. gang i «1873-07-05 i S:t James kyrka i London med förste hovstallmästaren» altså første hoffstallmesteren Gustave Armand Fouché hertug d’Otrante» (17. juni 1840 i Paris-1910 på Stjärnholm) (<<se https://www.mattiasloman.se/forskning/index.php?title=D’Otrante; se også tabell 8 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19; og se endelig Hedda VOGT som ane # 95 og v. GOTTBERG-ane # 125 og Cathrine v. OLDENBURG som ane # 183 hér: http://brigittegastelancestry.com/famous/d/donatushesseanc1966.htm [gjerne i lys av: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Gottberg_(Adelsgeschlecht) – og https://www.geneagraphie.com/familychart.php?familyID=F261731&tree=1]!!>>) i hans 2. ekteskap (~ 1° 1865 i Stockholm med friherreinne Ingeborg Augusta Sofia Bonde (1846 Gimmersta i Julita socken, Södermanlands län-1872 Stockholm), datter av «överstekammarjunkaren» friherre Knut Filip Bonde og Helena Ester Florence Robinson): se BONDE/DOUGLAS/d’OTRANTE-genealogi i genealogi «Scheel (Scheele)» i tilknytning til kommandant Henrik Sigvard Scheel på Oscarsborg (også far til en portrettmalerinne: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Scheel!) og hans to hustruer (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vogt), som begge var døtre av norsk førsteminister/statsminister i Stockholm Jørgen Herman Vogt og dennes 1. hustru født Lorentzen, halvsøstre av Ingeborg Hedvig (Hedda) Ehrensvärd (født Vogt – ovennevnte HESSEN–ane # 95): se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jørgen_Herman_Vogt! Med tanke på de i logene «upolitiske» frimurere (om man skal stole på disse kameraderiets riddere i denne sammenheng, da) er det ekstra interessant at Frederik Gottschalck v. HAXTHAUSEN (1750 Kbh.-1825 Cha.) (<<se NBL hér: https://nbl.snl.no/Frederik_Haxthausen, hvor det ikke kommer frem et ord om generalens frimureri i Terje H. Holms biografi>>), dansk-norsk general og første-statsråd (statsminister) og finansminister i Norges første regjering i 1814, var frimurer! I BUGGES «St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1757 —1907 • Jubileumsskrift 1907», opplyser forfatteren på s. 118: «Den 4. Juni 1788 besøgte Landgrev••K a r l••med sin Søn Prins••F r e d r i k••a f••H e s s e n Logen, ledsagede af General-Auditør••M e y e r, Major••K ø p p e r n••og General-Adjutant••H a x t h a u s e n. I denne anledning blev en Tale holdt af Br.••A n k e r••fra St. og endnu en anden Tale af Br.••F a l s e n.» På s. 121 berettes det om, at i «Tidsrummet 1780–1792 blev i St. Olaus optagne» bl.a. «1789 19/12••F r i e d r.••G o t t s c h a l c k••v.••H a x t h a u s e n••(af Zorobab.)» – samme dag som Niels Treschow «(af Zorob.), Rektor»!! Og på s. 143 fremgår, at samme Haxthausen allerede ble frimurer i 1787 i Gottorp: «General-Lnt.••F r i e d r.••G o t t s c h a l c k••H a x t h a u s e n [Reception:] Gottorp 1787 … «(+ 1825)»! (<<Hele slekten Haxthausen er Schele-ætlinger; men genealogien går her helt tilbake til bygrevene av Paderborns tid og dannelsen av slektsnavnet Luscus dictus Schele (Énøyd): se nedenfor under genealogi «Schele i Paderborn og Minden».>>) Og generalens søster, Anne Christine v. Haxthausen (1743-1815), var gift med Christian Ernst Heltzen (1745 Kbh.-1825 Trondheim) (se https://nbl.snl.no/Christian_Ernst_Heltzen), berghauptmann, en sønn av Paul HELTZEN (1711-72) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Heltzen) og Karen Collett (1725-85), datter av Peter COLLETT (1694-1740) – som i 1716 dannet Collett & Leuch sammen med Peder Mortensen Leuch (1692–1746)! – og (~ 1722 i Cha.) Anne Cathrine Rosenberg (1699-1747), datter av Peder Ivarsen ROSENBERG og (~ 1695) Kirsten Pedersdatter Leuch (1670-1705) og altså søster av Sophie Rosenberg (+ 1723 Bragernes), som ble gift i 1722 med Lars Stranger (1680-1749) (~ 1726 Cath. Jacobsdatter Karre [1709-86]): se genealogiene «Vogt» og «Darre» og se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Collett!! Se dessuten den genealogiske oversikt «Stranger» A1:
.jpg#mw-jump-to-license){kind=link}
(Jfr. også spissartikkelen – se https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/ – under NB 10, hvor disse to oversiktene er presentert ved siden av hverandre i denne rekkefølge: A1, A2 og atter A1, slik at det blir lettest mulig å følge pilene mellom de to oversikter!>>) Her har jeg ikke vært oppmerksom på dette viktige ekteskap mellom Paul Heltzen (1711-72) og Karen Collett (1725-85), som derfor altså ikke står oppført som en av barna til Peter COLLETT og dennes kusine Anne Cathrine ROSENBERG, hvilket jeg selvfølgelig ville ha ordnet med plass til i oversikten: om jeg på dét tidspunkt, da jeg laget denne, hadde vært klar over, at Karen COLLETTS svigerdatter født Haxthausen var en søster av en frimurer og første- eller statsminister i den norske regjering i 1814!! Ikke minst fordi Karen COLLETTS søster Mathia Collett (1737-1801) (~ 1° 1758 Morten Leuch [1732-68]) ble gift 2. gang i 1773 med den ca. 10 år yngre Bernt Ancher (1746-1805), 1778 navneforandring til Anker (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Anker) og 1790 til Frogner, «Stormester» i frimurerlogen St. Olaus til Den Hvide Leopard i 1780 og bror av statsminister (1814-22!) og høygradsfrimurer Peder Anker: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Anker!! (I 1822 ble Peder ANKER utnevnt til ridder av Karl XIIIs orden.) Men bedre sent enn aldri; og som allerede nevnt: NBL følger sin vanlige historiske uforstand og nevner heller ikke m.h.t. denne første norske statsminister – HAXTHAUSEN – i det endelig mere eller mindre «frie» Norges første regjering (i Stockholm!), at han var frimurer – selv ikke i forbindelse med, at han ble stilt for riksrett! Dette kan med mye rett sammenlignes med de norske historikeres totalt manglende interesse for å sette søkelyset på at min farfar, sendemann Arne Scheel i Berlin, ønsket den store frimurervenn og – mindre store – utenriksminister Koht stillet for riksrett i forkant av tyskernes overfall i 1940! Og enda en statsminister hører med i aktuelle slektsgruppe, da nemlig Anne Christine v. HAXTHAUSEN og Christian Ernst HELTZENS datter, Pauline Heltzen (1776–1850), ble gift med skipsreder Carsten Schjødt Due (1762–1809) (se https://www.geni.com/people/Carsten-Schjødt-Due/6000000003783104867), hvis sønn, Frederik Gottschalk Haxthausen Due (1796–1873) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Due), 1841-58 statsminister (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Norges_statsminister_i_Stockholm), ble gift med sanger og overhoffmesterinne (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Overhoffmesterinne) Alette Wilhelmine Georgine Sibbern (1812 Værne kloster-87 Kra.) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Alette_Due), datter av eidsvollsmannen Valentin Christian Wilhelm SIBBERN (1799 Værne kloster-1853 Carlberg) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Valentin_Sibbern), hvis mor var Søster Huitfeldt (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Søster_Huitfeldt) og 2. hustru Anne Cathrine de Stockfleth (1785-1865)! Og Alette SIBBERNS halvbror, stortingsrepresentant Carl Sibbern (1809-80) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Sibbern), var gift med Agnes Louise Kierulf, søster av Otto Richard Kierulf, statsminister, som også var stattholder i Den Norske Frimurerorden, den høyeste stilling i frimurerordenen etter kongen og kronprinsen. Denne Carl SIBBERNS mor var Alette Margrethe Aagaard (1776 Grue–1810 Værne kloster): se https://www.geni.com/people/Alette-Margrethe-Aagaard/6000000018886119161! Også Alette DUES helbror Georg Sibbern (<<mor: Anne Cathrine de Stockfleth: se genealogi «Hausmann» – nemlig i lys av http://eidsvoldsdamene.net/4b-anne-cathrine-de-stockfleth/>>) var Norges statsminister i Stockholm: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Sibbern! Han ble gift i 1852 med Maria Soane (1815 Lisboa-85 Stockholm), som 1. gang hadde vært gift med (<<men blitt skilt fra i 1852: se tabell 1 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Rehausen_nr_351>>) Johann Gotthard friherre von Rehausen (1892-54): se https://nbl.snl.no/Georg_Sibbern! Viseadmiralsdatteren Anne Cathrine de STOCKFLETH (1785 Eskemosgaard, Kbh.-1865 Cha.) (<<mor: Johanne Georgia Vieth [van der Vith] [1749 Kbh.-97 sst.], datter av Johan Georg de VIETH [1709-49], kaptein i den dansk-norske marine, og Cathrine Nicoline Brügmann (1709-82): se https://www.geni.com/people/Johan-Georg-Vieth/6000000019675504045!>>) ble også mor til Frederikke Nicoline Wilhelmine Nytaarnia Sibbern (1823-64), som ble gift med Wilhelm Herman Ludvig v. Munthe af Morgenstierne (1814 Cha.-88 Stavanger) (<<mor: Christine Bodille Birgitte de Flindt: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Flindt!>>): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Hermann_Ludvig_von_Munthe_af_Morgenstierne; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Munthe_af_Morgenstierne; og se genealogi «Maschwedel/Hans Scheel i Odense»!! Ovennevnte Karen COLLETT (~ Paul Heltzen) var altså en søster av 1) frimureren Peter Collet (1740-86), opptatt i St. Olaus i 1784 og gift i 1764 med Maren Kristine Holmboe og i 1770 med Johanne Henricke Ancher (1750-1812); 2) Mathia Collett (1737-1801), som i 1758 ble gift med Morten Leuch (1732-68) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Morten_Leuch) og i 1773 med Bernt Ancher 1778 Anker, som nevnt «Stormester»; og 3) Johan Collett (1734-1806) (se https://www.geni.com/people/Johan-Collett/4488075175850129429), som ble gift med Else Elizabeth Jensen (1746-88 Kbh.), datter av Mathias JENSEN (1709 Nakskov-76) (se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I97015&tree=Hemne), sogneprest til Vestenskov i Danmark (se https://wiberg-net.dk/1305-06-Vestenskov.htm!), og Magdalene Cathrine Ramus, som var en datter av biskop i Fyn 1732-62 Christian RAMUS (1687-1762) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christian_Ramus_-_biskop) og (~ 1713) Elisabeth Holst (1685-1730). Og bispens foreldre var Melchior Ramus (1646-), teolog og kartograf (<<og offisersdatteren Anna Hansdatter Kyhn [1662 Trondheim-1727 Kbh.]: se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I86139&tree=Hemne; se også http://www.fam-bo.no/descend.php?personID=I50156&tree=tree1>>), som var en sønn av Daniel Johnsen RAMUS (1610 Grytten-1654 Aukra), sogneprest til Aukra, og Anna Christensdatter Bernhoft (1624 Aukra-1705), hvis mor var Anna Christensdatter Arrebo (ca. 1596-1671 Akerøy) og hvis yngre sønn, Jonas Ramus (1649 Aukra-1717 Norderhov), ble gift i 1682 med den senere så kjente Anna Colbjørnsdatter (1667-1736), norsk prestefrue som etter slaget på Norderhov, under den store nordiske krig, fikk heltinnestatus i Norge (<<se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Anna_Colbjørnsdatter.png#mw-jump-to-license; kilde: Norsk Portræt-Galleri Christiania: Chr. Tønsberg, 1877>>):
(se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Colbjørnsdatter), datter av Colbjørn Torstensen Arneberg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Colbjørn_Torstensen_Arneberg; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arneberg_(slekt)) og Johanna Jacobsdatter Bie Kraft!! Ovennevnte Anna Hansdatter KÜHNS stemor var Mette Sophie Tønder (ca. 1660 Trondheim-1704 Stjørdal), hvis mor, Karen Madsdatter Lund Medelfart (1628 Lund-98 Trondheim) (se http://www.hemneslekt.net/getperson.php?personID=I84645&tree=Hemne) var en søster av bl.a. Michael Wibe (1627-90), som i ekteskap med Margrethe Cathrine Reimers (1643-83) (mor: Anna Hannemann!) ble mor til Cathrine Wibe (1668-1731) ~ Vincents Pedersen Lerche (1666-1742) (se http://runeberg.org/dbl/10/0228.html) (mor: Dorte Hansdatter Nansen), hvis sønn, Christian greve Lerche til Hessel og Lerchenfeld samt Rosendal i Norge (1692-1757) (<<se http://runeberg.org/dbl/10/0222.html; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Lerche_(1692-1757)>>), general, senere greve, ble gift med Amalie Margrethe (ikke «Magdalene») Christiane Caroline grevinne zu Leiningen-Westerburg (1713-1800) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Amalie_Margrethe_Christiane_Caroline_av_Leiningen-Westerburg), datter av Georg Carl Ludwig riksgreve av LEININGEN-WESTERBURG (1666-1726) (se https://www.geni.com/people/Georg-2-Carl-Ludwig-von-Leiningen-Westerburg-Neuleiningen/6000000029497655582) og Margrethe Christiane Augusta grevinne (comtesse) Danneskiold-Laurvigen (1694-1761) (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Christiane_Augusta_Danneskiold-Laurvig; se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Margarete_von_Leiningen-Westerburg-Neuleiningen>>), datter av Ulrich Frederik Gyldenløve og Antoinette Augusta grevinne av Aldenburg!! Og Michael WIBE var en sønn av Mads Jensen (Lund) Medelfar(t) (1579 Middelfart, Fyn-1636 Lund, Skåne), biskop i Lund (Skåne) 1620-38 og 2. hustru Mette Wibe (ca. 1600-50): se her ovenfor under NB 10!! Med sin 1. hustru, Inger Jacobsdatter Leth (1591 Odense-1615 Kbh.), ble bispen far til Susanna Madsdatter Medelfar(t) (1611-37) (se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35530&tree=2!), som i 1630 ble gift med Ole Worm (1588-1654) (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ole_Worm), som i 1615 hadde blitt gift 1. gang med Dorothea Thomasdatter Fincke (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F8253&tree=2) (<<hvis datter Inger Olufsdatter Worm ~ Jens Pedersen Schjelderup [<<se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41440&tree=2; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Schjelderup_(slekt)!>>], hvis datterdatter Susanne Ottesdatter Schreuder (Schrøder) ~ Hans Arentz [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I42164&tree=2], hvis sønnesønn Hans Sigvard Arentz ~ Marthe Dorothea Bull [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I87084&tree=2], hvis datter Axeliane Christine Arentz ~ Anton Wilhelm Scheel [~ 1° i 1792 med Engel Arentz Kielland {1768–1804}, datter av Jacob KIELLAND {1726–88} og Elisabeth Schanche {1733–84}]: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I84548&tree=2; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anton_Wilhelm_Scheel_(1763–1810)>>) og som ble gift 3. gang i 1639 med Magdalene Motzfeldt: se her ovenfor – og se atter under NB 10! – Anton Wilhelm SCHEELS sønn av 2. ekteskap var Henrich Sigvard Scheel (1806–1891), offiser, ca. 1840-46 Christianias vanninspektør (tok bl.a. initiativet til det som skulle bli byens første kloakkledning),1856-67 kommandant på Oscarsborg festning. Gift i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810-55) og i 1860 med Marie Louise Vogt (1817-1900), begge døtre av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), statsråd 1825-58, og 1. hustru Ingeborg Maria Lorentzen (+ 1821): se slektene Vogt og Darre. Henrik Sigvard SCHEELS hustruer var, som nevnt ovenfor, halvsøstre av Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som i 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter, comtesse Anna Lovisa Dorotée Ehrensvärd (1855–1930), i 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916) (se tabell 8 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Douglas_nr_19), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn, Carl Robert greve Douglas (1880–1955), også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig (Hedda) VOGT ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd (1867 Göteborg-6/3 1940) (se https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/16741) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (OM 1794) og medlem av Illuminatus-ordenen og den første moderne forsker på Tempelridderordenen (samme år, som han hadde blitt frimurer: se https://archive.org/details/MunterFStatutenbuchDesOrdensDerTempelherren1794German!!), biskop Friederich Münter, hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854), hvis teologi den danske filosof Søren Kierkegaard kritiserte med fynd, dog etter Mynsters død. Se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Søren_Kierkegaard! Se også DBL hér: http://runeberg.org/dbl/9/0154.html. Og se SNL hér: https://snl.no/Søren_Kierkegaard! Her behandles i avsnittet «Kirkestrid» den motsetning han sto i bl.a. til Mynster. Kierkegaards tenkning er ikke minst en kritikk av kristendommens praksis (fete typer ved A.S.): «Særlig sikter kritikken seg inn mot statskirken og det Kierkegaard anser som stivsinnet teologi. Biskopene Hans Lassen Martensen og Jacob Peter Myster samt teologen og predikanten Nikolai Frederik Severin Grundtvig angripes i kampskriftet Øieblikket fra 1854–1855 for å svikte kristendommen. Bibelens lære er erstattet av kirkelig autoritet. Ifølge Kierkegaard kan bare de som lider slik Jesus gjorde på korset, kalle seg kristne. Martyrdom blir dermed et viktig motiv på slutten av Kierkegaards liv.» (Stølen, Tomas: Søren Kierkegaard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. januar 2022 fra https://snl.no/S%C3%B8ren_Kierkegaard.) At Kierkegaard, som gjennomskuet så mye av prestenes hykleri, ikke forsto, at korset var en pæle, må klandres ham, denne språkmektige ordkunstner. En annen feil denne særdeles intelligente, kristne tenker begår, er på ubegripelig vis å gi det dårlige råd å vrake fornuften til fordel for å «godta» paradokset, den fornuftstridige treenighetslære. For det står ikke et ord om en treenighet i Bibelen, og det er da heller ikke Guds mening å stille urimelige krav til den sunne fornuft, som Skaperen nettopp har laget for å tenke fornuftig med. Treenighetslæren er utelukkende en mennskeskapt lære, absurd (og kanskje derfor så «spennende»: uangripelig, for en maktsyk pratmaker), dessverre yndet i de fleste religioners prestestyrte og mere eller mindre «dypsindige forståelse» av tilværelsen, fx. i frimurernes GROTESKE versjon (omtalt såvidt på et par andre steder på nærværende nettsider. Men det skulle være unødvendig slitsomt og/eller bare trettende og meningsløst å gå inn for mye på denne frastøtende, demoniske variant (og dette demoniske fremgår skamløst tydelig – nemlig ved navns nevnelse), som den miserable, frimureriske treenighetslære er). Men Kierkegaard, som også hán kunne misforstå visse viktige steder i Bibelen, hadde i sin samtid en dypere innsikt i og forståelse av De hellige Skrifter, enn de fleste, slik at selv Jehovas vitner i våre dager kan sitere kloke ord fra denne uredde manns mange ytterst velskrevne bøker. Se videre https://tidsaand.no/tidslinjen/1854/februar/5/soren-kierkegaard-gar-til-voldsomt-angrep-pa-kirken-i-en-rekke-artikler-i! Og hér følger noen få av Søren KIRKEGAARDS EGNE ORD i denne sak (utlagt på nettet av Nasjonalbiblioteket): se https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&sort=dateasc&name=kierkegaard&title=øieblik*&fromDate=18000101&toDate=19001231!! Mynster er nevnt i bind 6, 7 og 8 (søk på Mynster i feltet øverst «Søk i biblioteket»). Bind 6, side 7 (utsnitt):
Se https://biografiskleksikon.lex.dk/J.P._Mynster! Denne biografi er skrevet av Bjørn Kornerup og P. G. Lindhardt (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/P.G._Lindhardt). «Allerede før attestats var M. antaget som huslærer for grev Joachim Godske Moltkes eneste søn, Adam Wilhelm Moltke. Om vinteren levede familien i København, om sommeren på Bregentved, begge steder meget isoleret. Gennem otte år underviste M. den unge greve i næsten alle fag, en opgave han løste med stor dygtighed og til faderens fulde tilfredshed; …» Og: «Personlig havde han i disse år stort udbytte af tankeudvekslingen med sin nabopræst, provst W.F. Engelbreth i Lyderslev, ligesom han fandt megen trøst og oplivelse ved brevskiftet med sin sjæls veninde, Kamma Rahbek. / Mynster følte snart at hans rette plads ikke var i Spjellerup, og trods vennernes råd søgte (og fik) han 1811 det residerende kapellani ved Vor Frue kirke i København 1826 blev han hofprædikant og 1828 kongelig konfessionarius samt hof- og slotspræst.» (Kornerup, Bjørn; Lindhardt, P. G.: J.P. Mynster i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 21. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/J.P._Mynster.) Denne ovennevnte Kamma RAHBEK født HEGER var gift med frimureren Knud Lyne Rahbek (se nedenfor snart i listen over frimurere biografert av E. Collin under den 9. biografi), noe som ikke kommer frem i DBL. (Kornerup & Lindhardt foretrekker vel «biografisk diskresjon» på samme måte som frimurervennen Halvdan Koht gjør i dennes biografier i NBL! Som om frimureriet egentlig ikke må betraktes som noe annet, enn en betydningsløs lek eller et pinlig berørende faktum i en ellers omtaleverdig manns liv, altså: helst ikke betraktes eller nevnes i det hele tatt, hele denne, skulle man jo tro, viktige del av en frimurers liv: alle de tillærte seremonier og symboler, ja, alt hans nedlagte «jordiske arbeid»!) Men i Br. Edgar Collins «Fremragende danske Frimurere • En Samling Portraiter med Biografier» av 1872 (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Edgar_Collin) med de til tider SÅ flatterende omtaler, at virkningen mest blir komisk, er et eget kapittel viet ham, ja, det dreier seg om kapittelet straks etter kapittelet «Frederik Münter», nemlig «Knud Lyne Rahbek» på s. 139-155. Collin var frimurer og utga Fremragende danske Frimurere, i to bind (1872 og 1875). I 1. bind biograferes: 1) landgreve Carl prins av Hessen-Kassel (se https://nbl.snl.no/Karl_Av_Hessen); 2) kong Christian VIII (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_8.); 3) Werner Hans Frederik Abrahamson (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Werner_Abrahamson); 4) Adam Wilhelm Hauch (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Wilhelm_Hauch); 5) Johan Martin Schønheyder (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Martin_Schønheyder); 6) kong Frederik VII (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_7.); 7) Rasmus Kristian Rask (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Rask); 8) Frederik Münter (<<se den tyske Wikipedia-artikkel med de fleste/beste lenkene hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Münter>>); 9) Knud Lyne Rahbek (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Knud_Lyne_Rahbek); 10) Hans Christian Ørsted (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.C._Ørsted); 11) Erik Christian Werlauff (se https://biografiskleksikon.lex.dk/E.C._Werlauff); 12) Christian Jacob Cosmus Bræstrup (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Cosmus_Bræstrup). I 2. bind biograferes: 13) landgreve Wilhelm av Hessen-Kassel (<<svigerfar til nedennevnte Blixen-Finecke: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_av_Hessen-Kassel!!>>); 14) Joachim Godske v. Levetzau (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Joachim_Godsche_von_Levetzau); 15) Johan Gunder Adler (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johan_Gunder_Adler); 16) Carl Otto (<<se https://biografiskleksikon.lex.dk/Carl_Otto; se også https://www.geni.com/people/Carl-Otto-1845-Ridder-af-Dannebrog/6000000073728604032>>); 17) Søren Ludwig Tuxen (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Søren_Ludvig_Tuxen_(1790-1856)); 18) Jens Peter Trap (se https://biografiskleksikon.lex.dk/J.P._Trap); 19) Carl Frederik Axel Bror Blixen-Finecke (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_Frederik_Blixen_Finecke; se også https://trap.lex.dk/Dallund,_Søndersø!>>); 20) Carl Holger Visby (se https://biografiskleksikon.lex.dk/C.H._Visby); 21) Knud Henning Actonius Gad (se https://www.geni.com/people/Knud-Henning-Actonius-Gad/6000000021464614696); 22) Carl Ludwig Heinrich Hamburger (se https://www.geni.com/people/Carl-Ludvig-Heinrich-Hamburger/6000000140587897832); 23) Carl Frederik Simony (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Carl_Simony). – S. 145: «Den 3die April 1782 blev han under Stamnumer 268 optaget som Frimurer i [de «hemmelige» frimureriske tegn rektangel og Z etterfulgt av tre prikker osv. = logen Zorobabel til Nordstjernen: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap]. Vi ville her aftrykke, hvad han i sine ‘Erindringer af mit Liv’ meddeler om sin Optagelse i Frimurer-Ordenen. / ‘Et saare vigtigt Ønske, som jeg samme Aar fik opfyldt, var, at jeg ved W i w e t s formaaende Indflydelse hos sin Morbroder, Høiesterets-Advokat••B o l l, og paa mine Venner••R.••L a n g e s og••I.••M.••S c h ø n h e y d e r s••venskabelige Anbefaling, uagtet jeg ikke havde naaet den lovbestemte Alder og ikke, ved at være en Frimurers Søn eller i Søns Sted, havde nogen Fødselsadkomst [!!] dertil, blev optaget i Murerordenen.» S. 148f: «Han blev Medlem af [s.149:] ‘Dreiers Klub’ [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Drejers_Klub], som paa dette Tidspunkt var Samlingspladsen for Datidens mest bekjendte literaire Kapaciteter, og stiftede i Juli 1785 sammen med Pram det bekjendte Maanedsskrift ‘Minerva’ [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Minerva_(dansk_tidsskrift)] … Pram bragte det til at blive et frimodigt Organ for alle liberale og patriotiske Ideer. Fra 1794 var Rahbek Eneudgiver, og først i 1808 standsede han med dette mærkelige Maanedsskrift. Det kunde imidlertid ikke brødføde sine Udgivere , og efter at have medvirket i 1786 ved Oprettelsen af ‘Selskabet til Efterslægtens Fremme’ fik Rahbek endelig to Aar senere ved Hjælp af sin frisindede Beskytter, H e r t u g e n••a f••A u g u s t e n b o r g [se ]http://runeberg.org/dbl/5/0348.html, som da var Universitetets Patron [se https://universitetshistorie.ku.dk/leksikon/u/universitets_og_skoledirektionen/], Tilladelse til at holde offentlige Forelæsninger over Æsthetik og Rhetorik ved Kjøbenhavns Universitet. // Endelig blev han den 14de Mai 1790 udnævnt til extraordinair Professor i Æsthetik ved Universitetet og blev samme Aar Medlem af Kommissionen, der skulde udarbeide den nye Psalmebog. Et par Aar senere ansattes han som [s. 150:] Privatsekretair hos Hertugen af Augustenborg og som Sekretair i Kommisionen for Universitetet og de lærde Skoler. / … Den første Gang, han extraordinairt fungerede som taler i [rektangel = logen], var uden Tvivl den 9de April 1794, men hvad der dengang var extraordinairt, blev snart til Regel, … / Ved sin Universitets-Virksomhed og sine Skrifter tjente han nu saa Meget, at han kunde ernære sig nogenlunde ordentligt, og den 31te August 1798 hjemførte han•• K a r e n••M a r g r e t h e••H e g e r••som sin Brud til Hjemmet paa Bakkehuset [<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kamma_Rahbek {hvis mor var Anna Louise Drewsen: se https://www.geni.com/people/Anna-Louise-Heger/6000000010886028390; se også https://denstoredanske.lex.dk/J.C._Drewsen}; se dessuten https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bakkehuset; se også https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bakkehusmuseet; se endatil https://snl.no/Bakkehuset – og https://www.kulturensvenner.dk/bakkehusmuseet-bp330.html#>>]. Stedet er ikke her til at omtale, hvad Kamma Rahbek har været for det danske Samfundsliv; …» Det fremgår på s. 153, at han «den 27de Oktober 1819» i logen Zorobabel til Nordstjernen «talte til Ære for••A l b e r t••T h o r v a l d s e n…og den 23de Juli 1828, da han holdt Festtalen i Anledning af Prinds••F r e d e r i k••C a r l••C h r i s t i a n s••Formæling med Prindsesse••V i l h e l m i n e [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelmine_Marie].» Se https://www.fredericiashistorie.dk/historie/konger/fr07.html! S. 154: I logen «vedblev han dog at virke omtrent til det Sidste, og han fungerede endogsaa som Taler den 11te November 1829. Der var selvfølgelig Sørgefest over en saa kjær Br.:. [heretter brukt som tegn for de tre prikker: 2 nede og 1 oppe dannende en «trekant»] i [rektangel = logen], og ved denne Fest, som afholdtes den 2den Juni 1830, talte først den ordf.:. M.:., General••H e g e r m a n n••L i n d e n c r o n e [se ], hvorefter Br.:. O v e••T h o m s e n••holdt den egentlige Sørgetale, idet han endte med Digterens Ord: / ‘Held den, der saa elsket døer; / Han har levet, som han bør!» / Festen sluttedes paa en værdig Maade med, at kgl. skuespiller, Br.:. C a r l••W i n s l o w•• fremsagde et af ham selv forfattet Digt til den Afdødes Minde. / Alt, hvad vort Fædreland eiede af dygtige og hæderlige Mænd [!], fulgte Rahbek til hans sidste Hvilested, hvor den Afdødes Ven, Biskop••M y n s t e r•• bl. A. i sin Ligtale med Føie sagde: ‘Derfor var Rahbeks Liv saa mærkværdigt, saa velgjørende, fordi han tidlig havde lært at gjennemtrænge sin Tale med sit Hjertes Flammer, fordi han mægtig kunne tænde i de Unges Bryst den Lue’» osv.! Se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Frimureri! Se dessuten https://biografiskleksikon.lex.dk/Friederich_Münter! Denne biografi er skrevet av Bjørn Kornerup (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Kornerup), som skrev en lang rekke artikler i DBL (se https://brugere.lex.dk/user_authorships/4865), bl.a. biografien over sognepresten til Vordingborg, prost i Bårse herred Christen Nielsen SPEND, som ble gift med «Margareta (Marie) Elisabeth Mese (Mesing), død 1692»: se https://biografiskleksikon.lex.dk/Christen_Nielsen_Spend! – Som det fremgår av KORNERUPS biografi over Friederich MÜNTER, var dennes søster Friederike (Sophie Christiane Frederikke) Brun født Münter (1765-1835), forfatter, altså en datter av superintendent i Gräfentonna, senere sogneprest ved (den tyske) Petri kirke i Kbh. Balthasar MÜNTER (1735–93) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Balthasar_Münter_-_præst) og Magdalena Sophia Ernestine Friederika v. Wangenheim (1742–1808) og gift den 18. juli 1783 i København (Petri) med kjøpmann Johan Christian Constantin Brun (27. nov. 1746 Wismar-1836 Kbh.) (se https://biografiskleksikon.lex.dk/Constantin_Brun), sønn af dr. med. Johan Carl BRUN (1711 Danzig–75 Güstrow) og (~ 1742 i Rostock) Justine Catharine Stever (22. des. 1720 Rostock-): se https://biografiskleksikon.lex.dk/Friederike_Brun! (Fortsettes!) Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Diedrich_Krohn. I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIII, hefte II (1991), s. 188-200, finnes en svært interessant artikkel av Torbjørn Pihl: «Bispinne Justine Neumann f. Brun og hennes slekt i Mecklenburg og Preussen». Her fremgår det, at ovennevnte lege Johan Christian Constantin BRUNS eldre bror, Wilhelm Carl August Brun (1744-1808), slotts- og rådsapoteker i Güstrow, ble gift den 30. juli 1777 i Rostock (St. Marien) med Catharina Caroline Christine Meese (1752–1828, begr. 24. nov. i Güstrow Pfarrkirche), datter av Hans Joachim MEESE (1711-79, begr. 26. nov. i Rostock St. Marien), som fikk borgerskap som kjøpmann i Rostock den 1. mars 1757, og (~ 1745) Agneta Meyer (Steinbeck) (ca.1720-1808 Rostock), om hvem det i note 22 på s. 199 opplyses «Også funnet nevnt under slektsnavnet Steinbeck.» Deres datter, Justine Marie Agnethe Brun (1778-1838 Bergen i Norge), ble gift i 1800 i Kbh. med Jacob Neumann (1772 Strømsø-1848 Bergen), senere biskop i Bergen ( i 26 år): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Neumann! Og denne kjøpmann Hans Joachim MEESE var en sønn av Zacharias Meese (døpt 8. mars 1682 i Sülze) og (~ 20. okt. 1707 i Sülze) med Anna Agnes Hack (ca. 1688 Sülze-), datter av kirkeverge (1715) i Sülze, 1730 senator sst. Joachim HACK og én av hans to hustruer Dorothea Kedings eller Maria Walther! Og Zacharias MEESE var en sønn av Hans Meese (ca. 1641-før 1727 i Bad Sülze), dommer i Sülze 1672, senator 1685 og i 1690 borgermester, og neppe 2. hustru NN, men sannsynligvis 1. hustru (~ 24. april 1677 i Sülse) Anna Hahn (+ før 1696) (!! jfr. [kommer], (s. 196:) «som oppgis å ha vært fra Grammow i Behren-Lübchin [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Grammow!!].» På samme side skriver T. Pihl også: «Slektsnavnet Meese er ikke ualminnelig i Tyskland, og således heller ikke i Mecklenburg. Den mecklenburgske slekt Meese som her skal omtales, stammer fra Bad Sülze [<<se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bad_Sülze‼️; se også dette kart: https://www.google.com/maps/place/Bad+Sülze,+Tyskland/@54.1062389,12.6597605,11z/data=!4m2!3m1!1s0x47ac62ac612c77d3:0x70262bdb34d387c8?hl=nb-no>>], en liten by 3-4 mil øst for Rostock og Wismar. Navnets skrivemåte varierer: Mese, Meesen, Meese. I nærværende fremstilling har jeg for enkelthets skyld konsekvent benyttet formen Meese, som synes å ha vært den vanligste i den slektsgren som fører frem til bispinne Justine Neumann.» Og ovennevnte Justine Catharine BRUN født STEVER, som var født den 22. des. 1720 i Rostock, og som levde 1783 som enke i Güstrow, var en datter av Johann Valentin Stever (1690 Rostock-1755 sst.), «1714 sekretær hos den [senere?] danske etatsråd Bornemann [<<det menes kanskje Philippus Julius Bornemann {1680 Kbh.-1740 sst.}? Skjønt han ble ikke etatsråd før i 1729! Og han var en sønn av Cosmus BORNEMANN født 1637 i Haderslev: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Cosmus_Bornemann; se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Bornemann>>], 1717 rådssekretær i Rostock og senere pronotar, kemner og rådsherre.» Og J. V. STEVERS foreldre var Christian Michael Stever (1657 Rostock-1722 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Michael_Stever!), som studerte jus i Rostock og senere arbeidet noen år i kanselliet i Schwerin, før han i 1688 ble borger i Rostock, så eligert borger, kirkeverge og kemner og 1693 rådsherre i samme by og 1703 borgermester, og (~ 1688 i Rostock) Justina Regina Beselin (1668 Rostock-), datter av Valentin BESELIN (1628-84) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Valentin_Beselin), senator i Rostock (~ 1° 1659 Catharine Wedow [1641-61]) og 2. hustru Regina Elisabeth Hagemeister (1635-87), datter av borgermester Lucas HAGEMEISTER (<<se http://matrikel.uni-rostock.de/id/100022837; sønn av borgermester Gerhard HAGEMEISTER og Anna Adenstedt: se https://www.gedbas.de/person/show/1017606329>>) og Regine Clandrian!! Bemerk her særlig, at Valentin BESELINS eldre bror, Nicolaus Beselin (Rostock omkr. 1620-1669 Tønning), mag. i Rostock 1654, rektor i Tønning, diakon sst. 1657, ble gift i 1657 med Elisabeth Schumacher (~ 2° Johs. Lauritz Johnsen [1640-91], adv. i Tønning), datter av Wilhelm SCHUMACHER (mor: Marina Mecklenburg!), borgermester i Tønning, og Margrethe Andersen, datter av rådmann i Haderslev Jacob ANDERSEN. Og Elisabeths søster, Marie Schumacher, ble i 1638 i Haderslev gift med Warmbolt Schrøder (mor: Sophia Pentz), som ble gift 2. gang med Margrethe Bagger!! Se om samme slekt Schumacher fra Haderslev her ovenfor under NB 10!! Og hér: https://www.geni.com/people/Oluf-Schumacher/6000000033888513986! Se også genealogi «Burenius»: Barbara v. der Fechte, som var gift med Michael Rehder (+ 1522 Bergedorf), 1496 wandschneider, 1505 rådsherre og 1518-22 den første hamburgske amtmann over Bergedorf, hadde en datter, Gertrud Rehder (+ før 1573 i Hamburg), som ble gift med Gerd Niebur (med papegøye i våpenet) (+ 1557 Hbg.), 1546 rådsherre, 1553 gesandt med borgermester Albert Hackmann til kong Eduard VI, hvis datter Barbara Niebur (+ 1582) ble gift i 1558 med WARMBOLD Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel, i dennes 1. av 3 ekteskap, og det er svært sannsynlig: at deres sønn var den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i HADERSLEV (~ 2° med Abigael REIMINCH), som ble gift 1. gang med Sophia PENTZ (+ 1613), og hvis sønn WARMBOLT (!) SCHRØDER ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie SCHUMACHER! Hans søstre var Anna Schröder (1605-31 Odense) ~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman; Katrin Schröder ~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IVs husfogd på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn Gottfriedt Jørgensen WANDLING til Wandlinggård (ca. 1637-1667) ~ 1664 Regina Schönbach (1664-99) (<<~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720] [se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65430&tree=2]>>), datter av landkansler i hertugdømmene Johann Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggård, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønnen; – og BARBARA Schrøder ~ 1621 med Oluf Schumacher (1595-1649), som 17. sept. 1627 ble fordrevet fra hus og hjem i Haderslev, som dagen etter ble stukket i brann av Christian IVs flyktende tropper, og som – i Kbh. – i 1628 leide et hus av Joh. v. Dellen, 1630 Peter Motzfelds hus i Skovbogade og 1634 Arnt Dyssels hus i Nørregade, før han i 1635 ble borgermester i gode, gamle Haderslev og kgl. vinskjenk. Hans sønnesønns sønn, Gottfried Schumacher (1695 Stepping-1754 Veistrup) ble i 1727 gift med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), barnebarnet til Marcus Scheel og Susanna v. Holten – og hvis tre søstre Rosbach ble gift med tre brødre Jantzen: Se Scheel (utdypende artikkel). Og genealogi «Scheel (Scheele)»! – Og de to helbrødrene Nicolaus og Valentin BESELIN hadde også en storebror Jacob Beselin (Rostock omkr. 1620-Tönning 1656), mag. phil. 1650, 1651 diakon i Tönning og 1655-56 prest sst., som ble gift med Magdalene Moldenit, hvis søster Salome Moldenit ble gift med Joachim Giese: se https://www.geni.com/people/Salome-Moldenit/6000000020930739684 – og se den genealogiske oversikt «Reimers» B9!! Skjønt her følger først et utsnitt fra «Reimers» B3:
Sønnen Fr. Giese til Giesegård (1625 Husum-93 Kbh.) ble gift i 1665 med Marg. Elis. Schönbach: se https://www.geni.com/people/Margrethe-Elisabeth-Schönbach/6000000001753130981! Hvis sønn, Christopher Joachim Giese (+ 1719 på Vordingborg slott), amtmann i Vordingborg, sto fadder for Giord (Georg) Henrich Scheel i nov. 1706 (mor: Bente Giords!) og var gift med Charlotte Amalie Liime og Elis. Cath. Winecke: se genealogi «Irgens»! – De 3 ovennevnte brødre BESELIN var helbrødre, da nemlig faren, Johannes Beselin (1595-1653), senator i Rostock 1637, var gift 2 ganger: 1. gang i 1620 med brødrenes mor, Justina Frese (1602-30), og 2. gang i 1632 med Dorothea Marstaller (1607 Güstrow-67), datter av den pommerske og mecklenburgske råd Protasius MARSTALLER (<<hvis bror «Martin Marstaller war Erzieher der Söhne des Herzogs Bogislaw XIII. in Barth sowie Fürstlicher Rat bei Bogislaw XIII. und Philipp II. in Barth und Stettin»: se https://www.stadt-barth.de/info/barth-lexikon/detailansicht/marstaller-martin-31-januar-1561-braunschweig-2-juli-1615-stettin/>>) og Anna Schütte. Om hvem Gerd Möhlmann skriver i «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» av 1975, s. 5: «Diese ist eine To. d. Ratsherrn in Güstrow Nicolaus Schütte u.d. Anna v.Stoislaw, die eine To. d. Nicolaus Stoislaw u.d. Brigitte Clevenow ist. Als Vater d. Nicolaus Schütte wird genannt Joachim Schütte, nobilis Silesius, dessen Vorfahren wegen päpstlicher Verfolgung ‘relictis fundis requalibus simul et a vitis’ von dort ausgewandert sind. Der Vater [s. 6:] des Protasius Marstaller hieß Gervasius. Eine Schwester der Dorothea Marstaller war Sophie, * 1608, + 1674. Sie oo 1) den herzoglichen Rat und Hofgerichts-Fidial Dr. Bernhard v.Münster zu Güstrow – oo 2) seit 1642 J.U.D. Joachim Geismar in Rostock. Eine weitere Schwester Anna Marie Marstaller war oo mit dem Wismarischen Bürger Martin Baumann»: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Martin_Marstaller! Herfra kan siteres: «Marstaller korrespondierte 1593 mit Heinrich Rantzau [‼️], der eine Sammlung von Inschriften pommerscher Denkmäler veröffentlichten wollte. Rantzau bat ihn ebenfalls um Unterstützung für den fünften Band des „Theatrum orbis terrarum“ des Georg Braun. Die benötigten Städteansichten – außer einer Ansicht von Barth – und Abschriften konnte Marstaller jedoch nicht liefern, da kein geschickter Zeichner verfügbar war.[4][5]» Forøvrig bør det vel ihvertfall spørres om det kan foreligge en sammenheng mellom nettopp denne ovennevnte slekt Schütte og den NN Schütze, som ble gift med Catharina Langemak (ca. 1624 Kiel-ca. 1660) (mor: Anna Wessling [1602 Leipzig-1644 Kiel]), som ble gift 2. gang med Hans v. Fölckersahm (1600 Kiel-28. des.1660): se https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581⁉️Jfr. Dr. jur. Protasius Marstaller (+ 1614), «wirkte als Pommerscher, später Mecklenburger Rat» og var gift med Anna Schütze (!) (Schütte) (1584–1639), en rådsherredatter av Güstrow! Se fx. Anders v. Kempfen ~ 1716 Christina Vallant i hennes 5. ekteskap: s. 7; Johs. Beselin ~ 1639 Justina Frese; ~ 2° Dor. Marstaller: s. 17; Johan Chrf. v. Hillen ~ 1650 Anna Elis. Cothmann: s. 18; Thomas tor Smede ~ 1591 Magdalena Hoyer: s. 18; Jacob Beselin ~ 1594 Margareta Havemann: s. 25; Protasius Marstaller ~ o. 1650 Anna Schütte (1584 Güstrow-1639 Rostock): s. 26; Nicolaus Schütte ~ Anna v. Stoislaw: s. 37; Nic. Junge ~ NN Culemann: s. 38; Luder Ottersen, kgl. faktor ~ NN Surbek (s. 48), datter av Simon Surbek, borgermester i Kbh.: s. 55; Otto v. Schack til Basthorst (s. 55), hvis datter Metta v. Schack ~ 1470 Jacob Hoyer: s. 49: se https://www.cronbergsgenealogi.se/wp/bilagor/Antavl09.pdf!! Og for Junge/Culemann og tor Smede/Hoyer: se genealogi «Schele i Kiel» og https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Tersmeden; se også https://www.geni.com/people/Caspar-Hermansson-Hoyer/6000000004188772044!! Ja, se også HOYER/LACHMANN/VOGT-genealogi her ovenfor under NB 7! Og i forlengelsen av denne genealogi «Schele i Kiel» har ekteskapet mellom den kongelige – Ch. IV’s – faktor Luder Ottersen og en datter av Simon Surbek, borgermester i København (se borgermester # 20 hér: https://www.eremit.dk/ebog/khb/3/khb3_5.html), stor forklaringsverdi i forbindelse med den noe senere genealogi LANGEMACH/VIBE/REIMERS/SCHEEL(E)!! Se først og fremst A): http://gebe.paperstyle.de/wp-content/uploads/OttersenLüder.pdf; se videre B): https://hansdoc.dsm.museum/Hansdoc.php?varPerson=Lüder%20Ottersen&varSearch=people3; og se C): https://www.geni.com/people/Simon-Surbech/319608264610003284; se også D): https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Vibe og også E): https://biografiskleksikon.lex.dk/Mikkel_Vibe; se dessuten F): https://biografiskleksikon.lex.dk/Leonhard_Metzner_v._Salhausen (se også her ovenfor under NB 2A!); og se endelig G): http://gebe.paperstyle.de/familienstamme/o/ottersen/! Se dessuten litteraturlisten til genealogi «Burenius» i det 1. vedlegget (hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/) under Jessen:1857-59, altså Jessen, Kirsten-Elizabeth: «Marcus Hess», i: Hist. Medd. om Kbh., 4. R. V (1857-59), s. 345-74. S. 346f (fete typer ved A.S.): «De nederlandske købmænd, der ved freden i Speyer 1544 havde fået ret til at handle overalt i Danmark og Norge mod betaling af sædvanlig told — amsterdamkøbmændene havde endda opnået samme privilegier som hanseaterne — blev ikke i samme grad som de sidstnævnte direkte opkøbere hos producenterne i Danmark, men benyttede for det meste de danske købmænd som mellemhandlere. … [Se det 1. vedlegget: …] Den købmand, der imidlertid mere end nogen anden handlede på udlandet, var den københavnske borgmester Marcus Hess. / Om hans herkomst ved vi intet, ikke engang, hvorvidt [s. 347:] han er født i Danmark eller indvandret fra Tyskland [!]. Han var født 1526 og ægtede først Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, som antagelig har tilført sin ægtemand betydelige midler, dels fra sin fader, Bertil Kniphof, og dels fra sin første mand, borgmester Peder Jensen. Efter hendes død i 1572 giftede Marcus Hess sig med Margrethe Surbeck, en søster til den fra islandshandelen kendte Simon Surbeck. // Den 29. juni 1564 blev han rådmand i København, og året efter, i november 1565, udnævntes han til [s. 348:] borgmester, hvilket embede han besad til et års tid før sin død 26. oktober 1590.» S. 369: «I 1580-erne ved vi, at Mikkel Vibe [se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Vibe] var i tjeneste hos ham et års tid, og derefter nedsatte sig som selvstændig købmand. Helt uden forretninger har Marcus Hess næppe været, og han solgte i 1580-erne mindre partier jern og klæde samt i 1588 en lille ladning stenkul til den danske konge ifølge rentemesterregnskaberne, men derudover synes han ikke at have gjort sig bemærket i samme grad som tidligere.» •••#NB: Marcus Hess var en bror av ovennevnte Anders Hess (Hæss) (+ før 1605), rådmann i Helsingør, som i 1573 ble gift med Dorothea Henriksdatter (Rosenvinge) (+ 1623): se her ovenfor (i litteraturlisten til genealogi «Burenius») under Buek:1840, det 11., 12. (og gjerne også 13.) og 14. NB for videre HESS-genealogi! – Med sin 2. hustru Marg. Surbeck hadde Marcus HESS en datter Lisbet Hess (+ senest 1630), som antagelig var oppkalt etter farens 1. hustru, Lisbeth Bertelsdatter Kniphof, og som ble gift med dr. Leonhard Metzner von Salhausen (1571-1629 eller 1630): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)»under Dalgård:2005. Og det nettopp nevnte NB 11 lyder: •••#NB 11: Ovennevnte Mogens HENRIKSEN (sønn av Henrik Mogensen Rosenvinge [hvis far, Mogens Jensen Skriver, hadde blitt adlet i 1505]) hadde en helsøster, Dorothea Henriksdatter (+ 1623) (begges mor var Karine Willumsdatter Forbes [Forbus]: se https://www.geni.com/people/Dorothea-Rosenvinge/386886705940002745), som i 1673 ble gift med rådmann i Helsingør, Anders Hess (Hæss) (+ før 25. juni 1605, da det ble holdt skifte etter ham), en bror av kjøpmann og borgermester i København, Marcus Hess (1526-90), sønner av Hans HESS fra Helsingør. Og Anders HESS i Helsingør hadde to sønner, Henrik Hess (Hæss), som ble oberstløytnant, og Marcus Hess (Hesse) (1595 Helsingør-1637 Kbh.), som ble kjøkkenskriver og i ekteskap med NN ble far til Ferdinandus Abraham HESS(E) (1635-96), kgl. munnskjenk og mesterkokk ved hoffet, som inngikk et 3. ekteskap omkring 1689 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy (+ 1728), som 2. gang ble gift i 1697 i Kbh. med Johan Conrad Brandt (o. 1650-1727) og med ham ble mor til bl.a. Ferdinand Brandt (1699-1768), kopist, brygger og inspektør ved Budolfi stiftelsen (forstander ved Bud. kloster), som ble gift med Dorthe Fr.dtr. Bircherod (o. 1697-1761): se http://www.klarskov.org/svane/Frederik-Chr-J-%20Bircherod.htm!! Se også http://www.klarskov.org/svane/jens-jensen-kaalund.htm! Se her nedenfor under Jessen:1957-59 (for mere om kjøpmann og borgermester Marcus Hess, i hvis tjeneste Mikkel Vibe sto et års tid i 1580-årene, faren til den nedennevnte – i NB 16 – rentemester Peder Michelsen Wibe!!); og se genealogiene «Spend» og «Scheel (Scheele)», ja, se litteraturlisten til sistnevnte genealogi under Friis-Petersen:1932 (som også er tatt med dér), nemlig dét NB, som er merket slik (og tilknyttet et spørsmål): «++NB 1: Hvem var Margrethe Helene Brandt?». – Denne ovennevnte Johan Conrad BRANDT født omkr. 1650 var en noenlunde jevnaldrende bror (tvillingbror?) av Peter Brandt (1650 Itzehoe-99 Heiligenstedt), sogneprest til Heiligenstedt 1693-99, men brødrenes foreldre kjennes ikke. Og Johan Conrad BRANDT hadde i et første ekteskap med Marie Magdalene Pedersdatter (o. 1660-89) blitt far til Margrethe Helene Brandt (o. 1685-1728), som det synes rimelig å anta må ha vært identisk med dén Margrethe Helene BRANDT, som ble gift med stallmester Hans Hartmann, hvis datter, Anna Cath. HARTMANN (ca. 1707-71), ble gift i 1723 med krydderihandler Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), en helbror av ovennevnte Daniel KELLINGHUSEN (1688-1750), eier av Tiselholt 1719-40, senere forpakter av Vejstrupgaard (~ Anna Kristine [Kirstine] Trochmann [1684 Skaarup-1756 Brudagergaard, Gudme sogn], enke etter Henning Scheel til Tiselholt [1648-1717])! Brødrene KELLINGHUSEN var sønner av konditor og kirkeeldste, medlem av de 32’s Råd i Kbh. etc., Andreas Kellinghusen (1635-1719) og dennes 2. hustru Sophie Amalie Søbøtker (+ 1684), dtr. av Andreas SØBØTKER (SÖBÖTKER) (1618-89), «1655 Hof- u. Leibschneider», som lånte bort til Kronen store beløp under Københavns beleiring, og som før han ble direktør for Salthandelskompaniet, var kongelig kammertjener 1667-81! Av dette 2. ekteskap var også Hans Kellinghusen (1692-1770 Kerteminde), som var eier av Vejstrupgaard 1722-48, og som ble gift med Kirsten Elisabeth Sophie Trochmann (1699 Skaarup-1750 Kerteminde), Anna Kristine TROCHMANNS søster. (Fortsettes.) Nevnes her bør vel også den Hans Hartmann (+ 1606 i Roskilde 72 år gammel), som tjente under Daniel Rantzau i slutningen av «Svenskekrigen» etter å ha vært oppdratt ved hoffet på Gottorp, 1569 amtsskriver i Flensburg og 1583 borger sst., 1592 dronning Sofies rentemester og 1599 amtmann i Flensburg, en stilling som i 1600 overgikk til Balth. v. Ahlefeldt. Denne Hans HARTMANN ble i 1578 gift med Anna Kellinghusen(+ 1600 Flensburg), dtr. av Hans KELLINGHUSEN (ca. 1514 Stade-88 Flensburg) og (~ ca. 1577 i Flb.) Mette tor Smede (ca. 1536-65), hvis slekt vil bli behandlet nærmere i den genealogiske oversikt«Schele i Kiel». Og NB 12 lyder delvis: +•••#NB 12: Det synes vel dessuten rimelig å anta, at ovennevnte oberstløytnant Henrik HÆSS (HESS) kan ha vært identisk med den Henrik Hese, capt.major på Akershus, som i ekteskap med Dorthe Davidsdatter Lucht (hvis søster Anne ble født i 1605) ble far til David HESS (!), ob.ltn., som ble gift med Margrethe Walkendorff (<<montro = den Marg. WALKENDORFF [uten nærmere data i DAA], som var en datter av Christopher Walkendorff [1662 Glorup-90 Ellinge, Skåne] [mor: Karen Brahe] [~ 1° Marg. Barnekow] og 2. hustru Anne Jørgensdatter Vind [1628 Kbh.-e. ca. 1662]!? I såfall var hun, Margrethe WALKENDORFF, en søster av Jørgen Walkendorff, som ble gift 1° i 1684 med Anna Sophie von Bartholin, og av Anna Cathrine Walkendorff [1662-97], som ble gift 1° med Joachim Christoph[er] von Bülow av Wedendorf [1637 Engelstadt, Malmø-89 Frederiksborg Slot, Hillerød], hoffmarskall, hvis bror, oberst Jacob v. Bülow [1636-87], var gift med Anna Catharina Samuelsdatter Trane [1652 Vang, Hedmark-1712], hvis søster, Elisabeth Trane [1650 Vang-1713 på gården Bang ved Cha.], ble gift i 1678 med Gjord Andersen [1651-1720]!!+ osv.! Og NB 14 lyder: +•••#NB 14: Ovennevnte ob.ltn. David HESS (hvis dér formodede avstamning bekreftes av følgende nettside, om enn David på samme nettside er utelatt) hadde en søster, Anna Henriksdatter Hess (1622 Halden-72), som ble gift med Christian Nielsen Holberg (1620-86 Bergen), som gikk i maltesisk og venetiansk krigstjeneste samt var med i Gyldenløvefeiden 1675-79, ob.ltn.(~ 2° i 1667 med Karen Lem [1647-95], datter av sogneprest til Fana Peder LEM og Abel Munthe: se https://www.geni.com/people/Karen-Pedersdatter-Lem/6000000006577031946; se dessuten https://killislekt.no/webtrees/individual.php?pid=I33562&ged=killi [og/eller se atter denne lenke — http://www.hitterslekt.no/familygroup.php?familyID=F15166&tree=1 —, men nå under det 7. barnet Peder Iversen {Jernskjegg Baden}])!! Se mere om LEM/HOLBERG-aner i genealogi «Scheel (Scheele)», selve stamtavlen, under Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus festning–1810), byfogd i Fredrikstad, hvis 2. hustru var en Arentz.+ Notat av 25. jan. 2022: Idag ble jeg klar over at «Killi-Slekt»-nettsiden her like ovenfor ser ut til å ha blitt ubrukelig. På jakt etter en erstatning kom jeg over den GENi-nettside «Karen Pedersdatter Lem», som nå er blitt plassert rett over den defekte lenken! Men denne siden leder til en underlig nettside av 19. aug. 2021 ved Hans Egil Hansen, «Mette Pedersdatter» (se https://www.geni.com/people/Mette-Pedersdatter/6000000008686193337), Karen Pedersdatter LEMS farmor, som påstår, at Mette Pedersdatter (Jernskæg Baden) (ca. 1590 Fritzøe-ca. 1647 Larvik) (hvis mor var NN!) var gift TO GANGER: ~ 1° Peder Jernskjegg (1539-1616); ~ 2° Niels Pedersen Lem (1585-1638) (~ 2° Barbara Pedersdatter Hiort [1552-1625])! Og denne Peder Jernskjegg (1539-1616 Stange), skal – ifølge de tilknyttede GENi-nettsider, ha vært en eldre bror av PEDER Iversen (Jernskjegg Baden), som i ekteskap med (antagelig) Margrethe Breide/Rømer ELLERS hevdes/antas å ha vært FORELDRENE til Mette Pedersdatter – som KUN var gift med Niels Pedersen Lem: se https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51674&tree=1!! Da Hans Egil Hansen (som ihvertfall ikke er anonym) ikke viser til kilder eller en tidsskriftartikkel som belegg for den splitter nye – ihvertfall for meg – og lett sensasjonelle påstand om de to ekteskap, det første endog med en mann, som skal ha dødd på Stange i 1616, velger jeg inntil videre å feste tillit til «Hitterslekt»-nettsiden(e)! – Nå er det jo faktisk en «masse» kildehenvisninger på denne underlige GENi-nettside ved Hansen, men såvidt jeg kan se med kilder, som BEKREFTER de «gamle» hypoteser – uten engang å ANTYDE noe som helst om TO ekteskap! Nei, at Mette Pedersdatter var født utenfor ekteskap, kan muligens være sant, men det er vel heller tvilsomt, at hun var gift to ganger: se https://www.servanhomme.com/getperson.php?personID=I7807&tree=tree1!
•••#NB 10E: Den i det foregående, lange NB 10D omtalte biskop Friedrich MÜNTER (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Münter) hadde to søstre – nemlig A): ovennevnte Friedrike Sophie Christiane Münter (1765 Gräfentonna, Thüringen-1835 Kbh.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friederike_Brun), som altså ble gift med Constantin BRUN (1746-1836): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Constantin_Brun. Og dette ektepar fikk fire barn, som alle ble gift, en sønn og tre døtre, hvorav her kan nevnes to døtre 1): Augusta Brun (1790–1845), som ble gift den 11. oktober 1811 med Gustav Reinold Edler von Rennenkampff (se https://www.geni.com/people/Gustav-Reinhold-Georg-Edler-von-Rennenkampff/6000000011418462961) og 2): Ida Brun (1792-1856), som i 1816 ble gift med grev Ludwig Philipp de Bombelles (1780 Regensburg-1843 Wien): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Philipp_von_Bombelles! «Sein Bruder Heinrich Franz von Bombelles war ebenfalls Diplomat und außerdem Erzieher der Enkelkinder des Kaisers Franz II., insbesondere des späteren Kaisers Franz Joseph I.» Og Charles-René de Bombelles (1785–1856), hans andre bror, var overhoffmester og minister ved hoffet i Parma og den tredje ektemannen til Marie-Loise av Østerrike av huset Habsburg-Lothringen (se https://www.geneagraphie.com/getperson.php?personID=I6266&tree=1), hvis 1. ektemann var keiser Napoleon I Bonaparte: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Marie-Louise_von_Österreich! Portrett av keiser Napoleon «in His Study at the Tuileries» malt i 1812 (olje på lerret) av Jacques-Louis David (se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jacques-Louis_David [«The theme of the oath found in several works like The Oath of the Tennis Court, The Distribution of the Eagles, and Leonidas at Thermopylae, was perhaps inspired by the rituals of Freemasonry. {Fete typer ved A.S.:} In 1989 during the “David against David” conference Albert Boime was able to prove, on the basis of a document dated in 1787, the painter’s membership in the “La Moderation” Masonic Lodge.[23][24]»!]; se videre https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Jacques-Louis_David_-_The_Emperor_Napoleon_in_His_Study_at_the_Tuileries_-_Google_Art_Project.jpg#mw-jump-to-license):
Se også norsk Wikipedia om NAPOLEONS bror Joseph Bonaparte hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joseph_Bonaparte! «Han var eldre bror til Napoléon Bonaparte, som gjorde ham til konge av Napoli (1806–1808) og senere konge av Spania.» Og: «Joseph Bonaparte ble innvalgt i Marseille‘s losje la Parfaite Sincérité i1793.[14][15][16] Han be bedt av sin bror Napoleon om å være frimureries Stormester “Grand Master of Grand Orient of France” (1804–1815).[17][18][19][20] Sammen med Cambacérès [<<lenkeforslag {opprinnelig med rød skrift}/ikke effektiv lenke, men se heller: https://snl.no/Jean-Jacques_de_Cambacérès>>] klarte han å gjeninnføre frimurerorden i Frankrike [17][21][22][23]»‼️Se også https://en.m.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques-Régis_de_Cambacérès! I følgende sitat fra denne engelske Wikipedia-artikkel er fete typer ved A.S.: «Cambaceres was admitted to the lodge of “Les Amis Fidèles” in Montpellier in 1775. During Napoleon’s reign, he was charged by the Emperor to monitor Freemasonry in France. From 1805 to 1815, he was the assistant of Joseph Bonaparte, Grand Master of Grand Orient de France, and managed the post-revolutionary rebirth of French freemasonry. During his term, more than 1200 lodges were created.[17][18][19][20]» Se også https://www.geni.com/people/Jean-Jacques-Régis-de-Cambacérès/6000000021193725650! Og se endelig: https://en.m.wikipedia.org/wiki/House_of_Bonaparte! Og B): Johanne Ernstine Münter (1773-97), som i 1790 ble gift med baron Christian Ulrich Ditlev v. Eggers (1758 Itzehoe-1813) (se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ulrich_Detlev_von_Eggers), frimurer, 1813 overpresident i Kiel, men døde samme år, som i sitt 2. ekteskap av 1799 med Antoinette Frederikke de Bang (1774-1851) (se https://www.geni.com/people/Antoinette-Frederikke-de-Bang/6000000016496725094) (datter av konferensråd Oluf Lundt Bang) ble far til baron Oluf Friedrich v. Eggers (1800-56), som ble gift i 1835 med Anna Magdalene Evers, hvis datter, baronesse Constanze Justine Sophie v. Eggers, ble gift i 1872 med Wilhelm Leonhard Ludwig Maximillian Schacht, hvis sønn var HITLERS næringsminister og riksbankpresident, frimureren Hjalmar Schacht: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Schacht! «Schacht skrev tre bøker i løpet av sitt liv. Han var frimurer i losjen Urania zur Unsterblichkeit,[15][16]og i 1914 tok han i en frimurerpublikasjon avstand fra nasjonalisme.» Se også den engelske Wikipedia-artikkel hér: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Schacht. «Schacht was a freemason, having joined the lodge Urania zur Unsterblichkeit in 1908.[8]» Og den tyske: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Schacht. «Er betrachtete die Religionsausübung als Privatsache. Am 3. Juni 1906 [!] wurde er Mitglied der Freimaurerloge Urania zur Unsterblichkeit in Berlin.[2] Auch nach der zwangsweisen Auflösung der Freimaurerlogen im Dritten Reich bekannte er sich öffentlich zum Freimaurertum.[3] Hier erklärte er 1914, die deutsche Freimaurerei habe niemals irgendwelchen überspannten nationalistischen Empfindungen Raum gegeben, weshalb sie berechtigt sei, auszusprechen, dass ein Untergang der deutschen Kultur nicht nur der deutschen Freimaurerei, sondern der gesamten Freimaurerei Abbruch tun würde. 1933 erklärte er zur Rolle der Freimaurerei, dass diese die Verpflichtung habe, die gewaltigen Zeiterlebnisse (gemeint war die „nationalsozialistische Revolution“) in Geist und Herz der Volksgenossen zu vertiefen.[4]Seine erneute Aufnahme in eine Freimaurerloge (1949 Zur Brudertreue an der Elbe in Hamburg) war angesichts seiner Bedeutung für den Aufstieg des Nationalsozialismus und des damit verbundenen Verbots der Freimaurer nicht unproblematisch.[5]» Ovennevnte Antoinette Frederikke de BANGS ektemann var altså en sønn av Heinrich Friedrich v. EGGERS (se https://www.geni.com/people/Heinrich-Friedrich-von-Eggers/6000000017543314997) og Friederike Amalie Meier og derved også en brorsønn av Sophia Hans-Hinichsdatter (v.) Eggers (1705 Meldorf-1778), som ble gift med Poul Christian Steman (1699-1770 Schleswig-Holstein), sønn av Johann Valentin STEMANN (1662 Helsingør-1700), kansellisekretær i det Danske Kancelli i Kbh. (mor: Anna Below) og Anna Ægidii Henning(s) (ca. 1670-ca. 96) (mor: Anna Danckwerth)!! Og kansellisekretær Johsn Valentin (d.y.) STEMANNS søstre var A) Anna Elisabeth Justusdatter Stemann (1659 ROSTOCK-1700), som ble gift med Torben Christophersen Lidøe (1646 Ledøje, Snørum, Kbh.-1707) (<<se genealogi «Schele i Kiel» samt https://www.geni.com/people/Torben-Lidøe/6000000011298314109; se også Wiberg hér: https://wiberg-net.dk/442-Hersted.htm!!>>), mag. 1684, prost i Smørum herred, 1674 prest i Herstedøster og -vester, som 1. gang hadde vært gift med Margrethe Jensdatter Aalborg (1658-81) og som 3. gang ble gift med Bente Maria Hansdatter Gemzøe av Stege (se https://www.geni.com/people/Bente-Maria-Hansdatter-Gemzøe-af-Stege-2-B-med-Torben/6000000011298789384), enke etter Mathias Klincke, hospitalforstander i Helsingør, og ~ 2° Hans Jensen Spend, prest i Raklev: se genealogi «Spend» samt Wiberg hér: https://wiberg-net.dk/897-Raklev.htm! Og B) søsteren Anne Sophie Stemann (1657 Helsingør-1712 sst.) (se https://www.geni.com/people/Anne-Sophie-Stemann/6000000015997405869), som ble gift 2. gang med Ernst Christian Johansen Boldich (1647 Sønderborg-1796 Helsingør) (se genealogi «Løwencron (Piper)»!), sønn av Johannes BOLDICH (BOLDIG) (1597 Sønderborg-1674 Sønderborg sogn), 1630 vesperprest i Sønderborg, 1636 hoffprest og prost i Sønderborg, og Jacobine H E G E R (ca. 1625-): se https://www.geni.com/people/Ernst-Christian-Boldich/6000000016923547118 – og jfr. her ovenfor frimureren Knud Lyne RAHBEKS hustru, Karen Margrethe (Kamma) Heger (1775 Kbh.-1829 Frederiksberg), datter av Hans Stephansen Heger (1747 Kbh.-1819 sst), assessor i hoff- og byretten (<<og Anna Louise Drewsen [1752 Kbh.-99]: se https://www.geni.com/people/Anna-Louise-Heger/6000000010886028390>>), sønn av Stephan Pedersen Heger (ca. 1702 Kbh.-ca. 1753 sst.), brygger i Nørregade 53 (<<og Karen Hansdatter Krarup [ca. 1706-ca. 1771, begr. i Kbh.]: se https://www.geni.com/people/Karen-Krarup/6000000010960002382>>), som var en sønn av slektens stamfar Peder HEGER, møller på Københavns volde: se https://da.m.wikipedia.org/wiki/Heger! Se også https://biografiskleksikon.lex.dk/Heger. Og se E. Reumert: «En raceslægt» (1917) i utdrag hér: https://books.google.no/books?id=sH8tDwAAQBAJ&lpg=PT2&ots=pJdt50LYx5&dq=E.%20Reumert%3A%20En%20racesl%C3%A6gt%2C%201917&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q&f=true. Montro Jacobine Heger (ca. 1625-) (~ Johannes Boldich i Sønderborg) var en slektning av denne møller på Københavns voller Peder Heger?
•••#NB 11: Det er ikke mange bøker som er blitt skrevet om Christian Gyldenløve (1674-1703). Men i 2004 utkom det i Oslo – som Forsvarsmuseets Småskrift nr. 41 – en slik bok med tittelen «Ærens mark • Krig og krigskultur som fenomen på terskelen til den moderne tid illustrert gjennom Kristian Gyldenløves karriere som norsk og europeisk general» av Terje H. Holm (1951-), 1. amanuensis og sjef for Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen ved Forsvarsmuseet, som forøvrig har skrevet del II av bind I av «Norsk forsvarshistorie» (Eide forlag 2000). S. 76 (fete typer ved A.S.): «I 1695 gjennomførte han, sammen med to andre offiserer en omfattende kontroll av det militære i den sørlige delen av landet. Besøket er svært godt dokumentert da en avskrift av reisedagboken fortsatt er bevart.69 [Note 69: ‘Lange, s. 91-141.’. Dvs. Lange, Christian C. A.: Generallieutenant Christian Gyldenløves Inspectionsreise i Norge 1695. Her tror jeg nok at den forøvrig dyktige militærhistoriker Terje H. Holm har gjort en blunder og sammenblandet to forfattere/utgivere, som opptrer nær hverandre i innholdsfortegnelsen, nemlig Chr. Lange med brødrene Huitfeldt, som nemlig var de egentlige utgivere av «Inspectionsreise»! Se s. 91 hér: https://www.nb.no/items/20aa3422644fb28499df75ff20603c76?page=97. Se også Jens Edvard Kraft: «Norsk Forfatter-Lexicon. 1814-1856», s. 310 om Hener Antonius Emil Valentin og Henrik Jørgen Huitfeldt: «Disse Brødre have i Forening meddeelt følgende: I Norske Samlinger II. (1858) 91–141:» osv.:]
… / Inspeksjonsteamet besto, foruten Gyldenløve selv, av brigader Hans Ernst von Tritzschler (1646-1718)[se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ernst_von_Tritzschler] og kaptein Hans Jacob Brun (1661-1739) [se https://www.geni.com/people/Hans-Jacob-Brun/6000000002424947217]. Tritzschler var den eldre og erfarne som skulle gi tyngde. Brun var yngre, bare om lag 10 år eldre enn Gyldenløve. Brun og Gyldenløve hadde også tjenestegjort sammen i Flandern. Det er høyst sannsynlig Brun som har ført reisejournalen i pennen.Han skulle for øvrig senere få æren av å være kommandant på Fredriksten festning [<<se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Jacob_Brun; se også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kommandanter_på_Fredriksten_festning>>] da Karl XII angrep i 1718. Reisens hensikt var å mønstre ‘alle derværende Fæstninger, Regimenter og alt, hvis til Krigsstanden i nogen Maade kunde henhøre.’» Ovennevnte kommandant på Fredriksten festning Hans Jacob BRUNS besteforeldre var general Nicholaus v. Braun fra Stralsund (se https://www.geni.com/people/Nicholaus-von-Braun/6000000000290082578) (mor: Gertrud Hagemeister) og Anna Mattheus: se https://www.geni.com/people/Anna-von-Braun-Mattheus/6000000003852341178! Se tabellene 16 og 18 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Braun_nr_2347! Hvor Hans Jacob BRUN (<<se interessante personalhistoriske opplysninger på norsk under «About Hans Jacob Petersen Brun» hér: https://www.geni.com/people/Hans-Jacob-Brun/6000000002424947217>>) og dennes far, Peter Nikolai Nicolausen Brun, oberstløytnant, kommandant i Kristiansand (på Frederiksholm: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fredriksholm_festning), ikke står oppført, bare sistnevntes foreldre: Nicholaus (Nikolaus) v. Braun (ca. 1581 Stralsund-1654 sst.), kommandant i Stralsund og borgermester, men også GENERAL, hvilken stilling den svenske stamtavle ikke nevner, og Anna Mattheus (1581-før 2. nov. 1649 Stralsund), datter av Nicholaus MATTHEUS (MATTHEWS) (mor: Marg. Bolten!) og Catharina (den svenske tavle kjenner ikke etternavnet) – nemlig Tessin (1560-1632) (mor: Cath. Töleman). Og den eldste sønnen (ifølge denne svenske tavle!) Joakim v. Braun, som i den svenske tavle hevdes (i tabell 17) å ha vært gift første gang med «en dotter af Niklas» Vock og annen gang med Anna Lesemann, skal antagelig være (som denne GENi-nettside viser: se https://www.geni.com/people/Joachim-von-Braun/6000000075477803253!) Joachim v. Braun (ca. 1569-1621), som ble gift med Magdalene v. Czettritz und Neuhaus (+ ca. 1625)! Og altså: Gyldenløves kampfelle fra Flandern, Hans Jacob BRUNS foreldre, var altså oberstløytnant og kommandant Peter Nikolai BRUN (ca. 1605-2. aug. 1679 Oddernes, Vest-Agder) (se https://www.geni.com/people/Komandant-Peter-Nikolai-Brun/6000000000289853864) og 2. hustru Elisabeth Nicolaisdatter Worm (ca. 1630-30. juni 1713 Kristiansand) (se https://www.geni.com/people/Elisabeth-Worm/6000000007874771163) (<<~ 2° med Niels Andersen Stobaeus [+ ca. 1690], borgermester i Kristiansand>>). 1. gang hadde kommandant Peter (Peder) Nikolai BRUN vært gift ned Inger Dorthe(a) Laurits- eller Larsdatter Gram (1619 Nord Fron, Oppland-1645 Trondheim), som bl.a. ble mor til Inger Dorthea Petersdatter Brun (1654 Vestfold-1757 sst.), som ble gift med Ernst Friedrich friherre v. Zernichow (1640 Kbh.-1711 Stavern [Larvik]), major, kommandant i Stavern), sønn av oberst Christian Diderich Freiherr v. Czernichow (før 1655 i Tyskland-ca. 1700) og Ellen Frederiksdatter Budde (ca. 1629 Sør-Trøndelag-54 Helsingør) (<<også ~ Johann v. Rautenberg [Cothenius], også ~ Elisabeth Zimmermann>>), datter av Frederik Godslevssøn BUDDE til Ritzau og Tøllist – og Rødslet (1588 Børglum kloster-1650 Trondheim), statholder på Øsel (se https://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52523&tree=1) og Anne Axelsdatter Urup (1595 Vapnø slott-1674 Trondheim), som også hadde datteren Margrethe Budde ~ Werner v. Vietinghoff, hvis sønn var Frederik (Friedrich) lensbaron Vittinghoff kalt Scheel (for hvem Hans Scheel var fullmektig på – og ikke eier av – Scheelenborg): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof; se også det 1. vedlegget i litteraturlisten til genealogi «Burenius» under Buek:1840, det 13. NB, og også i litteraturlisten til genealogi «Conradi» under Friis-Petersen:1932, det 6. NB (hvor også gjengivelse av våpen i farger) hér: https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/! – Vel: Se NB 6 her ovenfor, hvorfra hér kan gjengis (mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Og Claus v. LEPEL (Grambow 1692-74 Santow), til Grambow, i hofftjeneste i Schwerin (!), 1649 hertugelig mecklenburgsk amtshøvedsmann til Santow/Grevesmühlen, var en sønn av Adam LEPEL (1559-1649), «erwirbt 1590 bis 1610 Grambow bei Schwerin und wird damit Lehnsmann in Mecklenburg», og Ilsabe v. Pressentin, en datter av Hartwig v. PRESSENTIN (mor: Else v. Lohe-Scharfsdorf!) og Elisabeth v. Moltke, datter av Baltzer v. MOLTKE til Toitenwinkel og Catarine Gans v. Putlitz! Og denne Adam v. LEPEL var en sønn av Claes Lepel (før 1526-før 1580) til Netzelkow, Sekeritz, Lütow, Rubkow og Bugow og (~ 1550) Sophie v. Hahn: «Mit dieser Heirat in eine der bedeutendsten Familien Mecklenburgs bereitet er den Weg nach Mecklenburg für seine Söhne.» Hun var en datter av Vicke (Claus) v. HAHN til Demerow og Anna v. Behr-Nustrow Joachimstochter! Og hun var også mor til Marie v. Behr ~ Klaus v. Horn, herre til Wahlendow; til Gerd v. Behr (1588-1637), herre til Bandelin og Schlagtow, pommersk landråd, som ble gift med Hedwig v. Behr av huset Semlow (mor: Hedwig v. Ribbeck); og til ovennevnte (i NB 5) Margarethe/Elisabeth v. BEHR, som ble gift 1. gang med Andreas v. Kahlden og 2. gang den 17. feb. 1624 med Erich v. Zuhm (1593-19. aug. 1644), hvis sønnedatter Diliane Elisabeth v. Kahlden (+ etter 1657) ble gift med Henning v. Platen (+ før 1657); og hvis datter, Anna v. Kahlden (+ 1673), ble gift 1. gang med Lucas Hagemeister(+ juni 1626) og 2. gang i 1628 med Peter v. Braun, panteherre til Lüttkevitz på Rügen, «Altermann des Gewandhauses in Stralsund»: se tabellene 16 og 29 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Braun_nr_2347! Se også spissartikkelen (hér: https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/) under NB 20A (innledningsvis) og JEVNFØR den dér omtalte genealogi: Elisabet Hieronymidatter SPRENGSMANN ~ Brand Klinckow(1599-1658) (se tabell 26 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström), rådsförvandt i Stralsund 1638 og gift 2. gang med Ilsabe Henriksdotter Hagemeister (+ 1669), datter av borgermester i Stralsund 1612 Henrik HAGEMEISTER (+ 1616) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Hagemeister) til Damitz, Krönewitz, Gr. u. Kl. Parow, Maktensdorf og Brandshagen (~ 1° Maria Bavermann) og 2. hustru (~ 1589) Catharina Schwarte (Schwarz, Swarte) (mor: Gesa Smiterlow): se tabell 2 hér:https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister!! Se også https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hagemeister_(Adelsgeschlecht)! Her innledes aktuelle stamtavle under «Stammfolge» med disse stamforeldre (kursivert skrift og fete typer ved A.S.): «Joachim von Hagemeister (* 1655 in Stralsund; † 1714 auf Wolmarshof Livland), Gründer der baltischen Linie. Er war vermählt 1692 mit Anna Catharina Wesseling († um 1720), Tochter des Schwed. Capitäns und Kriegscommissars Friedrich Wesseling (Wesselingk) a. Wolmarshof»!! Og se den SVENSKE stamtavlens tabell 5 for hvordan en datter av dette ektepar fikk etterkommere i denne adlede slekt etter (kursivert skrift og fete typer ved A.S.:) «Joakim Hagemeister, adlad von Hagemeister (se Tab. 4) till Nömküll, Oiso i Estland, f. 1655 i Stralsund, kom efter studier och resor ’som sekreterare till grefve Benkt Oxenstierna, hvilken skickade honom till Riga 1686, der han blef assessor i Öfverkonsistorium; assessor i Dorp[a]ts Hofrätt [se https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Dorpats_hovrätt] 1692; adlad s. å. den 18 November; † 1714 6/4 på Wolmarshof. Gift 1692 med Katarina von Wesselingk; dotter af kaptenen von Wesselingk till Wolmarshof» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kõo)!!+ Men da er tiden inne til å granske den svenske stamtavle enda grundigere, for den i tabell 16 omtalte Joakim Braun (<<hvis sønnesønns sønn var Hans Jacob Brun [1661-1739] [~ Mette Sophie Pultz født i 1697 på Kjølberg: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I57598&tree=2!]>>), var (fete typer og kursivert skrift ved A.S.:) «ålderman för Klädeshandlarne i Stralsund; fick 1588 af kejsar Rudolf d. 2:e jemte sin broder Baltzar och halfbroder Peter Braun samt syskonbarn Paul Braun förnyelse på sitt gamla adelskap och fick det vapen, som slägten ännu begagnar; …; + 1606•24/10. Gift med Gertrud Hagemeister; dotter af rådsförvandten i Stralsund Mathias Hagemeister och Gertrud Schwarte», som var født ca. 1546 i Stralsund (se https://www.geni.com/people/Gesa-Hagemeister/6000000017365573267)! Hun var en bror av Heinrich Hagemeister til Damitz (+ Stralsund 1616), borgermester i Stralsund (<<~ 1° Maria Baverman [+ 1583] og ~ 2° med Catharina Schwartze [+ Stralsund 1629]>>) og altså en datter av Mattias HAGEMEISTER (ca. 1520 Grimmen—87 Stralsund), rådsherre i Stralsund, og Gertrud (Gesa) Schwartze (ca. 1522 Stralsund-84 sst.), hvis mor var Catharina Wulf, en datter av Arend Wulf (1453-1508 Stralsund) og Geseke Schele (1460 Kiel-1543 Kiel): se https://www.geni.com/people/Geseke-Wulf/6000000138758810864)!! Se genealogi »Schele i Kiel»! (<<Og hennes sønn Heinrich Hagemeister til Damitz ble i sitt 2. ekteskap med Catharina Schwartze [mor: Gesa Smiterlow] far til borgermester Nicolaus Hagemeister til Parow, som i ekteskap med Maria Klinckow ble far til Joakim von Hagemeister, som i 1692 ble gift med kapteinsdatteren Katharina von Wesselingk av Wolmarshof: se tabellene 3 og 5 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Von_Hagemeister!>>) Og ovennevnte Mette Sophie v. PULTZ’ søster, Sophie Amalie v. Pultz til Kjølberg (1690 Kjølberg, Onsøy-1711 Elingaard), ble gift i 1797 i Rygaard herregård, Langaa, Gudme, Svendborg med Henrik Jørgen Huitfeldt til Elingård, Kjølberg og Sande (1674-1751), som 1691 hadde vært fenrik ved Smålenske Inf. Reg. i fransk tjeneste i Royal Danois, men var blitt såret ved Barcelonas beleiring 1697 osv.: se https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I2537&tree=2! – Nå er det videre av historisk interesse, at borgermester i Anklam 1536-46 Martin Braun var en sønn av Paul BRAUN (1397-1465), «köksmästare hos hertig Bogislaw d. 10:e af Pommern» og Anna Schultz og en bror av landrentenesteren hos hertug Bogislaw d. 10:e av Pommern Niklas Braun, som også var fyrstelig råd og kansler hos hertugene Georg d. 1:e og Barnim den 9:e samt domherre i Cammin og Stettin. Og denne borgermester Martin BRAUN ble gift med Elisabet(h) Johannesdatter Finck (Fink) (før 1480 Anklam-1540sst.), datter av Johann Fink (1464 Anklam, Mecklenburg-Vorpommern-), borgermester i Anklam 1436, og Gertrude Jacobsdatter Kannengeter (1456 Greifswald-1566 Anklam), som 2. gang ble gift med Arild Wincke (Vincke) (1465-), med hvem hun ble mor til Hans Arildsen Wincke (ca. 1490 Pommern-1542 København): se https://www.geni.com/people/Rådmann-Hans-Wincke/6000000007232565798! Datteren Anna Hansdatter Wincke (ca. 1520 Kbh.-etter 91 sst.) ble i ekteskap med Knut Pedersen Grüner (Kudsk) (ca. 1518 Svendborg-1569 Kbh.), slottsskriver og borgermester i Kbh., mor til bl.a. Boel Knudsdatter Grüner (Wincke) (ca. 1560 Kbh.-etter 91), som ble gift med Anders Hanssøn v. Platen (ca. 1560 [Rügen?]-ca. 1618 Bremerholm), materialskriver på Bremerholm, hvis datter, Karen Vincke (Andersdatter Plate) (ca. 1595 Sorø-1673 Kbh.), i et forhold til Ch. IV ble mor til bl.a. Hans Ulrik Gyldenløve (1615 Helsingør-45), som ble gift med Regitze Grubbe osv.: se https://www.geni.com/people/Karen-Vincke-Plade/6000000008528531241!! Og ovennevnte Gertrude Jacobsdatter KANNENGETERS datter av første ekteskap, Elis. FINK, ble mor bl.a. de to sønnene A) Paul Braun (1476-1554), kaptein på komturiet Nemerow i Mecklenburg, som ble gift med Emerentia von Kirchdorf, datter av Joakim v. KIRCHDORF til Grenzow og Nieköhr; og til B) Baltzar Braun (1491-1575) (se https://www.geni.com/people/Baltzar-von-Braun/6000000003852128631!) (~ 2° Anna Mellentin), som i sitt første ekteskap med Anna Grubbe (ca. 1520 Stralsund-1. feb. 1569) (<<neppe «Grübbe» som hun villedende kalles i den svenske tavle – da hun var en datter av rådsherren i Stralsund Peter GRUBBE [1490 Stralsund-1563] og Catharina Scheele [ca. 1490-]!!>>) ble far til ovennevnte Joakim (Joachim) v. Braun ~ Gertrud Hagemeister!! Hvis sønnesønns sønn, Hans Jacob Brun (1661-1739), tjenestegjorde sammen med Christian Gyldenløve i Flandern! Se derfor https://da.m.wikipedia.org/wiki/Juul! Og se DBL’s biografi ved Rockstroh over Frands Juul (oppført i nettleksikonet som «Frands») hér: https://biografiskleksikon.lex.dk/Frands! Hans mor synes altså å ha vært Elisabeth (altså »Lisbet») Nieldatter Krag (født i 1621!) (se https://www.geni.com/people/Af-Jylland-Elisabeth-Krag/6000000078350612985), en søster av Mogens Krag til Kaas: se https://www.geni.com/people/Mogens-Krag-af-Jylland-til-Kaas/6000000001504279331!! Om dette er blitt forsøkt skjult tidligere, er det ihvertfall ingen tvil om denne genealogi etter den nye stamtavle «Juul» i DAA:2000: se selveste Finn Holbek hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39495&tree=2, hvor forøvrig Frands Juul til Stårupgård og Frøstrup (ca. 1647 Neuenburg, Oldenburg-1732 Zetel, Friesland) er ganske grundig omtalt. Særlig interessant er det jo, at denne FETTER av offiseren Arendt, kommandanten Mogens og den tre ganger gifte Dorothea Krag (se genealogi «Krag» samt https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I6933&tree=2!) den 1. mars 1690 som oberst ble utnevnt av den franske kong Ludwig XIV til chef for kong William III’s (<<se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_III_av_England; se også https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-29450;jsessionid=C4E8CCB7A0F71DBD6E1D5BC02AF0C08B>>) felttog i Irland, hvilken styrke i 1692 ble kalt «Royal Danois» og skjenket til Christian Gyldenløve, under hvem Juul heretter fungerte som oberstløytnant og nestkommanderende! Se forøvrig A. Tuxens omtale av militærhistoriker K. C. Rockstroh: «Et dansk Korps’ Historie 1701 — 1709. I Italien 1701 — 3, i Ungarn 1704 — 9. Efter utrykte Kilder udarbejdet med Understøttelse af den Hjelmstjerne-Rosencroneske Stiftelse.» Kjøbenhavn (Gyldendalske Boghandel) 1895. (216 SS.) hér: https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54669/73790! Se endelig https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Joachim_Ernst_Scheel! Denne Joachim Ernst v. SCHEEL (1675-1707) var en yngre bror av gen.ltn. Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1738 Kbh.), om hvem C.F. Scheel skriver i «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3. [korrigerte!] utgave år 2011), s. 5.2: «I 1681 blir faren Voldmester og Inspektør ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn. / Før gutten fylte 15 år mistet han sin mor, og allerede 2 år efter – i august 1685 – døde faren. Hans Heinrich hadde da vært kongelig pasje og ble i 1684 Ingeniør-voluntør. I 1688 ble han underkonduktør, året efter konduktør ved Ingeniørene. / Så i årene 1690 til 1696 deltok Hans Heinrich som sekondløytnant i danske hjelpekorpsaksjoner i Irland og Flandern62 [Note 62: ’1690-96 havde han i auxiliærkorpset deltaget i krigen i Irland og Flandern iflg. [DBL]. Utgiveren vil ikke utelukke at dette kan være en feilaktig eller upresis påstand.’ Se altså også https://biografiskleksikon.lex.dk/H.H._Scheel! Her vises det under «Bibliografi» til bl.a. «K. C. Rockstroh: Et dansk korps’ hist., 1895 26 52f.» Men dén person som dér omtales, er den yngre broren Joachim Ernst Scheel, generalkvartermester i Christian Gyldenløves stab, DUELLANTEN‼️]. Wilhelm av Oranien var nettopp blitt kong William III [!] av England efter at katolske James II var flyktet til Frankrike 18. desember 1688. William ble også anerkjent av Skottland, mens det katolske Irland først bøyde seg for ham efter slaget ved Boyne i 1690 [se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Boyne]. William gjorde en traktat med Danmark om leie av tropper, en traktat som Christian V ratifiserte datert Colding den 30te september 1688. Dermed var det duket for Det danske auxiliairecorps i engelsk tjeneste fra 1689 til 1697.» Se https://en.m.wikipedia.org/wiki/Danish_Auxiliary_Corps_in_the_Williamite_War_in_Ireland! (Fortsettes.) Offiseren og militærhistoriker Knud Christian Rockstroh døde i 1942: se https://biografiskleksikon.lex.dk/K.C._Rockstroh! (Fortsettes.) Allerede i den 1. utgaven av DBL dukker opplysningen om H. H. Scheels deltagelse i det danske hjelpekorps opp: «Med de danske Hjælpetropper i engelsk Sold tog han Del i den pfalziske Krig 1690–97.» Se http://runeberg.org/dbl/15/0089.html, hvorfra følgende utsnitt er hentet:
Og her er biografen H. W. Harbou:
Så dukker ROCKSTROHS versjon opp i den 2. utgave av DBL: se s. 81f hér: http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_21_text.pdf! – Se også https://dkwiki.dk/OrdBog/Dansk_Biografisk_Leksikon! Her opplyses om de 3 utgaver (fete typer ved A.S.): «1. udgave: Dansk biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814, Udgivet af C. F. Bricka, 19 bd, Gyldendal, 1887-1905. / 2. udgave: Dansk biografisk leksikon, 2. udgave, 27 bind, Grundlagt af C. F. Bricka, Redigeret af Povl Engelstoft og Svend Dahl, Kbh. 1933-44. / 3. udgave: Dansk biografisk leksikon, 3. udgave, 16 bind, Grundlagt 1887 af C. F. Bricka, Redaktør Svend Cedergreen Bech, Kbhvn., 1979-84.» Og en viktig tilleggsopplysning (fete typer ved A.S.): «3. udgave har ikke overflødiggjort de tidligere udgaver, da der ved revisionerne er udeladt en del ældre artikler, som nu skønnedes at være af mindre interesse, mens talrige nyere personer er biograferet. I 3. udgave er artikler fra 2. udgave ajourført på baggrund af nyere forskning, og de vigtige litteraturhenvisninger til hver artikel er opdateret.» Men da synes ihvertfall jeg, at det er mere en tilsløring, enn en «oppdatering», når avdøde ROCKSTROHS opprinnelige litteraturhenvisning «Et dansk Korps’ Historie (1701 —1709), 1895, S. 26, 52 f» blir frarøvet denne megetsigende, ja, kronologisk klargjørende parentes «(1701 — 1709)» i den «oppdaterte», 3. utgaves henvisning: «K. C. Rockstroh: Et dansk korps’ hist., 1895 26 52f»!! Men uansett – eller i begge tilfeller – er det jo merkelig dette, at Rockstroh i en biografi over Hans Heinrich Scheel refererer til sin egen bok på to steder, som begge handler om Joachim Ernst Scheel, broren til den biograferte, og i og med at duellen med Rantzau var det vesentlige i bokens skildring av duellanten Joachim Ernst Scheel på s. 52 (<<på s. 26 listes opp medlemmene av gen.ltn. Gyldenløves stab, hvorav »1 Over-Kvartermester, S c h e e l» – og som det presiseres i navneregisteret på s. 215: «Scheel, J. E., Genkvartm. Løjtn. 26. 52»>>), kan jeg heller ikke få meg til å tro, at den profesjonelle, innsiktsfulle og dyktige militærhistoriker skulle kunne ha «forvekslet» skandale med suksess, eller blandet sammen de to brødres vidt forskjellige karrierer! – I DBL-artikkelen om K. C. Rockstroh (1860-1942) står det (fete typer ved A.S.): «På hans forslag udarbejdedes ved arkivet i det væsentlige af R. selv en række grundlæggende oversigter vedrørende hærens organisation gennem tiderne, garnisonering og lignende, og som successivt optoges i Haandbog for Hæren 1920–29. I denne periode udførte R. tillige et omfattende pionerarbejde gennem sit medarbejderskab ved 2. udgave af Dansk biografisk Leksikon og Dansk biografisk Haandleksikon. R. afgik som hærarkivar 1930.» (Bjerg, Hans Christian; Engelstoft, Povl: K.C. Rockstroh i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 29. januar 2022 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/K.C._Rockstroh.) Altså var han som pensjonist neppe fortsatt tilknyttet DBL; eller jeg tror, at han kan ha etterlatt seg et ferdig manuskript om Scheel, kanskje med notater om den benyttede litteratur? Ja, han kan også ha vært fullt ut ansvarlig for den nevnte litteraturhenvisning, for han skriver jo noe mere, enn allerede sitert! Nemlig (fete typer ved A.S.): «1690—96 havde han i Auxiliærkorpset deltaget i Krigen i Irland og Flandern [sic!], og 1696—1701 var han Lærer i Fortifikation ved det ridderlige Akademi i Kbh.; 1701 fik han Kompagni i Landeværnet, men fulgte en kort Tid med Korpset i kejserlig Tjeneste i Italien, …»!
Så er jo ROCKSTROHS litteraturhenvisning allikevel berettiget – i den forstand, at den viser til en bok, som handler om Mantua i Italia og korpsets tilstedeværelse dér. Skjønt stadig er det uforklarlig med de to SIDE-henvisningene – i forhold til Hans Heinrich Scheel! Og det senere parentes-røveri: hvorfor? I den 1. utgaven av DBL er det altså Frederik Hans Walter Harbou (<<se https://da.m.wikipedia.org/wiki/H.W._Harbou; se også https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I94673&tree=2>>) som skriver om H. H. Scheel, og som allerede nevnt (og vist) her ovenfor, er det hán som først hevder: «Med de danske Hjælpetropper i engelsk Sold tog han Del i den pfalziske Krig 1690–97.» Men denne deltagelse dokumenteres, så vidt jeg selv har kunnet se, ikke på et éneste sted i ROCKSTROHS skrifter om denne krig!! Men hele denne artikkel har man altså funnet det best å erstatte eller skifte ut i 2. utgave av DBL med ROCKSTROHS nye biografi. Og i 3. utgave har man endog effektivt forkludret denne aktuelle henvisning, så det slett ikke, som før, springer leseren rett inn i blikket, at denne bok vedrører hjelpekorpsets historie i tidsrommet 1701-09!! (Fortsettes.)
•••#NB 11A: Interessant er det også at flere tråder fra tidligere NB’er på denne nettside kan knyttes sammen med genealogi i NB 11, hvor nemlig ovennevnte Paul BRAUN og hustru Emerentia født von KIRCHDORFS sønn, Paul Braun adlet von Braun (+ 1632), som »fick 1588 af af kejsar Rudolf d. 2:e jemte sina syskonbarn Baltzar, Joakim och Peter Braun sitt adelskap förnyadt för sig och sina äkta afkomlingar med det vapen, som slägten ännu för», ble gift med Barbara Joakimsdatter Preutz, hvis sønn, Joachim von Braun (+ 1659), kammersekretær i Stralsund 1623, «rådsförvandt derst. 1635, stadens deputerad till fredsverket i Osnabrück 1645», ble gift med Katarina Melkersdotter Preutz, hvis nesteldste sønn, Joakim v. Braun (1631-1686), skal trekkes frem her: se https://www.geni.com/people/Joachim-von-Braun/6000000020745952040! Han var også kammersekretær i Stralsund, og i 1657 ble han gift Margareta Klinckow (26. nov. 1640-1711), datter av Martin KLINCKOW til Steinhagen (1613 Stralsund-61) (mor: Maria Andreæ) og (~ 1637) Maria von Scheven (+ 15. mars 1676): se tabell 5 hér: https://www.adelsvapen.com/genealogi/Klinckowström! Og Margareta KLINCKOWS yngre bror, Johan Klinckow (1642-1702), ble adlet 1678 Klinckowenström, og han skrev seg til Steinhagen, Seemühl, Moisal og Pennijn i Pommern: se https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/11596. Se også https://www.geni.com/people/Johan-Klinckowström/6000000019766507126! I sitt første ekteskap av 1671 med Barbara v. Jäger (1652-78) (<<datter av regjeringsråd i Pommern Johan JÄGER adlet Jäger og Gertrud Wülfrath: se !!>>) ble han far til bl.a. A) Katarina Gertrud v. Klinckowström (1642-), som ble gift 1. gang med assessor «Frans» von Chemnitz (se tabell hér !) i dennes 2. ekteskap; og 2. gang ble hun gift med rittmester Adolf Fredrik Dessin. Og til B) Berhard Kristofer Klinckowenström (+ 1754 på Steinhagen), oberst i hannoveransk tjeneste og kommandant i Lüneburg, som ble gift i 1722 med Helena Barbara Elisabet von Greiffenheim (1705-), datter av landshøvdingen Joakim Vibling adlet Gripenhem, «serdermera» Greiffenheim (se tabell hér ) og 1. hustru Barbro von der Püttern. Deres nestyngste sønn (av 14 barn), Karl Frederik Klinckowenström (1738-1816), ble prøyssisk greve (1798) von Klinckowström og generalløytnant, som ble gift med Lovisa Charlotte von Korf, hvis eldste sønn, grev Fredrik Henrik Vilhelm Alexander von Klinckowström til Sehmen (1775-1856), ble gift 1. gang med grevinnen Henrietta Fredrika Karolina zu Eulenburg (1777-1823), datter av grev Ernst Kristofer zu EULENBURG (~ 2° 1834 med Karolina v. Knobloch [1792-]) og 1. hustru Katarina Margareta Hedvig von der Groben: Se først under overskriften «Geschichte», så under «Ostpreußische Linie» hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eulenburg_(Adelsgeschlecht)! Og deres eldste datter, Lovisa (prøyssisk) grevinne von Klinckowström (1800-57) ble i 1821 gift med «grefve Gustaf Didrik» von Schlieben til Sanditten (1800-74) (se https://www.geni.com/people/Gustav-Dietrich-von-Schlieben/6000000032603390103!); og den yngste datteren, Hedvig grevinne v. Klinckowström til Sehmen (1816-), ble i 1834 gift med landråd, friherre Gustaf Wrangel til Waldburg i Preussen (1807-59), sønn av August Friedrich Ludwig friherre v. Wrangel (1774 Pollnow-1851 Berlin), prøyssisk gen.ltn., og (~ 1801) Karoline Sophie Henriette grevinne Truchseß von Waldburg (1777-1816), fraskilt grevinne v. Kameke: se https://iaekm.org/wiki/August_Friedrich_Ludwig_Freiherr_von_Wrangel! Dessuten ble Lovisa Charlotta v. KORF mor til den prøyssiske greve Karl Frederik Ludwig von Klinckowström til Korcklach og Assaunen (1789-1844), som ble gift med grevinnen Lovisa Ernstina Augusta v. Blumenthal (1776-1829) (se https://www.geni.com/people/Gräfin-Luise-Ernestine-Auguste-von-Klinckowström/6000000077187694466) (~ 1° Georg Adam V Graf v. Schlieben [1760-1817]: se nedenfor snart!!), hvis eldste sønn, grev Karl Fredrik Ludvig Caesar von Klinckowström til Neuendorf (1811-36), ble gift i 1835 med grevinne Malvina Hermina Evelina v. Dohna-Schlodien (1814-) i hennes 1. ekteskap, datter av riksborggreven Kristofer Adolf von DOHNA-SCHLODIEN og friherreinnen Julia Amalia von Vietinghoff genannt Scheel «von Schellenberg» (<<vel en «privat tilføyelse» i den svenske stamtavle: se nemlig https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I522676&tree=1!!>>) samt gift 2. gang i 1844 med grev Ludvig Botho zu Eulenburg (1811-67)!! Og ovennevnte Georg Adam V Graf v. SCHLIEBEN var en sønn av Georg Albert IV Graf v. Schlieben (mor: grevinnen Katharina Dorothea Elisabeth Finck v. Finckenstein!!) og Katharina Elisabeth v. der Marwitz! Og denne grevinne K.D. Elis. FINCK v. FINCENSTEIN, som var en datter av Albrecht Christoph Graf Finck v. Finckenstein (1662-1730) og Arnoldina Charlotte v. Creutzen (1673-1749) (hvis far og dennes barn med ektefeller: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Friedrich_von_Creytzen!), var en søster av grev Wilhelm Albrecht Finck v. Finckenstein (1705-[52]), som var gift med Hedwig Elisabeth v. Rippen (1714-52), datter av Friedrich Wilhelm v. RIPPEN og NN og mor til Amalie grevinne Finck v. Finckenstein (1737 Raudnitz-1765 Lauck) (se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I552254&tree=1), som ble gift med Christoph Belgicus Burggraf und Graf zu Dohna-Lauck (1715-73) (mor: Frede Marie Gräfin zu Dohna-Schlodien: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I552256&tree=1!), som 2. gang ble gift med prinsesse Sophie Luise v. Schönaich-Carolath (1728-78): se NB 11B!! Og Amalie grevinne FINCK v. FINCKENSTEINS datter, Wilhelmine Luise Ernestine borggrevinne og grevinne von Dohna-Lauck (1761 Berlin-1827 Schlodien), ble gift i 1781 i Lauck med borggreve og greve Karl Ludwig Alexander v. Dohna-Schlodien (1761 Schlodien-1838 sst.), hvis sønn var den ovennevnte »Kristofer Adolf» altså borggreve og greve Christoph Adolph til Dohna-Schlodien (1786-1843), som ble gift i 1810 med Juliane Amalie v. Vietinghoff kalt Scheel (1787-1865)!! Og ovennevnte borggreve Christoph Belgicus DOHNA-LAUCKS far, Adolph Christoph zu Dohna-Lauck (1683-1736) (~ Frede-Marie zu Dohna-Schlodien), var en sønn av Christoph Friedrich Burggraf zu Dohna-Lauck (1652-1734) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christoph_Friedrich_zu_Dohna-Lauck) og (~ 1677) 1. hustru Johanna Elisabeth zur Lippe-Detmold (1653-90)! (<<Denne ovennevnte Burggraf und Graf Adolph Christoph zu Dohna-Lauck [1683–1736], som ble gift i 1714 med Frede-Marie zu Dohna-Schlodien [1695–1772], var altså en helbror av Johanna Sophia zu Dohna-Lauck [1682–1735], som ble gift i 1725 med Burggraf und Graf Alexander zu Dohna-Schlobitten [1661–1728], freier Standesherr zu Wartenberg, kurbrandenburgisch-preußischer Generalfeldmarschall und Diplomat! Han var en sønn av Alexander zu DOHNA-SCHLOBITTEN [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Alexander_zu_Dohna-Schlobitten_(1661–1728)], som atter var en sønn av den under NB [kommer] omtalte FRIEDRICH von DOHNA [1621-88]: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Dohna!! «Er entstammte dem Adelsgeschlecht Dohna aus der Vianischen Linie. Sein Vater war Christoph von Dohna. Die Mutter war Ursula von Solms-Braunfels. Dadurch war Amalie von Orange eine Tante. Damit bestand eine familiäre Beziehung zur Familie der Statthalter der Niederlande. Brüder waren Christian Albrecht von Dohna und Christoph gen. Delphicus von Dohna. Er selbst heiratete 1656 Espérance eine Tochter von Jean du Puy de Montbrun, Comte de Ferrassières et de Pont-de-Vesle.»>>)
•••#NB 11B: Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schoenaich-Carolath! (Fortsettes.) Da kan det ved siden av denne tillagte tekst merket med rød stjerne, gjøres følgende tilføyelse: Georg Friedrich Freiherr v. Creutzen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Georg_Friedrich_von_Creytzen) ble gift i 1663 med Eleonore (som hun også het) Elis. Dor. de la Cave, hvis A) sønn, Graf Wilhelm Albrecht Finck v. Finckenstein (1705-[52]), ble gift med Hedwig Elisabeth v. Rippen (1714-52), datter av Friedrich Wilhelm v. RIPPEN og NN og mor til Amalie grevinne Finck v. Finckenstein (1737 Raudnitz-1765 Lauck), som ble gift med Christoph Belgicus Burggraf und Graf zu Dohna-Lauck (1714-73) (mor: Frede-Marie Gräfin zu Dohna-Schlodien: se https://geneagraphie.com/getperson.php?personID=I552256&tree=1!), som ble gift 2. gang med Sophie Luise prinsesse av Schönaich-Carolat (1728-78) (et annet ekteskap som ikke nevnes på GENEAGRAPHIE-nettsiden, men se nedenfor snart)! Men: Nå finnes det også opplysninger på nettet om en Friedrich Wilhelm v. RIPPEN til Gerlauken (+ CA. 1710), som var gift med Maria Barbara v. Tettau (også ~ Joachim v. Brumsen): se https://www.geni.com/people/Friedrich-Wilhelm-von-Rippen-auf-Gerlauken/6000000134898731978!! Så da er det vel store sjanser for at dette ektepar var Hedwig Elisabet v. Rippens foreldre, men da Hedwig Elis. ble født i 1714, må jo den eventuelle far ha dødd ca.1713/14!? Og i såfall ble hun oppkalt etter sin farmor, da nemlig Maria Barbara v. Tettau var en datter av Hans Dietrich von TETTAU (1636-90) (<<mor: Sophie Katharina v. Schlieben [1600-76], datter av Dietrich v. SCHLIEBEN og Sophie v.Kittlitz!>>) og Hedwig Sophie Freiin v. Howerbeck (+ 1715)! Og B) datteren Anna v. Creytzen (1685-1750), som ble gift i 1712 med grev Albrecht Ernst v. Schlieben (1689-1753) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Albrecht_Ernst_von_Schlieben), virkelig geheimeråd og «Kanzler im Königreich Preußen», prøyssisk statsminister: se følgende genealogiske oversikt «Reimers»:
Og ifølge NEUE FOLGE (nemlig), bind V, «Tafel 92. Die Fürsten zu Carolath-Beuthen, Grafen zu Schönaich», fremgår det, at ovennevnte prinsesse Sophie Loise var en datter av Hans Carl (7.XI.1741 preuss.) Fürst zu CAROLATH-BEUTHEN, Graf von Schönaich, Freiherr zu Beuthen (1689-1763) (<<mor: Ursula Marianne grevinne v. Redern av Mallmitz: jfr. her dog litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under [kommer]>>), som etterfulgte sin far som regjerende fyrste i 1700 (da faren døde), «preuss.WGStaats-und Kriegsminister» (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Carl_zu_Carolath-Beuthen), og (~ 1715) Amalie Bggfin. und Gfin. zu Dohna-Schlodien (1692-1761), datter av Graf Christoph zu DOHNA-SCHLODIEN til Schlodien og Frede Marie Gräfin zu Dohna-Vianen, og altså en søster av Ursula Anna Bggfin. und Gfin. zu Dohna-Schlodien, som ble gift med Friedrich Wilhelm II hertug av Holstein-Beck i dennes 2. ekteskap: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_II._(Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck)!! (Fortsettes!) Og Johann Georg prins av Schönaich-Carolath til Saabor og Mellendorf ble gift i 1907 med Hermine prinsesse Reuss (1887-1947) (<<hvis datter Henriette prinsesse Schönaich-Carolath ble gift i 1940 med Franz Josef prins av Preussen [~ 2° i 1946 med Luise Hartmann]!>>), som ble gift i 1922 med Wilhelm II tysk keiser og konge av Preussen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_II._(Deutsches_Reich)), enkemann etter Augusta Victoria prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1858-1921), som han hadde blitt gift med i Berlin i 1881!! – Og i New York ble Peter Michael de Scheel (<<av den danske linje av Hans Jacob SCHEEL til Frogners etterkommere: se genealogi «Scheel (Scheele)» og/eller den norske WIKIPEDIA-artikkelens slektstre, ref. q, hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel; se også https://www.geneagraphie.com/familychart.php?familyID=F318684&tree=1 [og se endelig https://m.wikidata.org/wiki/Q75298854 med lenke til «The Peerage person ID» https://www.thepeerage.com/p4716.htm#i47153]>>) gift med prinsesse Antoinette Reuss, det eldste barnet til prins Heinrich III REUSS (Breslau 1919-), dr. jur. og dr. biol. (<<og 1. hustru Franziska Freiin Mayr v. Melnhof, datter av Franz Freiherr MAYR v. MELNHOF [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mayr-Melnhof_(Familie)] og Maria prinsesse av Hohenlohe-Waldenburg-Schillingfürst v. Ratibor und Corvey: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hohenlohe_(Adelsgeschlecht)>>), sønn av prins Heinrich XXXIV Reuß (<<mor: Magdalene Gräfin zu Solms-Laubach, datter av kgl. prøyssisk gen.maj. Friedrich Gf. zu SOLMS-LAUBACH [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_zu_Solms-Laubach_(1833–1900)] og Marianne Gfin. zu Stolberg-Wernigerode>>) og (~ 1909) Sophie Renata Przssin. Reuß (Mauer ved Wien 1884-Gießen 1868), søster av Heinrich XXXIII Reuß zu Köstritz, som ble gift med prinsesse Victoria Margarete av Preußen (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_XXXIII._Reuß_zu_Köstritz!) og datter av general av kavalleriet, keiserens generaladjutant og keiserlig tysk sendemann i Wien, Heinrich VII prins Reuß (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_VII._Reuß_zu_Köstritz) og (~ 1876) Marie Alexandine prinsesse av Sachsen-Weimar-Eisenach – eller altså: Prinzessin Marie von Sachsen-Weimar-Eisenach (1849–1922), datter av storhertug Carl Alexander von Sachsen-Weimar-Eisenach! Denne siste lenke fører til en tysk Wikipedia-biografi over storhertugen, hvor det fremgår (fete typer ved A.S.): «In dieser revolutionären Zeit war Weimar der sichere Zufluchtshafen für verfolgte liberale Künstler. 1851 übernahm er das Protektorat über die Weimarer Freimaurerloge. Obwohl Carl Alexander mit Fanny Lewald und Hans Christian Andersen befreundet war, trat er im Ersten Deutsch-Dänischen Krieg als Erbgroßherzog 1849 unter der Paulskirchenverfassung in den Krieg gegen Dänemark zugunsten der Erwerbung Schleswig-Holsteins ein. Am 8. Juli 1853 wurde er Großherzog – mit verfassungsmäßigem Regierungsantritt an Goethes Geburtstag, dem 28. August 1853.» Og i den tyske Wikipedia-artikkel om prins Heinrich XXXIII REUSS (se atter https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_XXXIII._Reuß_zu_Köstritz) fremgår det (fete typer stadig ved A.S.): «Als Prinz Reuß die NSDAP verlassen musste, weil er bis in die Jahre 1931/32 Mitglied der Großen Landesloge der Freimaurer von Deutschland gewesen war, trat sein Antisemitismus deutlich hervor. Dieser Orden, dessen Ordensmeister Friedrich Leopold von Preußen gewesen war, habe „wohl als einzige bürgerliche Institution“ einen „scharfen Kampf“ gegen die „schleichende Ausbreitung des Judentums in Deutschland“ geführt.» Og: «Heinrich XXXIII. Prinz Reuß-Köstritz heiratete am 17. Mai 1913 im Neuen Palais in Potsdam Prinzessin Viktoria Margarete von Preußen (* 17. April 1890 in Potsdam; † 9. September 1923 im Jagdschloss Klein Glienicke), Tochter von Prinz Friedrich Leopold von Preußen und Prinzessin Louise Sophie von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg.» Og fra sistnevnte artikkel om prinsesse Louise Sophie av S.-H-S.-AUGUSTENBURG kan siteres følgende presisering av familieforholdene (fete typer ved A.S.): «Mit der Heirat ihrer Schwester Auguste Viktoria mit dem Prinzen Wilhelm von Preußen, dem späteren Kaiser Wilhelm II., 1881 rückte die herzogliche Familie unvermutet in das Interesse der Öffentlichkeit. Dies wurde noch verstärkt durch ihre Heirat mit dem Preußenprinzen Friedrich Leopold (1865–1931), einem Cousin des Kaisers aus der Glienicker Linie. Die Trauung fand am 24. Juni 1889 in Berlin statt.» Og ovennevnte Heinrich VII prins REUSS (~ 1876 Marie prinsesse av SACHSEN-WEIMAR-EISENACH) var en halvbror av Heinrich XII prins Reuß 1866 til Stonsdorf (1829 Dresden-66 Bad Liebenstein) (se under kapittelet «Grafen und (seit 1806) Fürsten Reuß zu Köstritz — Prinzen und Prinzessinnen Reuß» (ca. halvveis ned stamtavlen dér) hér: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_des_Hauses_Reuß), som i 1858 ble gift i Pless med Anna grevinne v. Hochberg (Fürstenstein 1839-Dresden 1916) (<<~ 2° i Fürstenstein i 1869 med sin avdøde manns yngre bror, den prøyssiske general av kavalleriet Heinrich XIII d. J. Pz. Reuß-Köstritz (Klipphausen 1830-Baschkow 1897), en datter av Hans Heinrich X Fürst v. Pless Graf v. Hochberg Freiherr v. Fürstenstein etc. (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Heinrich_X._Fürst_von_Pless) (~ 2 ° sin første hustrus søster, Adelheid v. Stechow, som 1. gang hadde vært gift med Ernst Karl v. der Decken!) og 1. hustru Ida v. Stechow (mor: Karoline Freiin v. d. Reck!), som også var mor til komponisten, grev Bolko v. Hochberg til Rohnstock (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Bolko_von_Hochberg), som ble gift med Eleonore prinsesse av Schönaich-Carolath (se nedenfor snart), og hvis sønnesønn, Konrad Graf v. Hochberg Freiherr zu Fürstenstein (mor: Eleonore borggrevinne og grevinne til Dohna-Schlobitten!), ble gift i 1943 med Eleonore v. Czettritz u. Neuhaus, hvis sønn, Michael Graf v. Hochberg (sehttps://www.angelfire.com/realm/gotha/gotha/hochberg.html ), ble gift med Maria prinsesse av Hannover (mor: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ortrud_av_Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg!), hvis bror, prins Ernst August av Hannover, hertug av Braunschweig-Lüneburg (se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ernst_August_V_av_Hannover), ble gift 1. gang i 1981 med Chantal Hochuli og 2. gang i 1999 med prinsesse Caroline av Monaco: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Caroline_von_Hannover! – Og de to halvrødres far var Heinrich XLIV 1817 Prinz REUSS zu Köstritz Graf und Herr von Plauen zu Trebschen etc. (se https://www.geni.com/people/Heinrich-XLlV-Reuß-zu-Köstritz/6000000014257035656), som 1. gang ble gift i 1783 med Wilhelmine Freiin v. Geuder gen. Rabensteiner og 2. gang i 1792 med Leopoldine Riedesel Freiin zu Eisenbach (<< hvis mor var F. C. L. v. Massow: se https://www.geni.com/people/Friederike-Charlotte-Louise-Freifrau-Riedesel-zu-Eisenbach/6000000014535321202>>) Og nesteldste sønn av 1. ekteskap var Heinrich LXIII Prinz REUSS zu Trebschen, Klipphausen, Langburkersdorf und Stonsdorf (1786 Berlin-Klipphausen 1841) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_LXIII._Reuß_zu_Köstritz), som altså var gift to ganger – med to søstre, grevinner v. Stolberg-Wernigerode! Hans yngste sønn av 1. ekteskap, Heinrich X, døde ugift og dessverre bare 20 år gammel. Men den nestyngste sønnen var den ovennevnte Heinrich VII prins REUSS, som ble gift i 1876 med prinsesse Marie Alexandrine av Sachsen-Weimar-Eisenach; og så var det de 3 eldste barna av dette 1. ekteskap: 1) prinsesse Johanna Reuß (1800 Dresden-78 Saabor), som ble gift i 1843 med prins Ferdinand av Schönaich-Carolath til Saabor og Mellendorf (1818-95); 2) Heinrich IV 1878 Fürst Reuß zu Köstritz (1821 Dresden-94 Ernstbrunn), prøyssisk general av kavalleriet, som ble gift i Greiz i 1854 med Luise Karoline prinsesse Reuß (1822 Greiz-75 Ernstbrunn), enke etter Edward prins av Sachsen-Altenburg og datter av Heinrich XIX 1817 Fürst REUSS, hvis brorsønnedatter prinsesse Hermine Reuß (som enke etter den i 1920 avdøde Johann Georg prins av Schönaich-Carolath) ~ 2° keiser Wilhelm II av Tyskland og hvis farfar Heinrich XI Fürst REUSS Graf und Herr v. Plauen (1722 Greiz-1800 sst.) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_XI._(Reuß-Greiz)), keiserlig råd, »1800 Ältester des Gesamthauses», inviterte Bendix Ferdinand Scheel til seg, som så reiste til ham i Leipzig (<<se genealogi «Scheel (Scheele)»; han var faren til den senere danske utenriksminister Ludwig Nicolaus Scheele: se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nicolaus_Scheele>>); og 3) Auguste prinsesse Reuß (Klipphausen 1822-Schwerin 1862), som i 1849 ble gift med Friedrich Franz II storhertug av Mecklenburg-Schwerin, hvis sønnedatter, Alexandrine Auguste prinsesse av Mecklenburg-Schwerin (mor: Anastasia M. storfyrstinne av Russland!), ble gift i 1898 med kong Christian X av Danmark (som forøvrig godkjente slekten Scheels naturalisasjonssøknad): se https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_X_av_Danmark! Kongens portrett (se https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Christian_X_of_Denmark_circa_1915.jpg#mw-jump-to-license) sees hér:
Og ovennevnte prins Ferdinand av SCHÖNAICH-CAROLATH fikk med Johanne prinsesse Reuß 7 barn, hvorav 3 giftet seg: 1) Georg prins av Schönaich-Carolath (1846-1910) til Saabor og Mellendorf, som ble gift i 1872 med Wanda prinsesse av Carolath-Beuthen (1849-1925) (om hvem flere opplysninger her nedenfor – etter den genealogiske oversikt «Reimers» B8, den tredje og siste [nederste] av de tre oversiktene, som følger snart), hvis svigerdatter Hermine prinsesse Reuß ble keiserinne i sitt annet ekteskap; 2) den ovenfor omtalte Eleonore prinsesse av Schönaich-Carolath ~ med komponisten Bolko Graf v. Hochberg; og 3) Hans Heinrich prins v. Schönaich-Carolath (1849-1910) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schoenaich-Carolath#Stammliste_(Fürstenhaus_Schoenaich-Carolath)), som i 1884 ble gift med Helene prinsesse von Leutenberg (se https://www.geni.com/people/Helene-Prinzessin-von-Leutenberg/6000000016380549632) (1860-1937), datter av fyrst Friedrich Günther v. Schwarsburg-Rudolstadt og mor til to barn, hvorav datteren, prinsesse Mechtildis av Schönaich-Carolath (5. nov. 1884), ble gift den 31. august 1923 med grev Angus Karl Kontstatin (von) Douglas: se https://www.geni.com/people/Graf-Angus-von-Douglas/6000000013300177056! Han hadde 1. gang vært gift fra 1898 med Margarethe Anna Agnes (Aga) v. Enckevort (1878 Albrechtsdorf, Pommern-1938), men hun må nok ha blitt skilt fra ham (?), da hun ble gift 2. gang med Hugo v. Rosenberg (1875 Hannover-19. okt. 1944 Berlin), hvis mor forøvrig var Johanna v. der Marwitz (1739 Urnswalde-)! Og denne «Graf von» Douglas var en sønn av grev Hugo Sholto Oskar Georg (v.) DOUGLAS (1837 Aschersleben-1912 Berlin) og (~ 1865) Jenny Amalie Reisner (1841 Gottesgnaden-1813 Berlin): se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hugo_Sholto_Oskar_Georg_von_Douglas! Og den TYSKE grevens far var Georg Gustav DOUGLAS (1798-1877), gruvebesitter og borgermester i Aschersleben, politiker, som var gift med Antonie Milda Renate Störig (1811-67), en prestedatter fra Magdeburg, grevens mor: se https://www.geni.com/people/Georg-Gustav-Douglas/6000000013238742291! Denne borgermester i Aschersleben hadde en bror, Georg Eduard Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.) (se https://www.geni.com/people/Georg-Eduard-Douglas/6000000013238658012!), gruveeier og justiskommissær, som var gift med Pauline Charlotte Karoline Victorie v. der Marwitz (1821-89 Aschersleben), som bl.a. ble svigermor til Friedrich Heinrich Ahrendts (1820-97) (~ 1° Elise v. Möllendorf [+ 1857]), pastor, som hadde vært konfirmasjonslærer for sin senere hustru (~ ca. 1858) Marie Johanne Gertrud Douglas (1841-1918), og dette ektepar fikk flere barn, bl.a. tre døtre, som ble gift med norske Harald Olaf Carl Hovind og to brødre Smith i Tvedestrand: Se genealogi «Butenschøn» med DOUGLAS/SMITH av Tvedestrand óg SMITH av Arendal-genealogi i det andre vedlegget hér: https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/ !! Disse 3 døtre hadde også en søster Phoebe Catharina Barbara Ahrendts (se https://www.geni.com/people/Phoebe-Catharina-Barbara-Ahrendts/6000000013195542529),som ble gift med Herman Woldemar Waldow v. Wahl og grev Arnd Carl Julius Joseph von SCHIMMELMANN (1866 Stormarn-1930 Berlin) (mor: Elise Clementine Starke), som var en sønnesønn av Joseph Friedrich Carl lensgreve Schimmelmann (og komtesse Fanny Blücher af Altona, datter av Conrad Daniel Graf v. BLÜCHER-ALTONA og Manone d’Abbesté: se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Daniel_von_Blücher-Altona!), sønnesønn av grev Heinrich Carl v. Schimmelmann, herre til Ahrensburg og WANDSBEK og Caroline Tugendreich v. Friedeborn og SØNN av Friedrich Joseph lensgreve Schimmelmann (1754 Dresden-1800 Stormarn) og Ernestine Frederikke Agnes Wendela Charlotte Amalie de Ahlefeldt (1753 Eckernförde-96 Hamburg), datter av Hans Heinrich v. Ahlefeldt (mor: Meta Kielman v. Kielmansegg!) og Frederikke Marsilia Krag af Jylland, datter av Mogens KRAG og Anna Dorothea v. Massow!! De to brødrene DOUGLAS hadde også tre søstre – 1) Renate Douglas (1809 Aschersleben-91 Merseburg) ~ Karl Friedrich Wilhelm Heinrich v. Brandenstein (1799 Zöschen-1855 Merseburg); 2) Maria Douglas ~ NN Günther; og 3) Louise Douglas ~ NN Randil – og hele denne søskenflokk var sønnesønns sønnebarn (tippoldebarn) av Wilhelm Douglas, 5th Laird of Arkland, og Marie Nietzbeth: se https://www.geni.com/people/William-Douglas-5th-Laird-of-Arkland/6000000015192246515! Se også: https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Smith_(fra_Tvedestrand)_(slekt); og se H.R. Hiorth-Lorentzen: «Byskriver i Rudkøbing Johan Frederik Schroeter’s samlede Descendens» (Haderslev 1878)! Denne opprinnelig danske slekt SMITHS (se https://www.geni.com/people/Herman-Smith/6000000003122194929) første medlemmer i Tvedestrand er dog omtalt grundigst i det 1. vedlegget (se https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/) i litteraturlisten til genealogi «Aall» under Kjelstrup:1995, altså (og gjengitt hér mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn): +Kjelstrup, Fritz: Artiklene «Møtet med Tvedestrand • Her er det ingen løytnanter, hverken husarer eller dragoner» og «Fra Harz over Tvedestrand til Haukeli», i: «Dengang på våre kanter 1995», Årbok Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, s. 21-24 og 25- (alle fete typer i de følgende sitater er ved A.S.): S. 25: «…min mormor, Elisabeth Ahrendts (1861-1924). / Hun var en prestedatter fra Harz i Tyskland og gift med middelskolebestyrer Harald Hovind (1851-1934) i Tvedestrand. De traff hverandre da han noen år var lærer ved en privatskole i nærheten.» S. 21: «Slektskapet med Douglasfamilien som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben, ga den store prestefamilien i Harz romsligere forhold enn den ellers ville hatt.» S. 22: «Hun kom til Tvedestrand i 1882. To år senere fulgte søsteren Gretchen etter. Hun ble Mads Henrik Smiths brud, og enda litt senere fulgte en tredje søster, gift med Jørgen Smith, bror av Mads Henrik. Alle tre bryllupene sto i Tyskland, i Niederløssnitz. Oldemor kom til Tvedestrand ved hver barnedåp i årene fremover, og dem ble det mange av. Det første barnebarnet ble døpt i vann fra elven Ilse i Harz. Den gang kom hun vinterstid og ble hentet av sin svigersønn Harald i slede fra Arendal… // Til bryllupet for Mads Henrik og Gretchen 22. sept. -84 hadde bestemor skrevet sang. Den henspilte på Smithe-skutene i havnebassenget…» S. 23: «Det var et minne om svunne dager da admiral prins Heinrich av Preussen kom på flåtebesøk til Arendal sommeren 1903 og sendte bud på bestemor. Hun kom om bord på visitt. Admiralen mintes hennes avdøde bror, som han hadde vært sammen med som kadett. … / I 1917 døde oldemor, Gertrud Ahrendts f. Douglas. Hun var enke nå, og hadde flyttet [s. 24:] til en av sine døtre Smith, på Hisøy.» – I samme årbok finnes en artikkel «Frithjof Hammersen – tysk major fra Furøya» av Øivind Bjorvatn: Se litteraturlisten til genealogi «Butenschøn». Se dessuten her nedenfor (i det 1. vedleggets genealogi «Aall») under Rørholt:1990, det 3. NB (også gjengitt på nærværende nettside under NB 11C her nedenfor!), hvor visse etterkommere av denne berømte skotske adelsfamilie DOUGLAS (som av trosgrunner bosatte seg i Aschersleben, la bort adelskapet, men fant et minefelt, ble rike og naturligvis atter ble opptatt i adelen, denne gang som tyske grever) omtales. Grev Hugo Sholto Oskar v. Douglas (1837 Aschersleben-1912 Berlin) var en sønn av George Gustav DOUGLAS (1798-1877), borgermester i Aschersleben (og Antonie Milda Renata Störig: se ovenfor!), hvis bror var Georg Eduard Douglas (1793 Aschersleben-1863 sst.), gruveeier og justiskommissær, som ble gift med Pauline Charlotte Caroline v. der Marwitz (1821-89) fra godset Grapow i Neumark i dagens Polen, datter av Heinrich Georg Christian Friedrich August v. der MARWITZ (1789 Grapow-1852 Elberfeld) og 2. hustru Johanna Sophie Ernestine Henriette v. der Goltz (født i tidsrommet 1790 til 92; + 1825). Deres datter, Marie Johanna Gertrud Douglas (1841-1918), ble så gift som 17-åring ca. 1858 med sin konfirmasjonslærer, den 38 år gamle pastoren Friedrich Heinrich Gottlieb Ahrendts (1820-97) (~ 1° Elise von Möllendorff [+ 1857]), en sønn av Leopold Friedrich Heinrich AHRENDTS (1785-1873) og Sophie Wilhelmine Karolina Reinicke (1797-1834), hvis mor var Friederike v. John (1804 Dessau-)!! Denne slekt v. JOHN(N) er det vanskelig å finne opplysninger om. Ifølge to danske Wikipedia-artikler var gesandten (sendemannen) Christian August v. Johnn (1668-1764), geheimeråd 1751 og ugift, en sønn av Christian Gottfried v. JOHNN (+ 1733!), visekansler ved regjeringen i Glückstadt, konferanseråd og i 1694 adlet av keiseren, som trådte ut av hæren i 1705 som rittmester og gikk over i den diplomatiske tjeneste; 1728 ble han legasjonssekretær i Berlin og 1731 resident samme sted; og 1732 fikk han tittelen justisråd og ble 1733 resident ved det engelske hoff og 1737 gesandt i den nedersaksiske krets. Men da han døde i 1733, kan han ikke være – slik jeg antar på den genealogiske oversikt «Reimers B7» – identisk med den NN v. John, kgl. dansk etatsråd, som i ekteskap med Anna Christine von Scheele av den pommerske slekt ble far til Sophia Juliana Christina Henriette Amoena v. Johnn (1736-1803), som i 1758 ble gift i Hamburg med sin fetter, Wilken Zacharias Barnekow til Dollahn (1730 Rygen-84) (mor: Kath. Magd. v. Scheele, Anna Christines søster!), fra hvem den stadig levende, yngre danske linje av slekten BARNEKOW nedstammer!! Men: Nå finnes det en avhandling jeg først er blitt kjent med i sept. 2020: A. Barnekow: «Anteckningar om släkten Barnekow» (Eget Forlag, Stockholm 1908): se litteraturlisten til genealogi «Scheel (Scheele)», hvor det også finnes en lenke til en pdf-gjengivelse av hele denne interessante boken (samt lenker til de to nevnte Wikipedia-artiklene mm.); – og her sies det uttrykkelig på s. 51, at Wilken Zacharias Barnekow var: «…; gift 1758 med Sophia Juliana von Johnn, [fete typer og kursivert skrift ved A.S.:] 1735-1803, dotter af etatsrådet, vice ståthållaren i Holstein, Christian Gottfried von Johnn och A. C. von Scheele, af Necklade»!! Så her råder ikke full overensstemmelse hva gjelder de personalhistoriske opplysninger, men selve Barnekow-granskeren er klar i sin tale om aktuelle farskap! – Kanskje ovennevnte Friederike v. John (1804 Dessau-) også nedstammet fra den danske etatsråd Christian Gottfried?+ Den genealogiske oversikt «Reimers» B7 må altså korrigeres i forhold til denne mulighet (og nevnte personalia) – eller sees i lys av denne (og da denne oversikt viser visse historisk interessante ekteskap REVENTLOW/SCHLESWIG-HOLSTEIN/PLÖN, følger her først den genealogiske oversikt «Reimers» B6, som viser sammenhengen med sistnevnte slekts aner v. KLENCKE/v. SCHELE:
Forøvrig kan på denne genealogiske oversikt «Reimers» B7 bemerkes høyt oppe til høyre Ulrich v. Dewitz (+ 1680) (se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dewitz_(Adelsgeschlecht)), 1675 kommandant på Kronborg (~ 1660/61 Magd. Sibylle Urne) ~ 2° i 1775 med Birgitte Elsebeth v. Hahn (+ 1692), som bodde sammen med sin kammerpike Magdalene Scheel antagelig helt fra 1680 (det året hun ble enke) til sin død i 1692 i Møntergården i Odense. Og for å vise sammenhengen med de i v. DEWITZ-artikkelen omtalte personer (se lenker dér!), følger her endelig den genealogiske oversikt «Reimers» B8:
– Tilbake til Wanda prinsesse av CAROLATH-BEUTHEN (1849-1925): Hun var en datter av Ludwig 1842 Fürst zu Carolath-Beuthen-Amtitz, Graf zu Schönaich (1811-62) (se https://www.geni.com/people/Ludwig-Ferdinand-Karl-Erdmann-von-Schoenaich-Carolath/6000000015550484909) (<<~ 1° 1849 Adelheid prinsesse av Schönaich-Carolath [1823-41], datter av Heinrich 1817 fyrste til Carolath-Beuthen [1783-1864], greve til Schönaich, 1832 til Amtitz og Mellendorf [se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_zu_Carolath-Beuthen] og dennes 1. hustru Adelheid Gräfin von Pappenheim [1797–1849], datter av grev Carl v. PAPPENHEIM og Lucie grevinne v. Hardenberg>>) og 2. hustru Wanda grevinne v. Henckel-Donnersmarck! Og Ludwigs første svigerfar var også hans farbror! Og denne Heinrich ble med sin 1. hustru Adelheid grevinne v. Pappenheim også far til Lucie prinsesse Carolath-Beuthen (Schönaich-Carolath), som ble gift i 1843 med Curt Ulrich Graf v. Haugwitz-Hardenberg-Reventlow: se https://www.geni.com/people/Curt-Ulrich-Heinrich-von-Haugwitz-Hardenberg-Reventlow-Graf/6000000011622742678!! Se https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haugwitz! Og fra denne tyske Wikipedia-artikkel om slekten Haugwitz kan siteres (fete typer ved A.S.): «Durch königlich dänische Resolution vom 1. Oktober 1885 wurde Graf Kurt von Haugwitz (1816–1888) in Anbetracht des Erbanspruchs seiner Frau Lucy geb. Prinzessin von Schönaich-Carolath (1822–1903) auf die mit dem Gut Krenkerup, Radsted Sogn auf Lolland verbundene dänische Lehnsgrafschaft Hardenberg-Reventlow (über ihre Großmutter Lucie von Hardenberg und ihre Mutter Adelheid von Carolath-Beuthen) für sich und seine Nachkommen unter dem Namen und gemehrten Wappen Haugwitz Hardenberg Reventlow in den dänischen Grafenstand aufgenommen.[5]» (Fortsettes.)
•••#NB 11C: Her følger – som vanlig satt mellom et par plusstegn istedenfor anførselstegn – en gjengivelse av – i det 1. tillegget – litteraturlisten til genealogi «Aall», det 2. og 3. NB (og ha da det foregående NB 11B in mente): +°°°#NB 2: Ovennevnte Helene Margrethe Birgitte Ramshardt var også mor til Helene Dorothea Høegh (1765 Hvaler-1801 Elverum), som i ekteskap med sogneprest til Elverum, Hans Gude (1754-1817), ble mor til Nicoline Christine GUDE (1793-1855), som i 1812 ble gift med Ole Olsen Øvergaard (1788-1835), eldste sønn og arving av storgården Gaarder, sønn av Ole Olsen ØVERGAARD (1763-1822) og (~ 1785) Kirsti Alme (1764 Alme-1810). Broren Hans Øvergaard (1795 Elverum-1840), offiser, stortingsmann og Elverums første ordfører, ble i 1829 gift med Minda Constance Sophie Malthe (1804 Skien-53), datter av byskriver Christopher MALTHE og Louise Alexandrine Aimée Vedastine le Normand de Bretteville (1773 Calvados-1862 Cha.), stuepike hos prinsesse Caroline Wilhelmine av Danmark. Deres sønn var høygradsfrimureren Alexander Bretteville Øvergaard (1836 Elverum-1923), generalmajor, sjef Trondhjemske brigade, som den 17. mars 1873 ble innviet i VII. grad i Den Norske Provinciallogen i Christiania, som i 1891 ble opphøyet til Den Norske Store Landsloge. 1896 ble han frimurer av XI. grad og fra 31. jan. til 13. des. 1916 var han Trondhjems Provincialloges første Provincialmester! Fru Minda ØVERGAARD hadde en søster, Johanne Vedastine Malthe (1799-1853), som ble gift med generalmajor Fr. Moltke Sørenssen (1800 Kbh.-81 Cha.), hvis datter, Antoinette Wilhelmine Vèdastine Aimee Sørenssen (1829-54), ble gift med Baldur Fridjof Nansen (1817 Egersund-85 Cha.) (~ 2° Adelaide Johanne Thekla baronesse Wedel Jarlsberg [1821-77], mor til den berømte polfarer(osv.) Fridtjof Nansen)! Og hvis sønn, Christian Malthe Sørenssen (1832 Cha.-1924 sst.), byskriver i Christiania byrett, også var høygradsfrimurer: 1882-99 var han Ordførende Mester i St. Johannes logen St. Olaus til den hvide Leopard samt 1913-17 den første O.M. i Den Norske Store Landsloge etter oppløsningen av unionen med Sverige! Han var gift med Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (1860 Cha.-1942 Asker), datter av Bertram DYBWAD og Elise Lange samt ~ 1° Johannes Michael Holmboe (1844 Tromsø-1918 sst.). – Ovennevnte Fr. MOLTKE SØRENSSEN var en sønn av Christian Sørenssen (1765 Kristiansand-1846 Våler) og Antonette Wilhelmine von Fangen (1774-1833) (mor: Karen Brochmann), hvis bror, Niels Berner Sørenssen (1774-1857), i ekteskap med Elisabeth Dorothea Weidemann (1787-1866) (mor: Maria Sommerfeldt) ble far til justisminister Aimar August Sørenssen (1823 Cha.-1908 Gipsund, Rygge). Han var gift med Else Petrine Paulsdatter Gudmundsen (1825-1911), hvis sønn, oberstløytnant Aimar Sørenssen (1865-1947 Horten), ble gift med Helga Koht (1872 Tromsø-1906 Cha.), den senere utenriksministers søster (!!), og hvis datter, Augusta SØRENSSEN, ble gift med Christian Wille (1846-1904), lege. °°°#NB 3: Ovennevnte Axel Collett (1880-1968) (~ 2° Valborg Marie OULIE HANSEN) og 1. hustru Lucie Trozelli Krefting (skilt i 1933) hadde 2 sønner og 3 døtre. Den eldste datteren, Märtha Cathrine (Cath) COLLETT (1916-), husker jeg fra min barndom, hun snakket svensk-norsk, var svært pen og gift med Trygve Kristen Peter Mustad (1914-73). Dette ektepar var venner av min far og mor, og MUSTAD var altså på fars alder, da Vilhelm Scheel var født bare året før ham, i 1913. Den mellomste datteren, Brita Lucie COLLETT (1917-98), var gift med dr. med. Bernhard Cathrinus Paus (1910-99), overlege og «Stormester og Høyeste Styrer» i Den Norske Frimurerorden fra 19. mai 1969–29. mai 1990 (han etterfulgte høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe [som dog døde så sent som i 1980; og heller ikke PAUS var såkalt «Stormester» til sin død]). Og den yngste datteren, Gurli Anne Marg. COLLETT (1818-2008), var gift med frimurersjefens kjødelige bror, Vilhelm (William) Christian Paus (1915-), som også hadde en søster, Inger Helvig ØDEGAARD PAUS (1909-94), som i 1937 ble gift med overrettssakfører Jens Christian Rogstad (1909-94) (mor: Anna Øgle). Deres foreldre var Nikolai Nissen Paus (1877-1956), som også var høygradsfrimurer – av XI. grad – og lege (kirurg), og (~ 1907) Sofie Amalie Brandt Ødegaard (1881-1951), datter av oberst og frimurer av XI. grad (han tilhørte Det Høye Råd) Vilhelm Christian Marius ØDEGAARD (1848-1938) og Inga Hedvig Holst (1853-1916), datter av trelasthandler, skipsreder og stortingsmann samt ordfører i Moss, Frederik Julius HOLST (1818–65). Obersten hadde også en datter, Caroline Dorothea Holst Ødegaard (1877 Moss-), som i 1907 ble gift med Lorentz Christian Eger (1875 Cha.-), hvis mor var Anna Marie Wessel-Berg. – Kirurgen Nissen PAUS var også direktør ved Vestfold Fylkessykehus og president i Norges Røde Kors, og han var«Stormesterens Stattholder», altså innehaver av dette tredje høyeste verv i det norske frimureri; og hans foreldre var Bernhard Cathrinus Pauss (1839-1907), eier av Nissens Pigeskole, og 2. hustri Anna Henriette (Jette) Wegner (1841 Frogner hovedgård-1918), hvis mor, Henriette Seyler(1805-75), var en ætling av slekten SCHELE I HAMBURG: Jfr. følgende lenker i forbindelse med Elisabeth Margarethe SCHEEL (1784-1806) (se genealogi «Scheel (Scheele)» og – først og fremst – Wikipedia-artikkelen «Scheel»), en datterav Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre, og (~ 1783 i Itzehoe) Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers: I 1805 ble hun gift med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836), 1806 kaptein, som var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14 og i 1822 ble oberstløytnant. Han var en sønn av Georg August GÖSSEL til Stubbe (1732-1800) (mor: Marg. Elis. von Laurence), hvis helsøster, Maria Christine von Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-), ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea freiin (baronesse) PECHLER v. LÖWENBACH (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie KORFEY [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich SPENER [SPEND] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend [!], som i 1676 ble gift med Nicolaus v. BRÜGGEMANN [gift 1. gang med Gisella HAUSMANN, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn, Johannes Amsinck , ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under Wikipedia-artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea baronesse Pechler v. Löwenbach gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester dér, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas SCHELE (1683-1751), 1733 borgermester, og ved 1. borgermester Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». ### – Skolemannen Pauss hadde 1. gang vært gift med Augusta Thoresen, dtr. av Hans THORESEN (fra Degrum i Enebakk) og Anna Ramstad, etter hvem en sønn av 2. ekteskap, industrilederen Augustin Thoresen Paus (1881-1945), ble oppkalt. Augusta Thoresens familie har nok ikke noe å gjøre med slekten Thoresen fra Tjømø: se genealogi «Butenschøn», og da særlig litteraturlisten under Mohr:1981 (en stamtavle Thoresen av Tjømø!) for å kunne se den genealogiske forbindelse mellom slektene Paus/Collett/Mustad/Hovind/Ahrendts/Smith (Smith av Tvedestrand) og Thoresen (Thoresen av Tjømø). – Og her kan dessuten bemerkes, at det nok må være av en viss betydning for forståelsen av SAMMENHENGEN MELLOM DEN FRIMURERISKE LEDELSE OG EN VISS SVENSK-TYSK ORIENTERING (som ennå ikke er utdypet tilstrekkelig, om enn også dette forhold berøres i genealogi «Butenschøn»; og se også stamtavlen i genealogi «Scheel (Scheele)» under Henrich Sigvard Scheel [1806-91], kommandant på Oscarsborg og ~ 2 x Vogt, det 1.-9. NB!) – OG KANSKJE OGSÅ MED SELVE ETTERRETNINGSVESENET UNDER KRIGEN, at Cath Colletts ektemann, T.K.P. MUSTAD, var en sønnesønn av Hans Mustad (1837-1918), fabrikkeier (fiskekroker), og Klara Laurense Marie Henriette Hovind (1848-71), hvis bror, Harald Olaf Carl Hovind (1851-1934), middelskolebestyrer i Tvedestrand, var gift med Anna Elisabeth Ahrendts (1861 Brumby, Harz i Sachsen-1924 Tvedestrand) (se her ovenfor under Kjelstrup:1995!), en prestedatter fra Harz (hvis mor, Maria Johanna Gertrud[e] Douglas [1841 Aschersleben-1918 Arendal], var av den Douglasfamilie, som eide de rike brunkull-leiene i Aschersleben), og derved besvogret med de to brødre SMITH (Smith av Tvedestrand): 1) skipsreder Mads Henrik Tybring Smith (1861–1920), også trelasthandler i Tvedestrand, som ble gift den 22. sept. 1884 i Niederlößnitz (Radebeul – nord for Dresden) med Minna Maria Margrethe (Gretchen) Ahrendts (1862 Brumby-1940 Arendal [som forresten er en lun havn p.g.a. de to utenforliggende øyene Hisøy og Tromøy]) (hvis datter Edle Smith ble gift med Ole Jacob Mørch); og 2) Jørgen Smith (1869 Tvedestrand-4. okt. 1939), tysk konsul i Arendal og skipsreder, som gikk konkurs, og som ble gift med Maria (Mäsche) Ahrendts (1872 Wernigerode, Sachsen-Anhalt-1958 Hisøy) (hvis datter Gjertrud Maria Eleonora [Lolla] Smith [1898 Risør-1973 Hisøy] ble gift med skipsreder Søren Brynjulf Sørensen [1886 Jomfruholmen, Hisøy-1972 Hisøy], hvis søsterAagot Sørensen [1887-1971] ble gift i 1903 med skipsreder Peter Dedekam [1874-1957], hvis datter Anna Sophie DEDEKAM [1913-] [som ble skilt i 1958] ble gift i 1938 med den senere forsvarsminister Jens Christian Hauge [1915-2006] i dennes 1. ekteskap [han ble 2. gang gift i 1958 med Liv Elisabeth Sjøberg født Grannes], leder av Milorg ved krigens avslutning, som Hjemmefrontens leder [og frimurer!] Paal BERG ville ha «med som sin nærmeste medarbeider da han skulle danne regjering etter frigjøringen. Men Berg møtte motbør og trakk seg raskt. Einar Gerhardsen tok over, og han bad Hauge være sekretær for ham i stedet, etter anbefaling fra arbeiderpartifolk som Hauge hadde fått et nært forhold til under krigen. De to fant hverandre.» Ifølge «Lange, Even. (2009, 13. februar). Jens Chr Hauge. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 19. mai 2019 fra https://nbl.snl.no/Jens__Hauge» [se Even Lange om Jens Christian Hauge]): Se atter genealogi «Butenschøn»; – og Kjelstrup:1995 her ovenfor. – Brødrene SMITHS eldre søster, Alexandra Nicoline Smith (1858-1930), ble gift i 1879 i Tvedestrand med grosserer Jakob Christian Wetlesen Prebensen (1851 Risør-1911), og deres farbror, skipsreder og skipsbygger Johan Andreas DEMANT SMITH (1836-1912), ble gift i Kristiansand i 1867 med Johanne Dorothea WIESE, født i Bergen i 1846 og senere svigermor til bl.a. Christian DØDERLEIN ANDRESEN BUTENSCHØN (1874-1939). Forøvrig hadde Jens Chr. HAUGES svigerfar, ovennevnte skipsreder Peter DEDEKAM, en eldre søster, Helene Agnethe Dedekam (1871-), som i 1897 ble gift med legen Christen Boe (1868-), sønn av overrettssakfører Carl Anton BOE (1837-92) (og Marie Christine Flørenæss [1840 Porsgrunn-1925]), hvis bror, Christian Theodor Boe (1838-1927), i ekteskap med Johanne Amalie Lund (1843 Arendal-1919) hadde flere barn, hvorav Helene BOE (1874 Hisøy-1857) ble gift i 1895 med Theodor Christian STOUD PLATOU (1857-1942), byråsjef i Finansdep. 1886, fylkesmann Buskerud 1902-28, hvis søster Louise Cathrine PLATOU ble gift med Fredrik Emil INGSTAD: se genealogiene«Scheel (Scheele)» – under Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-) – og «Butenschøn» – under Christian Døderlein Andresen Butenschøn (1874-1939), det 10. NB.+ Hertil kan det gjøres en rekke tilføyelser, men særlig interessant i forhold til NB 11B her ovenfor på nærværende nettside, er (fortsettes)!
•••#NB 11D: (Her kommer innledning.) Se http://www.eremit.dk/ebog/bkh/1/bkh1_10.html! Her følger et utsnitt fra s. 581 fra Carl BRUUNS bok om Kjøbenhavn (<<se http://www.eremit.dk/ebog/bkh/index.html; se også om Carl Alfred Bruuns egen familie hér: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9769&tree=2; og hans biografi i DBL hér: http://runeberg.org/dbl/3/0164.html>>), om Mikkel Vibe, som hadde vært «i Tjeneste hos Markus Hess (se Side 413)»:
Ja, om Markus Hess og Simon Surbæk finnes visse opplysninger på s. 413-15 hér: http://www.eremit.dk/ebog/bkh/1/bkh1_9.html! (Fortsettes.)
•••#NB 12: